Jeg har jeg bodd et helt år i en ørken. Etter videregående reiste jeg et år til USA for å jobbe som aupair. Jeg bodde hos en svært hyggelig familie i Las Vegas. Las Vegas ligger i delstaten Nevada, som er USA sin tørreste delstat. 90 % av arealet er ørken. I den sørlige delen ligger Mojaveørkenen med Death Valley, hvor den høyeste temperaturen på jorden ble målt til hele 56,7 grader i 1913. Om sommeren er det ikke uvanlig med 49 grader i skyggen. Noen av oss aupairjentene ønsket å kjøre til Death Valley, og ble da anbefalt å gjøre dette før sommerheten tok til. Denne kunne ødelegge bildekkene, ble vi fortalt. Så godt utrustet med full tank og fulle vannflasker la vi i vei.
Jeg hadde også glede av ørkenen rundt byen med sine vakre fjell, med rideturer omgitt av kaktuser og fotturer til Red Rock. Klapperslangene, skorpionene og de giftige edderkoppene var det tryggest å ha på avstand, og det var godt å sette seg i bil med aircondition og trekke innomhus med rikelig tilgang til vann etter endt tur. Flere av Bibelens fortellinger er fra ørkenlandskap. Israelittene la ut på en 40 år lang vandring gjennom ørkenen da de flyktet fra Egypt. Og etter at Jesus ble døpt og hadde fastet i 40 dager, ble han fristet av den onde i ørkenen. Jesus brukte Bibeltekster til å beskytte seg mot den onde sine lokkende forslag. Ørkenen kan være et ensomt og ugjestmildt sted. Vann og mat er mangelvare og mye er utrygt og usikkert. Man er omgitt av farer og kjenner seg sårbar. Det er som datteren min sa på en skautur da hun var liten: «Denne veien er både langsom og tvilsom.»
Ørkenbildet kan også brukes som en metafor for ørkenlignende situasjoner i livet ellers. Det kan være krevende perioder, langvarig sykdom, savn, sorg, konflikter, venting, motgang og prøvelser, ensomhet og mangel på håp, mening, inspirasjon eller glede. Det er mange tekster om å vente i Bibelen. I Job 35,14 kan vi lese: «Selv når du sier at du ikke ser ham, ser han din sak. Bare vent på ham!» I Jakob 5,7 kan vi også lese: «Vær da tålmodige, søsken, til Herren kommer! En bonde må vente på den dyrebare grøden fra jorden og være tålmodig til både høstregnet og vårregnet har falt. Også dere må være tålmodige og gjøre hjertene sterke, for Herren kommer snart.»
Hva kan vi gjøre mens vi venter? I historien om Job kan vi lese hvordan noen av vennene hans kom for å være sammen med han. I Job 6,2 kan vi lese: «Å, om min uro kunne veies og legges i vektskålen med min sorg! For nå er de tyngre enn havets sand.» Vennene kom og satt sammen med Job i stillhet. Etter hvert forsøkte de også på både mer og mindre vellykkede måter å finne ord for anledningen. Det kan være vanskelig å vite hva vi skal si når noen står midt i ei krise. Det aller viktigste var kanskje at vennene til Job kom og var hos han i denne vanskelige tiden.
Smerte og venting er ikke noe nytt. Gamle tekster beskriver ofte situasjoner som vi kan kjenne oss igjen i. Slik lyder en velsignelse fra det 4. århundre:
Herren være foran deg for å vise deg den rette vei.
Herren være ved siden av deg for å lukke deg inn i sine armer og beskytte deg.
Herren være bak deg for å bevare deg fra menneskers ondskap.
Herren være under deg for å fange deg opp når du faller, og redde deg ut av snarene.
Herren være i deg for å trøste deg når du har det vondt.
Herren være over deg for å velsigne deg.
Henri J.M. Nouwen har skrevet om å vente med forventning. Hvis vi våger å håpe og tro at vi har noe godt i vente, kan det gjøre ventetiden mer overkommelig. I Jesaja 40,29 står det: «Han gir den trette kraft, og den som ikke har krefter gir han stor styrke. Gutter blir trette og slitne, unge menn snubler og faller. Men de som venter på Herren, får ny kraft, de løfter vingene som ørnen, de løper og blir ikke slitne, de går og blir ikke trette.» Det betyr ikke at vi som er kristne ikke vil møte utbrenthet, fortvilelse, sorg, depresjon og andre svært krevende situasjoner. Men det betyr at vi kan få håpe og tro at det kommer bedre tider. Om kraftløsheten er overveldende her og nå betyr det ikke at det vil være slik for alltid.
Når livet kjennes ut som en ørkenvandring, så er Gud også der i alt det vanskelige. Som det står skrevet i Apostlenes gjerninger 17,27: «Han er jo ikke langt borte fra en eneste av oss. For det er i ham vi lever, beveger oss og er til.»
Her kommer noen ventetips, som kan være kilder i tørketider:
Vær god mot deg selv! Gi kroppen det den trenger av næring, søvn og hvile.
Hold på døgnrytmen.
Takk ja dersom en venn vil komme på besøk.
Ta sjansen på å ta kontakt med noen du er glad i.
Sett ord på tanker og følelser. Snakk og skriv.
Be til Gud, si det som det er.
Ta en tur ut hver dag. Sørg for litt dagslys.
Rør på kroppen, gjerne til musikk.
Ta en prat med fastlegen din, og få noen gode råd.
Ring en døgnåpen hjelpetelefon, som Mental helse (116 123) eller Kirkens SOS (22 40 00 40) for å snakke litt. Jeg leste nylig at Kirkens SOS har opplevd økning i antall henvendelser, blant annet hvor folk ringer for å kunne starte dagen med å snakke med noen.
Les i Bibelen, og let etter Gud sine gode løfter.
Et eksempel på en slik tekst, finnes i Paulus` brev til Filipperne 4,6: «Vær ikke bekymret for noe! Men legg alt dere har på hjertet, fram for Gud. Be og kall på ham med takk. Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus.»
Hverdagsbønn, hverdagsfred og hverdagsglede. 