Fred, søvn og Den hellige ånd.

For en del år siden var jeg redd for å være aleine hjemme på natta. Dette førte til at jeg sov lite når Per var på tur og sov borte. En dag leste jeg fra Salmene 4,9: «I fred vil jeg legge meg ned og sove. For du, Herre, du alene lar meg hvile trygt.» Det skjedde noe med meg da jeg leste disse ordene. Frykten avtok, og jeg begynte å sove bedre og bedre. Hvorfor, kan man spørre? Teksten inneholder to setninger med ord. Noe gjorde at å lese disse ordene ga meg fred. Ikke bare i tanken og fornuften, men som en dyp forankring og noe jeg var overbevist om. Hvordan kan dette skje? Bibelen forteller om Den hellige ånd, som for første gang ble sendt til disiplene den første pinsen etter at Jesus for opp til himmelen. Før Den hellige ånd ble sendt til disiplene var de svært redde. De gjemte seg bort og låste seg inne. Da Den hellige ånd kom til de, skjedde det noe som forandret hele situasjonen. Disiplene ble frimodige, låste opp dørene og gikk ut blant folk for å fortelle om Jesus.

Hvem er Den hellige ånd? På mange måter er det enklere å forklare hvem Gud og Jesus er. Bibelen sier om Den hellige ånd at den er en del av treenigheten: Gud, Jesus og Den hellige ånd. De er på en måte tre forskjellige, samtidig som de alle er en versjon av Gud. Nesten som et kinderegg – tre i en.

Bibelen sier blant annet om Den hellige ånd:

Den hellige ånd er kjærlighet og lys.

Den hellige ånd er sannhetens ånd.

Den hellige ånd ønsker å lære oss hvem Gud og Jesus er.

Den hellige ånd veileder oss, trøster, leger, styrker, velsigner og leder.

Der den hellige ånd er, er det frihet.

Den hellige ånd kan ta bort «sløret», slik at vi ser Herrens herlighet.

Den hellige ånd kan gi enhet, fred og binde sammen.

Jeg vil dele noen erfaringer som jeg har hatt, som jeg tenker at er påvirket av Den hellige ånd. Så kan du være enig eller uenig med meg i at det slik Den hellige ånd virker. Send meg gjerne noen ord på mail dersom du har andre erfaringer. Det hadde vært spennende å lese. Dette er noen av mine erfaringer:

Jeg tror jeg blir påvirket av Den hellige ånd, når jeg blir minnet på noe. Som å ta en telefon eller sende en melding. Eller å ta kontakt med en pasient når jeg er på jobb. Når jeg får inspirasjon til å skrive. Eller en opplevelse av trygghet når jeg føler meg utrygg. Når jeg får sove når jeg egentlig føler meg urolig og ligger våken. De gangene jeg tenker over noe jeg har gjort eller sagt som ikke var så bra. Når jeg kjenner at jeg har kraft og mot til å si ifra i en situasjon. Rettferdighetssansen. Og når jeg kjenner Gud sin nærhet. «Og hvordan kan man kjenne Gud sin nærhet», spør du kanskje? Jeg opplever oftest Guds nærhet når jeg ber, aleine eller sammen med andre. Noen ganger kan jeg kjenne en varme i brystet, som oppleves helt spesiell. Trygg, helbredende og trøstende. Jeg kan også oppleve å «få» ord, bilder, tekster eller sanger når jeg ber med øynene lukket. At jeg ser for meg noe, som for eksempel lys, vann, noe fra naturen, en tekst, musikk eller annet som passer inn i situasjonen som det bes for. Ofte har jeg opplevd at når jeg forteller den jeg har bedt sammen med om disse opplevelsene, så passer de inn i situasjonen på en måte som jeg ikke kunne ha forutsett. Og jeg har opplevd at andre har gjort det samme for meg. En gang ba jeg sammen med to andre for en venn som hadde ryggsmerter. Mens en av de andre ba, så jeg for meg at Jesus sto rett foran oss, og tegnet et kors i lufta. Jeg var glad for at de andre fortsatte å be, slik at jeg kunne «ta inn» bildet lenge.

