Fri vilje.

I bloggtekstene fra «Hverdagsbønn» er det en tekst som heter «Ondskap og bønn.» Her omtaler jeg åndskampen mellom det gode og det onde, og at bønn er et viktig våpen i denne kampen.

Hvilket budskap ønsker den onde å plante i hver og en av oss? Jeg har noen forslag: «Du duger ikke.» «Du er ikke god nok.» «Andre liker deg ikke.» «Du er en verdiløs taper.» «Du er ikke verdt å elske.» «Dette klarer du ikke.» «Du har gått ut på dato.» «Du er dum.»

Gud sitt budskap til oss mennesker er mye mer verdt å lytte til og ta til seg: «Med evig kjærlighet har jeg elsket deg.» «Du er dyrebar i mine øyne, høyt aktet og jeg elsker deg.» «Kom til meg alle dere som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi dere hvile.» «Jeg metter ditt liv med det gode.» «Jeg er din hyrde.» «Vær ikke bekymret.» «Be, så skal dere få.» «Jeg er med deg overalt hvor du går.»

I Rom. 8,38 skriver Paulus: «Jeg er sikker på at hverken død eller liv, hverken engler eller krefter, hverken det som nå er eller det som kommer, eller noen makt, hverken det som er i det høye eller i det dype, eller noen annen skapning, skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.»

Jeg vet ikke hvordan det er med deg, men jeg har lett for å få tanker om å ikke være god nok eller dyktig nok. Som kone, mamma, venn, datter eller sykepleier. Når jeg ser hvor mange som griper Per Fugelli sine ord om at vi er «gode nok» til hjertet, tror jeg at mange har det som meg. Per Fugelli sier: «Vi må godta oss selv og hverandre med plusser og minuser. For høye forventninger, for mye perfeksjonisme og for mye prestasjon truer helsa vår. Tidsånden roper: høyere, raskere, sterkere. For å bevare en god helse må vi vise litt måtehold, både i forventningene til oss selv og til andre.»

Gud har skapt oss med en fri vilje. Vi kan velge å si og gjøre det gode, som bygger opp. Men, vi kan også velge å gjøre handlinger og bruke ord som bryter ned, skader eller i verste fall dreper. En amerikansk politimann kan i forbindelse med en arrestasjon gjøre dette med minst mulig bruk av vold. Eller han kan utnytte situasjonen og la egne rasistiske holdninger påvirke dømmekraften, slik at det som skulle vært en arrestasjon ender som et drap.

Vi står alle i situasjoner hvor vi påvirker andre mennesker. Hvor bevisste er vi på dette? Jeg, for eksempel, når jeg er på jobb som sykepleier? Sykepleieryrket er et «omsorgsyrke» og vi står i relasjoner hvor vi er en «hjelper.» Hva innebærer dette? Det kan ligge mye makt i det å være en hjelper. Jeg har kunnskap, krefter og oversikt. Jeg vurderer, dokumenterer, observerer og setter i gang ulike tiltak. Hvilke ord bruker jeg, og i hvilken grad påvirker min egen oppfatning det jeg gjør? Møter jeg pasienten med objektivitet, respekt og tillit? Lytter jeg, og legger til rette for at pasienten sin integritet og autonomi blir ivaretatt? Hvilket blikk møter jeg pasienten med? Tenker og mener jeg at jeg at «jeg vet best?» Og hvilke ord bruker jeg om pasienten til kollegaer? Mine ord kan farge hvordan en kollega ser på pasienten.

Shel Silverstein har skrevet diktet «Jeg spurte en gang en sebra»:

Jeg spurte en gang er sebra, er du sort med hvite striper eller hvit med sorte striper?

Og sebraen så på meg og sa:

Er du sterk med svake sider, eller svak med sterke sider?

Er du god med onde påfunn, eller ond med gode påfunn?

Er du glad med triste dager, eller trist med glade dager?

Er du flink med dumme innfall, eller er du dum med flinke innfall?

