Å be sammen med andre.


For noen år siden hadde mannen min Per og jeg behov for å snakke med noen. Kommunikasjon vår var blitt ganske dårlig. Det var kommet en avstand i mellom oss. Denne var kommet snikende, over tid. Vi hadde ikke prioritert tid med hverandre i stor nok grad, og dersom det oppsto konflikter var det lettere å utsette disse, enn å risikere en krangel. Vi ringte vår tidligere fastlege Arvid, som tilbyr parsamtaler. Arvid er en kristen mann, klok, direkte og med en god porsjon humor. Vi visste at vi ville få rikelig med utfordringer når vi ba han om hjelp. Og Arvid utfordret oss fra dag en. Han ga oss hjemmelekser hver uke. Som for eksempel: Hvilke møtepunkter har dere for fysiske, psykiske, sosiale og åndelige behov? Hvordan ønsker dere at dette skal være i fremtiden? En annen gang fikk vi i hjemmelekse å lese hele Ordspråkene fra det gamle testamentet, velge ut 10 skriftsteder og begrunne hvorfor vi hadde valgt akkurat disse. En tredje gang fikk vi i oppgave å skrive tre taler til vår egen begravelse, en fra ektefellen, en fra en av ungene våre og en fra en i menigheten. Det nyttet ikke lenger å feie noe under teppet. Arvid ga oss også i hjemmelekse å be høyt sammen. For meg var kanskje dette det aller mest utfordrende. Arvid sa: «People that pray together stay together.» Jeg syntes dette var veldig vanskelig, men siden jeg stoler på Arvid ønsket jeg å prøve likevel. De første gangene opplevdes dette som ganske kleint, for å beskrive det med ungdommen sine ord. Men, vi ga oss ikke. Etter hvert ble det mer og mer naturlig å be sammen. Vi merket at dette gjorde noe med forholdet vårt, og med nærheten og tilliten til hverandre.

Jesus sier: «Der to eller flere er samlet i mitt navn, er jeg midt i blant dere.» Kan man tolke det som at bønn er ekstra kraftfull når flere ber sammen?

Jeg har også andre arenaer hvor jeg ber sammen med andre. Noen ganger er jeg med i ei bønnegruppe som samles før gudstjenester og ber for dagen og andre aktuelle situasjoner. Der møter jeg andre kristne som inspirerer meg.

Jeg er også med i en Begjeng. Det vi si at vi er fire damer som møtes en gang i måneden hjemme hos hverandre. Vi starter med å spise et måltid sammen, mens vi snakker sammen om livene våre og ting vi er opptatt av. Kvelden avsluttes med ei bønnestund. Vi deler fra livet i trygghet om at det som blir sagt blir i gruppa, og legger alt fram for Gud med bønn om velsignelse og beskyttelse. Bønner for familiene våre, bygda, arbeidsplassene, menighetene og hele verdenssituasjonen.

Når man ber sammen med andre handler det ikke om å formulere seg best eller lengst. Det holder lenge å sette ord på det man har på hjertet. Og de gangene man ikke klarer å finne ord, vet Gud om det da også. En tanke eller et sukk kan også være en bønn.

Hvis du skulle bedt sammen med en annen person, hvem ville det vært?

Author: Stine Buxrud

Velkommen til denne bloggen! Våren 2019 delte jeg en del tekster her, under hovedoverskriften "Hverdagsbønn." Disse tekstene er også blitt til et hefte. I skrivende stund er vi kommet til påsken 2020, og jeg har skrevet noen nye tekster under en ny hovedoverskrift: "Hverdagsfred." De neste ukene vil bloggen oppdateres ukentlig med nye tekster. En gang i fremtiden ser jeg også for meg at jeg skal skrive tekster med hovedoverskriften "Hverdagsglede." Men, nå er det altså "Hverdagsfred" som gjelder. Jeg er blitt 49 år, og bor fortsatt på Åmot i Modum kommune. Gi meg gjerne en tilbakemelding på det jeg skriver på følgende mailadresse: stibux@online.no. Håper du kan ha glede og nytte av denne bloggen!