Å la Den hellige ånd slippe til i hverdagen kan være spennende, og føre til mye bra. For min del har det blant annet ført til at jeg føler meg tryggere og sover bedre.

Eivind Skeie har skrevet en aftenbønn som Per Tveit har satt melodi til. Jeg vil avslutte dette innlegget med å dele denne bønnen med deg:

«Dagen er over, mørket står tett omkring mitt hus.

Herre, velsign min søvn, la min natt bli god.

Send dine engler hit for å bevokte meg.

Herre, bevar mitt liv og min sjel, min tro.

Solen er borte, la ditt ansikt lyse. Bo i mitt hjerte, vær mitt håp, min skatt.

Så kan jeg sove trygt med gode drømmer,

løft du ditt åsyn over meg i natt.

Hva tenker du om hvem den Hellige Ånd er?

Har du selv hatt erfaringer som kan være påvirket av Den Hellige Ånd?

Hva kan vi selv gjøre for å oppleve mer av den Hellige Ånd i hverdagen?

Fred i kroppen og toppen.

Svært mange av pasientene jeg møter er slitne. Lang tids sykdom har gjort noe med både kropp og tanker. Mange har spenninger i kroppen, ubearbeidet sorg og en følelse av å ikke være gode nok. Andre er stresset, og har ikke senket skuldrene eller pustet med magen på lang tid. Ordet «pause» er et fremmedord.

På ei kveldsvakt skulle jeg måle blodtrykket til ei ung dame. Under legetimen ved innkomst var blodtrykket blitt målt forhøyet, og dette skulle følges opp. Vi startet med å prate sammen, og jeg oppfordret pasienten til å trekke pusten godt inn og fylle lungene. Pasienten så på meg og sa: «Jeg trekker aldri pusten helt inn, jeg. Det har jeg liksom ikke tid til.»

I Markus 6,30 sier Jesus: «Kom med meg til et øde sted hvor vi kan være alene, og hvil dere litt.» I det nye testamentet fortelles det mange ganger om at Jesus trakk seg tilbake, enten med de nærmeste eller helt aleine. Han trengte pause, stillhet, «time-out» og tid i bønn. Dette skjedde ofte i naturen, gjerne på avsidesliggende steder. Ofte oppe i høyden, på en ås for eksempel.

Jeg merker det selv når tempoet, stresset og tankene blir for mange. Det gjør noe med meg. Jeg blir mindre tilstedeværende. Jeg lytter mindre, ber mindre og får mindre viktig påfyll. Jeg kjenner at det setter seg i kroppen som spenninger, og gjør meg mindre tålmodig. Da er det tid for å skru tempoet ned. Sette av tid til å gjøre ingenting, eller gjøre det som gir påfyll. Puste, spenne av, kjenne etter hva som skjer i kroppen og toppen, i relasjonen til andre mennesker og i relasjonen med Gud.

Hvordan man gjør dette, er svært individuelt. Er du ekstrovert får du kanskje energi av å være sammen med andre. Selv er jeg helt avhengig av å ha en del tid for meg selv, og gjerne på skogen.

For over 20 år siden startet jeg sammen med ei venninne opp et aerobictilbud i Åmot kirke. Holy-robic, etter inspirasjon fra USA. På det meste hadde vil seks aerobictimer med kristen musikk hver uke, og på vinterstid kunne man se dampen stå ut fra vinduene i ungdomsstua. Jeg husker ei av damene sa: «det er jo flott at vi har ei kirke som damper og ikke ei kirke som støver!» Mottoet var: «Kom som du er.» Det var høyt under taket. Vi hadde et ønske om å ha det gøy sammen, og samtidig gjøre noe som var bra for både hode og kropp. Kveldene ble avsluttet med avspenning og noen ganger gikk vi opp i kirkerommet, tente lys og leste noen «ord for natten.»

