Hvordan begynne å be?


Det tok mange år før jeg tok sjansen på å be. Jeg hadde giftet meg, og sammen med mannen min ble jeg invitert til et Alphakurs. Et Alphakurs er et introduksjonskurs i kristen tro. Per 2010 var det mer en 40 000 slike kurs holdt i over 150 land. På kurskveldene var det stor takhøyde. Det var rom for spørsmål av alle slag, tvil og protest. Men, det var også undervisning og sang. Samtidig med at jeg gikk på kurset leste jeg Karsten Isachsen sin bok «Livsglede – en huspostill.» Kurset, boka og at andre ba for meg tror jeg medvirket til at jeg ble mer frimodig i forhold til å be. En dag dro jeg sammen med svigerinne Trine og ungene våre på dagstur til familiehytta på fjellet. Jeg var førstemann som skulle bruke doen, og oppdaget at det var en vannlekkasje der. Jeg tenkte da på Karsten Isachsen sine ord om at man kan be overalt og med de ordene som faller mest naturlig. Jeg ba ganske spontant inne på doen: «Kjære Gud, du ser vannlekkasjen. Vil du hjelpe meg å finne en løsning?» Dette var en hverdag og det er bom inn til området der hytta ligger. Så det virket helt folketomt i området. Svigerinne Trine var en av lederne på Alphakurset, og jeg rakk å fortelle henne om bønnen før en varebil kom kjørende. Den kjørte litt forbi oppkjørselen vår, stoppet, rygget og kom rett til hytta. På siden av bilen sto det «Rørlegger.» Rørleggeren syntes nok han møtte noen svært blide og litt overraskede damer. Han hadde en avtale på en annen hytte, men ville gjerne hjelpe til med lekkasjen før han kjørte videre.

I Matteus 6,9-13 i Bibelen lærer Jesus oss bønnen «Fader vår», eller «Vår far» som den heter i den nyeste bibeloversettelsen. Denne bønnen er som en universalbønn, som kan brukes i alle sammenhenger. Man trenger ikke bruke mange ord, sier Jesus. Og Gud vet allerede hva vi trenger. Noen ganger kan det være vanskelig å finne ord når man vil be. Da holder det lenge å be «Vår far»:

Vår Far i himmelen!

La navnet ditt helliges.

La riket ditt komme.

La viljen din skje på jorden slik som i himmelen.

Gi oss i dag vårt daglige brød,

og tilgi oss vår skyld, slik også vi tilgir våre skyldnere.

Og la oss ikke komme i fristelse,

men frels oss fra det onde.

For riket er ditt og makten og æren i evighet.

Andre ganger kan det være godt å bruke egne ord når man ber. Sette ord på det man har på hjertet av tanker, bekymringer, sorger, sinne, angst, frykt, takknemlighet og gleder.

Hvor kan man be? Overalt. Min erfaring er at korte bønner kan bes overalt: i bilen, på vei mellom pasientrom når jeg er på jobb som sykepleier, stille inni meg mens jeg gjør andre ting, snakker med ander personer, tenker på noen, på do, i senga – kort sagt overalt. Samtidig tror jeg at er det godt for oss mennesker å finne et rolig sted hvor vi kan samle tankene i bønn over litt lengre tid. Jeg kjenner mennesker som synes naturen er den mektigste katedralen – stedet hvor Gud føles nærmest og hvor det er mest naturlig, bokstavelig talt, å be. Selv har jeg funnet en plass i huset hvor jeg sitter ned ved et bord, tenner lys og setter av en halv time ukentlig til bønner – både etter liste og spontant. Jeg ble inspirert til å prioritere dette da jeg leste om ei dame som gjorde det samme. Hun ba for de hun var glad i, ulike situasjoner både nært og fjernt og ba også for ungene sine fremtidige livsledsagere.

Min erfaring er at noen ganger når jeg ber så føles Gud nær. Andre ganger føles han langt borte. Noen ganger opplever jeg å få bønnesvar. At en situasjon som har vært vanskelig løser seg på en god måte. At jeg får styrke til å komme meg gjennom noe jeg har gruet meg til. Eller at jeg får sove når tanker og bekymringer tar overhånd. Andre ganger må jeg vente. Likevel merker jeg at det skjer noe med meg når jeg prioriterer tid til bønn. Ofte opplever jeg noe som kan sammenliknes med en kalibrering. Som en nullstilling eller justering av kompasset. Jeg legger fra meg noe, og kobler meg på noe annet. Vasker tankene. Senker pulsen. Puster med magen. Får noen nye perspektiver.

Er det situasjoner hvor du kunne tenke deg å forsøke å be? Hvilke tanker og erfaringer har du i forhold til bønn?

Author: Stine Buxrud

Velkommen til bloggen "Hverdagsbønn." De neste ukene vil den oppdateres ukentlig med en ny tekst. Disse tekstene skrev jeg høsten 2018, og ønsker nå å dele de med deg. Jeg er ei dame på 47 år, som bor i Modum kommune. Hvis du ønsker å gi meg en tilbakemelding på noe av det jeg skriver, kan du gjøre det på følgende mailadresse: stibux@online.no. Håper du kan ha glede og nytte av denne bloggen!