Innledning

Dette er ikke en tung, teoretisk blogg om bønn. Det er heller en blogg hvor jeg deler egne erfaringer med å be. Tekstene er preget av mitt liv og min hverdag. Som kone, mamma, venn og sykepleier.

Da jeg var tenåring hadde jeg ingen tro på hverken Gud eller bønn. Det var ikke tradisjon for å snakke om tro eller å be sammen da jeg vokste opp. Så hvorfor skriver jeg da en blogg om hverdagsbønn? Noe har skjedd på veien. Noe som jeg opplever som bra. Og som jeg har lyst til å fortelle om. Kanskje startet det ved at noen har bedt for meg? Kanskje startet det da jeg var 12 -13 år, og satt aleine på rommet mitt en kveld og ikke visste hvordan jeg skulle klare å finne krefter til å ta fatt på en ny dag. Livet var tøft. Foreldrene mine hadde skilt seg noen år tidligere, og klimaet dem i mellom var omtrent som forholdet mellom USA og Sovjetunionen under den kalde krigen. Begge hadde nye kjærester som igjen hadde sine problemer, og utfordringene hadde tårnet seg opp. Jeg følte det som om jeg var i ferd med å gi opp. Da skjedde det noe rart. Plutselig var det som om jeg befant meg over meg selv, og så ned på meg selv som satt ved skrivebordet og grublet. Jeg følte meg omsluttet av kjærlighet og en visshet om at «livet er noe mer enn dette». Og «du har mye godt i vente.» Dette varte bare i noen sekunder, og det tok mange år før jeg fortalte noen om dette. Det har vært min hemmelighet som har gitt styrke i mange situasjoner. Jeg koblet ikke opplevelsen til Gud, og hadde ikke noe språk som kunne forklare dette. Likevel hadde jeg med meg en følelse av håp og trygghet.

Jeg har lest at bønn er å snakke med Gud. Men noen ganger kan det føles mer som om man snakker til Gud. Lytter han? Og kan han svare på bønn? Hva er et bønnesvar? Dette er temaer som jeg vil komme tilbake til på denne bloggen.

Det er fordeler og ulemper med å ha vokst opp uten en kristen tradisjon. En av fordelene med å starte med blanke ark og bli kjent med Gud i voksen alder er at jeg ikke har negative opplevelser fra kristne miljøer i ryggsekken. Jeg har møtt mennesker med kristen bakgrunn som har blitt møtt med at deres bønn ikke er «god» nok. Dette har preget både forholdet til Gud og bønn, og frimodigheten er forsvunnet på veien. Bønn er blitt gjort til en prestasjon, hvor valg av riktige ord er viktig. Slikt gjør meg både trist og sint.

Jeg tenker at bønn kommer fra hjertet. Det finnes ikke riktige eller uriktige ord. Man trenger ikke å ha «alt på stell» for å be. For å sitere vår lokale prest Runar Liodden: «Gud er bare en ærlig bønn unna.»

Gud både ønsker og tåler å høre hvordan du og jeg har det akkurat nå.

Author: Stine Buxrud

Velkommen til bloggen "Hverdagsbønn." De neste ukene vil den oppdateres ukentlig med en ny tekst. Disse tekstene skrev jeg høsten 2018, og ønsker nå å dele de med deg. Jeg er ei dame på 47 år, som bor i Modum kommune. Hvis du ønsker å gi meg en tilbakemelding på noe av det jeg skriver, kan du gjøre det på følgende mailadresse: stibux@online.no. Håper du kan ha glede og nytte av denne bloggen!