I 1.Korinter 6,19 står det: «Vet dere ikke at kroppen deres er et tempel for Den hellige ånd som bor i dere, og som er fra Gud?» Kanskje kunne vi ha mer fokus på fysisk aktivitet, bevegelse, pust, avspenning og tilstedeværelse i kristne sammenhenger. Det tror jeg vil gjøre at mange får et bedre liv, og kanskje vil det også gjøre det lettere å søke Gud når man ikke har skuldrene oppunder ørene og går mesteparten av dagen med å puste overfladisk? Kristen meditasjon, trening, avspenningsøvelser og å lære seg å kjenne forskjell på spenning og avspenning kan være interessant i denne sammenhengen.

KRIK, Kristen idrettskontakt, har bidratt med mye spennende på dette området. Et sentralt bibelvers som ofte benyttes i KRIK-sammenheng er: «Han er jo ikke langt borte fra en eneste av oss. For det er i ham vi lever, beveger oss og er til.» Ap.gj. 17,28.

Det finnes også organisasjoner som tilbyr kristen meditasjon, retreat og kristen mindfulness. Dette er noe som jeg kunne tenke meg å bli bedre kjent med. Og mange mennesker går pilegrimsvandringer.

Avisen Vårt Land omtaler at bruken av kristne meditasjonsapper har økt under koronapandemien. Her er det mye å velge i. Noen av appene heter: «Kristen meditasjon», «Abide», «Pray», «One Minute Pause», «Soultime», «Soulspace» og «Pray as you go.» Noe å teste ut?

Gud ser hele mennesket. Som sykepleiere lærer vi å ha det samme fokuset: fysisk, psykisk, sosialt og åndelig.

Gud ønsker å gi oss påfyll av det vi trenger. Han er skaperen av himmel og jord. Gud er alltid større. Han er lys og kjærlighet. Kanskje er det godt for oss å få «bli med til et sted hvor vi kan hvile oss litt», slik Jesus beskriver. Og kanskje er det nyttig å bli minnet på at «det er i Han vi lever, beveger oss og er til?»

Hvordan finner du fred i kroppen og toppen?

Har du steder hvor du kan hvile deg litt?

Hvordan er pusten din? Puster du «med magen»? En nyttig måte å teste dette på, er å legge ei hånd på magen mens du puster. Kommer magen ut som en ballong?

Får du energi sammen med andre, eller har du behov for tid for deg selv?

Fred på jobben og i menigheten.

Da jeg ble kristen i 1997 (se gjerne tekstene fra «Hverdagsbønn» der jeg forteller mer om hvordan dette skjedde), begynte jeg å engasjere meg i den lokale menigheten. Jeg husker at førsteinntrykket var en slags lettelse over hvor mye de andre i kirka og jeg hadde til felles. «De er jo akkurat som meg», husker jeg at jeg sa. Jeg hadde kanskje en forventning om at de som gikk i kirka ville oppføre seg annerledes, og at jeg ikke ville føle meg hjemme. Uker og måneder gikk, og jeg husker at jeg etter hvert tenkte at vi som kristne med fordel kunne vært litt annerledes enn samfunnet ellers. For kristne er dessverre ikke nødvendigvis noe bedre enn andre når det gjelder å være rause, overbærende, nestekjærlige og inkluderende. Og ulike menigheter er svært forskjellige. Mange ganger lurer jeg på hvordan mennesker som ikke er vant til å gå i kirka ser på oss som kaller oss kristne. For det finnes mange svært ulike kristne sammenhenger, som mener svært forskjellig.

I lokale menigheter skjer det mye bra. Men, det kan også oppstå uenighet når prioriteringer skal gjøres. Mange har sine egne hjertesaker som de brenner for. Skal vi satse på barn og unge, eller er det blant de eldre vi skal bruke mye av ressursene våre? Hva med besøkstjeneste og samtalegrupper? Hvor viktig er musikken? Hvordan inkludere nye som kommer til oss? Skal vi arrangere kurs og ha husfellesskap? Ansatte og frivillige har ulike sterke sider og interesser.