Og slik fortsatte og fortsatte og fortsatte den.

Og aldri, aldri, aldri, aldri spør jeg en sebra om striper igjen.

Vi er alle sebraer. Vi gjør gode valg og onde valg. Vi er sterke og svake, triste og glade, dumme og flinke. Jeg gjentar ordene til Gordon Johnson fra tidligere på bloggen: «Det du får bevisstgjort, kan du gjøre noe med. Det du ikke får bevisstgjort, gjør noe med deg.»

Slik sett kan en bevisstgjøringsprosess sette oss i stand til å ta mer kontroll på valgene vi tar, og velge i tråd med hvem vi ønsker å være. Ei kollega delte noen kloke ord med meg en dag, som hun hadde lært der hun arbeidet tidligere. Det handlet om hvordan vi mennesker har lett for å overføre usunne erfaringer fra egen barndom videre til våre egne barn. Hun siterte: «Jeg fikk noe fra min mor. Jeg visste ikke hva det var, så jeg ga det videre til mine barn.» Hun sa at ved å bruke tid på å sortere og bevisstgjøre, kan setningen bli slik: «Jeg fikk noe fra min mor. Jeg visste hva det var, så jeg ga det ikke videre til mine barn.»

I kampen mellom det gode og onde er det viktig å minne oss om at Gud er størst. Lyset er sterkere enn mørket. Når vi bruker tid i bønn til Gud, lar vi oss påvirke av de gode kreftene. Gud har hentet ut nøklene fra dødsriket, og han ønsker å vise oss sin kjærlighet. Han leiter etter hver og en av oss, og han gir seg ikke så lett. I bibelen kalles også Gud for Fredsfyrste.

Det flere tekster som belyser dette. I en av tekstene forteller Jesus om «Sønnen som kom hjem.» Det starter med at en far hadde to sønner. Den ene ba om å få arven sin på forskudd, og faren gikk med på dette. Han skiftet eiendommen mellom de to sønnene. Sønnen dro av sted og brukte opp hele arven sin på et vilt liv. Etter hvert ble det hungersnød, og sønnen var blitt fattig. Han endte opp som grisepasser og spiste av grisematen. Så står det i teksten at «han kom til seg selv», og begynte å tenke på at de som jobbet for faren hadde det mye bedre enn han selv. Han tok fatt på hjemveien, for å spørre om å få være leiekar hos faren. Det kunne jo vært forståelig om faren nå ble sint på sønnen. Men, det motsatte skjer. Faren løper sønnen i møte, kaster seg om halsen på han og kysser han. Sønnen tas imot med kjærlighet og glede. Han får nye klær, og faren lager fest. Jesus sier at denne fortellingen er et bilde på hvordan Gud tar imot oss mennesker.

Har du opplevd ufortjent godhet noen gang? Hvordan føltes i så fall det?

Hvilke ord bruker vi om oss selv og andre? Og hvilke tanker, følelser og handlinger fører disse ordene til?

Kan vi i større grad la Gud påvirke tankene våre og valgene vi tar?

Author: Stine Buxrud

Velkommen til denne bloggen! Våren 2019 delte jeg en del tekster her, under hovedoverskriften "Hverdagsbønn." Disse tekstene er også blitt til et hefte. I skrivende stund er vi kommet til påsken 2020, og jeg har skrevet noen nye tekster under en ny hovedoverskrift: "Hverdagsfred." De neste ukene vil bloggen oppdateres ukentlig med nye tekster. En gang i fremtiden ser jeg også for meg at jeg skal skrive tekster med hovedoverskriften "Hverdagsglede." Men, nå er det altså "Hverdagsfred" som gjelder. Jeg er blitt 49 år, og bor fortsatt på Åmot i Modum kommune. Gi meg gjerne en tilbakemelding på det jeg skriver på følgende mailadresse: stibux@online.no. Håper du kan ha glede og nytte av denne bloggen!