Paulus har sagt noe fint, synes jeg, om hvordan vi mennesker kan arbeide sammen for å skape en god helhet. Noe av det er ganske morsomt, også. I 1.Kor.12,5 skriver Paulus: «Det er forskjellige tjenester, men Herren er den samme.» Paulus bruker kroppen som et bilde på at vi mennesker har ulike nådegaver, eller sterke sider om du vil. Til sammen utgjør vi en kropp, eller et legeme. Paulus skriver videre fra vers 14: «for kroppen består ikke av en kroppsdel, men av mange. Om nå foten sier: «fordi jeg ikke er hånd, hører jeg ikke med til kroppen», så er den like fullt en del av den. Om øret sier: «fordi jeg ikke er øye, hører jeg ikke med til kroppen», så er den like fullt en del av den. Hvis hele kroppen var øye, hvor ble det da av hørselen? Hvis det hele var hørsel, hvor ble det da av luktesansen?»

Jeg tenker at Paulus sine ord kan være nyttige å ta med inn i menigheten og på arbeidsplassen. Vi har alle sterke sider, og til sammen utgjør disse en viktig helhet. Så får vi forsøke å bære over med hverandre når vi tenker ulikt. Og se litt stort på det om det om en annen er god på noe som virker viktigere enn det jeg er god på. For vi er alle avhengige av hverandre.

Tidligere Rosenborgtrener Nils Arne Eggen hadde sin «Godfotteori», som omtaler noe av det samme. Han mente at hver og en av spillerne skulle få utvikle og bruke det som var deres styrke, nettopp for å gjøre laget bedre. Mini Jakobsen skulle få være en hurtig ving. Det var ikke han som skulle vinne duellene i luftrommet, selv om han også headet inn et og annet mål.

Jeg er heldig og jobber på en rehabiliteringsinstitusjon hvor det er et godt miljø og tverrfaglighet i fokus. Her jobber mange ulike yrkesgrupper tett. Noen ganger er det fysioterapeuten som kommer med et viktig innspill med tanke på medisiner som det kunne vært like naturlig at det var sykepleieren eller hjelpepleieren som brakte på bane. Andre ganger er det kommet fram i en samtale med ernæringsfysiologen at pasienten har en vanskelig bosituasjon, som det er naturlig at sosionomen følger opp videre.

En av lederne våre på jobb sa en gang noe klokt til oss som team: «Det viktigste er ikke hvem som sier det, men at det blir sagt.»

Vi mennesker er gode på å sammenlikne oss med hverandre. Ofte blir det ganske urettferdige sammenlikninger ut av dette. Jeg kjenner mine egne verste sider godt. Når jeg ser en annen person, er det lett å sammenlikne mine egne verste sider med den andre sine beste sider! Hva om vi heller husker på ordene til lederen min, fotballtrener Eggen og Paulus:

«Det viktigste er ikke hvem som sier det, men at det blir sagt.»

«Målet er at vi skal gjøre hverandre gode.»

«Det handler ikke om deg og meg, men hva vi kan få til sammen.»

«Vi har alle gode og dårlige, sterke og svake sider. Det er viktig for helheten at hver og en av oss bidrar med akkurat det du eller jeg kan.»

Og Paulus gir seg ikke der. Han utfordrer oss videre i Galaterne 5,22: «Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, ydmykhet og selvbeherskelse.»

Kjære Paulus, her har jeg mye å jobbe med!

Hvordan er det med deg?

Fred i familien?

Det er blitt skrevet mye om ulike familiesituasjoner i disse Coronatider. Og det er delt mange filmer av mødre og fedre som forsøker å gjennomføre nettmøter hjemmefra mens barn dukker opp i kameraet på pc-en med passende og upassende spørsmål og innspill. Redaktøren i lokalavisa Bygdeposten har delt noen betraktninger om hva det vil gjøre med oss å være så tett på som familier over tid, og han oppsummerte med at enten så vil det føre til en babyboom om ni måneder eller så vil skilsmissestatistikkene gå i været.

Gjennom sosiale medier, nyheter og aviser kommer det fram at mennesker opplever det ulikt å være mer hjemme, være tettere på de nærmeste og ha færre muligheter for aktiviteter. Mange setter pris på dette og ønsker at vi må ta med oss mer av dette når samfunnet åpner opp igjen. Mens andre håper på å komme tilbake til hverdagen slik den var raskest mulig.

Min erfaring er at samliv kan være fint, men samliv kan også være vanskelig. Det er ingen skam å be om hjelp, og det kan være nyttig å snakke med en tredje person. En man har tillit til, og som kan komme med god veiledning og gode råd. Og som gjerne har en god porsjon humor. For oss ble legen Arvid en slik person.

Man har ulik oppakning med seg i ryggsekken fra egen oppvekst, og noen ganger kan dette gi gnisninger i forhold til hva man tenker er viktig å ha med i en felles sekk. Hvilke verdier er viktige? Rutiner? System og struktur, eller ta det mer som det kommer? Er man vant til å snakke om følelser, eller oppleves det truende når noen er direkte? Hvordan feire jul, og hva er viktig i en ferie? Kjønnsroller og fordeling av oppgaver?

Kommunikasjon kan være utfordrende! Ofte kan man snakke forbi hverandre. Særlig hvis man er sliten. Da eldstemann, Emil, begynte på ungdomsskolen ble alle foreldre invitert til en MOT-kveld. Politimannen Morten ledet denne kvelden, og han snakket om kommunikasjon. Han sa: «hvis du ikke lager ei ønskeliste til jul, og ikke deler denne med andre, så kan du heller ikke forvente å få det du ønsker deg. Slik er det ellers i livet også. Ingen kan vite hva du ønsker deg eller hva som er viktig for deg hvis du ikke forteller det.» Selv jobber jeg som sykepleier. Når vi tar imot en ny sykepleierstudent til praksis, starter vi alltid med en forventingssamtale. Her avklares hva vi alle forventer av hverandre. Sykepleierstudent, praksisveileder og kontaktsykepleier. Dette danner et godt utgangspunkt for videre samarbeid og kommunikasjon. Jeg mener at dette med å lage ønskeliste og ha forventningssamtale med fordel kan overføres til familielivet også. Og gjerne avtale en tid for samtale, hvor man kan være litt opplagt.

Kan bønn være en viktig del av fredsmekling i en familie? Min erfaring er JA. Etter at jeg kom i gang med å be har jeg også bedt før vanskelige samtaler og når krangler oppstår. Jeg har mange eksempler på at den videre samtalen gikk bedre enn jeg fryktet etter dette. Når det har vært krangel og harde ord med en av ungene, for eksempel.  Å ta seg tid til å trekke seg tilbake og ta en bønn før man fortsetter kommunikasjonen tror jeg kan påvirke prosessen positivt. At det blir lettere å snakke sammen, og sette ord på det som virker inn. Kanskje virket tenåringen sint og urimelig? Og så kommer det fram i samtalen at det er skjedd noe i vennegjengen som er krevende? Eller hvis Per og jeg står foran en samtale som jeg vet kan føre til uenighet. Når jeg har bedt i forkant har jeg opplevd at kommunikasjonen ble bedre og roligere. At vi klarte å sette ord på hvorfor vi mener som vi gjør, og samtidig se situasjonen fra den andres ståsted.

Her kommer noen bibeltekster som kan være aktuelle for samliv og familieliv. De fleste av tekstene kommer fra Ordspråkene, som ble skrevet av kong Salomo.

Det er bedre å bo i en krok på taket ennå være i hus med en trettekjær kvinne. Ordspr. 21,9.

Min kommentar: Her kan ordet «kvinne» byttes ut med «mann» ved behov. 😊 Det kommer lite godt ut av å være trettekjær.

Bedre er en grønnsakrett med kjærlighet enn oksestek med hat. Ordspr. 15,17.

Min kommentar: Denne teksten har jeg tolket som at det er bedre å gjøre noe enkelt og ha det bra, enn å skulle lage noe mer komplisert dersom det fører til stress og at det blir utrivelig. For eksempel så kan det være en god løsning å varme noen bokser med lys lapskaus til tross for at man vet at det er bra å lage mat fra bunnen av, dersom det er en hektisk ettermiddag og mye som skjer.

Milde svar demper sinne, sårende ord vekker harme. Ordspr. 15,1.

Min kommentar: Denne taler vel for seg selv?

La ikke solen gå ned over deres vrede. Efeserne 4,26.

Min kommentar: Godt råd, men ikke alltid så lett å følge. Noen ganger kan det hjelpe å sove på det, slik at man våker med noen nye perspektiver?

Vennlige ord er dryppende honning, søte for sjelen og sunne for kroppen.

Min kommentar: Det er lett å være enig med Salomo her.

Hva skaper dårlig kommunikasjon?

Og hva gjør det lettere å snakke sammen?

Har du forsøkt å lage ei ønskeliste som du kan dele med partneren din, eller snakket om forventninger dere imellom i familien?

Hva med å forsøke å be før en samtale som du gruer det til, eller ta en «bønne-time-out» dersom samtalen blir vanskelig eller krangling oppstår?

Avslutningsvis vil jeg si at familieliv kan være både vanskelig og sårt. Mange kjenner på en sorg over det som ble umulig å leve med, og som kanskje førte til et brudd. Selv vokste jeg opp i en familie hvor en skilsmisse var uunngåelig. Mange har ønsket seg barn, uten at dette har latt seg gjøre. Noen har ventet på den store kjærligheten, som aldri kom. Andre har kjent på stor kjærlighet for så å miste denne. Mange opplever alvorlig sykdom, med alle prøvelser dette fører med seg. I Salme 126,5 står det: «De som sår med tårer, skal høste med jubel.»

Om å bygge grunnmur.

«Du hjelpeløse og forblåste, som ikke finner trøst! Se jeg legger en grunnvoll for deg av edelstener og bygger grunnmuren din med safirer.» Jesaja 54,11.

Etter at vi hadde snakket om noen «ufarlige» temaer, fortalte en pasient meg nølende om hvor vanskelig livet var blitt de siste årene. Hvordan brutte relasjoner og ensomhet hadde ført til misbruk av rus og isolering. Han sa: «Det gjør så vondt å snakke om dette. Jeg klarer nesten ikke å sette ord på det.» Smerten preget hele mannen. Det er ikke lett å finne trøstende ord i møte med slik smerte. Heldigvis kan vi alltid bruke de to ørene vi har fått. Det kan være mye lindring i å bli lyttet til. Som sykepleier skal jeg være svært forsiktig med å bruke ord som kan oppleves som forkynnende. Likevel kunne jeg dele noen ord som jeg selv har fått ta imot som kristen: «det er aldri for sent med en ny start.» Eller «blanke ark og fargestifter», som Alf Prøysen synger.

Kronprinsesse Mette Marit sa i et tidlig intervju i sin nye rolle som kjæreste til Norges fremtidige konge, at det er lett å trå feil. Hun viste til valg hun hadde tatt tidligere i livet, som hun godt kunne vært foruten. Og slik tror jeg at det er for oss alle sammen. Vi gjør dumme valg. Vi tenker tanker som bryter ned og skaper avstand. Vi sårer andre. Vi er opptatt av fasade, og forsøker å skjule det som gjør oss sårbare. Vi er sjelden fornøyde, fordi vi alltid kan få mer. Vi er oss selv nærmest, og det er lett å ta avgjørelser som har noe flyktig og følelsesbasert over seg. Vi nedvurderer andre. Vi bruker, både mennesker og natur, på måter som skader.

Jesus vet dette. Han kjenner oss på godt og på vondt. For meg har det virket forløsende å sette ord på disse tingene når jeg ber til Gud. Være ærlig på det som gjør vondt, det jeg skammer meg over, det jeg er redd for, situasjoner som gjør meg sint, fortvilet eller lei meg.

Jesus sier i Matteus 7,24-28: «Hver den som hører disse mine ord og gjør det de sier, likner en klok mann som bygde huset sitt på fjell. Regnet styrtet, elvene flommet, og vindene blåste og slo mot huset. Men, det falt ikke, for det var bygd på fjell.»

Hvordan bygge huset sitt på fjell? Jesus elsker oss med en betingelsesløs kjærlighet. Han vil det beste for hver og en av oss. Og går alltid sammen med oss. I det nye testamentet deler Jesus mange ord som kan være stødige steiner og mørtel når man vil bygge en grunnmur som tåler storm og orkan i kastene:

Salige er de som sørger, for de skal trøstes.

Salige er de ydmyke, for de skal arve jorden.

Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdigheten, for de skal mettes.

Salige er de barmhjertige, for de skal få barmhjertighet.

Dere er jordens salt og verdens lys!

La et ja være et ja, og et nei være et nei!

Elsk deres fiender. Velsign dem som forbanner dere, og gjør godt mot dem som hater dere.

Der skatten din er, vil hjertet ditt være.

Vær ikke bekymret for morgendagen.

Døm ikke.

Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det lukkes opp for dere.

Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, det skal dere gjøre mot dem.

 Ordene er fra Bergprekenen, som kan leses i Matteusevangeliet, fra kapittel 5.

Jesus vet hvor vanskelig det er å være menneske, og hvor lett det er for oss å trå feil. Jeg tror at et av hans største ønsker er at vi skal komme til han med alt som er vondt, alt som skader oss selv og andre og som gir overvekt i ryggsekken vår. Han vil bære det for oss.

Jeg vil avslutte med en fortelling fra Lukasevangeliet, om en mann som het Sakkeus. Han jobbet som toller, og var kjent for å kreve inn mer penger enn han skulle. Disse pengene tok han selv.

«Han kom inn i Jeriko og dro gjennom byen. Der var det en mann som het Sakkeus. Han var overtoller og svært rik. Han ville gjerne se hvem Jesus var, men han kunne ikke komme til for folkemengden, for han var liten av vekst. Da løp han i forveien og klatret opp i et morbærtre for å få se ham på et sted hvor han måtte komme forbi. Og da Jesus kom dit, så han opp og sa til ham: «Sakkeus, skynd deg og kom ned! For i dag må jeg ta inn hos deg.» Han skyndte seg da ned og tok imot ham med glede. Men, alle som så det, murret og sa: «Han har tatt inn hos en syndig mann.» Men Sakkeus sto fram og sa til Herren: «Herre, halvparten av alt jeg eier gir jeg til de fattige, og har jeg presset noen for penger skal de få firedobbelt igjen.» Da sa Jesus til ham: «I dag har frelse kommet til dette huset, for også han er en Abrahams sønn. For menneskesønnen er kommet for å lete etter de bortkomne og berge dem.» Lukas, 19, 1-10.

I bibelen er det mange eksempler på at Jesus møtte mennesker som var upopulære eller utstøtt fra samfunnet med kjærlighet og ny start.  En av hans nærmeste var Maria Magdalena, som tidligere hadde tjent til livets opphold ved prostitusjon.

Selv vil jeg bruke dagene fremover til å ta en titt på min egen grunnmur. Er det steiner der som med fordel kan byttes ut? Og er det plasser som trenger mer mørtel eller sement? Er det ting jeg har holdt for meg selv for lenge, som jeg trenger å legge fra meg hos Gud slik at jeg kan rette ryggen og puste med magen igjen? Hvordan er din grunnmur? Er den klar for en overhaling? Og bærer du på mer enn det som sunt er? I så fall kan du legge det fra deg hos Gud.