Hverdagsbønn, hverdagsfred og hverdagsglede.

Bergprekenen # 7. Jesus avslutter Bergprekenen med å si i Matt. 7,24: «Hver den som hører disse mine ord og gjør det de sier, ligner en klok mann som bygde huset sitt på fjell. Regnet styrtet, elvene flommet, og vindene blåste og slo mot huset. Men det falt ikke, for det var bygd på fjell. Og hver den som hører disse mine ord og ikke gjør det de sier, ligner en uforstandig mann som bygde huset sitt på sand. Regner styrtet, elvene flommet, og vindene blåste og slo mot huset. Da falt det, og fallet var stort.»  

Det er ikke så lett å vite hvor det er trygg grunn når man skal bygge hus. Jordskredet i Gjerdrum, natt til 30. desember 2020, ble et brutalt eksempel på dette. De som flyttet til området kunne støtte seg til rapporter som sa at til tross for at det var kvikkleire i grunnen, så var det trygt å bo der. Nå har man ikke alle svarene på hva som skjedde i skredulykken enda, og regjeringen har satt ned en ekspertgruppe som skal finne ut av dette.

Jesus sa allerede for 2000 år siden at det finnes forhold og elementer som kan ruske i grunnmuren vår, slik at den ikke står stødig. Han viste allerede i tekstene i Det nye testamentet til at værendringer kan være en utfordring som kan bokstavelig talt bevege grunnen. Jesus ønsker å hjelpe oss til å stå fjellstøtt i livets oppturer og nedturer. Han sier at den beste måten å gjøre dette på, er ved å både høre på det han sier, og la dette påvirke våre valg og handlinger.

Bergprekenen # 6. Jeg har flere ganger tidligere delt tekster hvor Jesus minner oss om at Gud ikke er opptatt av det ytre, men at han ser på hjertene våre og intensjonene våre. Jesus var gang på gang knallhard med fariseerne, fordi de var opptatt av det ytre. De ville se fromme ut, men hjertene deres var på avveie. I Matt. 6 står det: «Pass dere for å gjøre gode gjerninger for øynene på folk, for å bli sett av dem. Da får dere ingen lønn hos deres Far i himmelen. Når du gir en gave til de fattige, skal du ikke utbasunere det, slik hyklerne gjør i synagogene og på gatene for å bli æret av mennesker. Sannelig, jeg sier dere: De har alt fått sin lønn. Når du gir en slik gave, skal ikke den venstre hånden vite hva den høyre gjør, for at det kan være en gave i det skjulte. Og din Far som ser i det skjulte, skal lønne deg.»

Om bønn sier Jesus: «Når dere ber, skal dere ikke gjøre som hyklerne. De liker å stå i synagogene og på gatehjørnene og be for å vise seg for folk. Men når du ber, skal du gå inn i rommet ditt og lukke døren og be til din Far som er i det skjulte. Og din Far som ser i det skulte, skal lønne deg.»

Disse tekstene var rettet mot fariseerne. I møte med tekstene kan vi ta en test på våre egne motiver for å gjøre gode gjerninger, gi gaver og utøve kristen praksis. Samtidig kjenner jeg et behov for å si at det er viktig at vi kan dele gode erfaringer, la oss inspirere av andre og fortelle om viktige prosjekter. Når andre deler sine tanker om bønn, inspirerer det meg. Og at andre forteller om gode prosjekter kan gjøre at flere får være med på å støtte disse.

Hvis vi gjør gode gjerninger for å bli sett av andre, er motivene våre på avveie. Og hvis målet med bønnene våre er at andre skal bli imponert over hvor flinke vi er til å be, bør vi lese ordene i Matt. 6 en gang til. Men vi skal få være frimodige når det gjelder å jobbe for det gode, støtte gode prosjekter og be i og for ulike situasjoner.

Bergprekenen # 5. «Døm ikke, for at dere ikke skal bli dømt!» står det i Matt. 7. Jesus sier videre: «Etter dommen dere dømmer med, skal dere selv få dom, og i samme mål som dere selv måler opp med, skal det også måles opp til dere. Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye legger du ikke merke til? Eller hvordan kan du si til din bror: La meg ta flisen ut av øyet ditt, når det er en bjelke i ditt eget øye? Din hykler! Ta først bjelken ut av ditt eget øye! Da vil du se klart nok til å ta flisen ut av øyet til din bror.»

Jeg synes det er trist når kristne tar en enkelttekst fra Bibelen ut av sammenhengen, og bruker den negativt overfor andre. Donald Trump sine tilhengere gjorde dette med en tekst fra 2. Tes. 3,10, hvor det står: «Den som ikke vil arbeide, skal heller ikke spise.» De brukte denne teksten som et argument for å bygge ned velferdsordninger, og la være å hjelpe sårbare mennesker. Homofile og lesbiske har fått lide mye under noe av det samme. Jesus sa aldri noe om at det var galt å elske en av samme kjønn. Men, han var tydelig på at vi skal være trofaste mot den vi lever sammen med.

Det Jesus er veldig tydelig på i Bergprekenen, er hvordan vi oppfører oss mot hverandre, og hva han tenker om sinne. I Matt. 5,22 sier han: «Den som blir sint på sin bror, skal være skyldig for domstolen, og den som sier til sin bror: Din idiot!, skal være skyldig for Det høye råd, og den som sier: Din ugudelige narr!, skal være skyldig til helvetes ild.»

Hvem av oss blir ikke sinte på andre sin uvettige bilkjøring, irriterer oss over andre sin væremåte eller sier sårende ord?

Dette er viktige ord til deg og meg, som minner oss på at hvis vi vil lete etter feil, så er det mest nyttig å legge bort lupen og heller finne fram et speil.

Bergprekenen # 4. På sitt aller mest radikale, er Jesus vanskelig å forstå, og umulig å etterleve for de fleste av oss. En mann spør Jesus hva han skal gjøre for å få evig liv. Jesus svarer i Matt. 19,21: «Vil du være helhjertet, gå da bort og selg alt det du eier, og gi det til de fattige. Da skal du få en skatt i himmelen. Kom så og følg meg!» Frans av Assisi er en av dem som tok denne teksten bokstavelig, og gjorde akkurat det. Han var en rik kjøpmannssønn, som tok et oppgjør med livet i sus og dus. Han kledde seg naken på kirketrappen i Assisi, og sa at han ville gifte seg med Fru Fattigdom. Resten av livet brukte han til å følge Jesus. Vår tids pave Frans, har tatt navnet til Frans av Assisi. Frans av Assisi har satt store og gode spor i historien.

Bergprekenen inneholder også flere uttalelser fra Jesus, som kan gi oss bakoversveis. En av disiplene ba om å få dra hjem og begrave sin far. Jesus svarer brutalt, etter min mening i Matt. 8,22: «Følg du meg, og la de døde begrave sine døde.»

Jesus omtalte også ekteskap og skilsmisse. I Matt. 5,27 sier han: «Dere har hørt det er sagt: du skal ikke bryte ekteskapet. Men, jeg sier dere: Den som ser på en kvinne for å begjære henne, har allerede begått ekteskapsbrudd med henne i sitt hjerte. Om ditt høyre øye lokker deg til fall, så riv det ut og kast det fra deg! For det er bedre for deg å miste èn kroppsdel enn at hele kroppen blir kastet i helvete.»

Igjen oppleves det viktig å minne om at tekstene i Bergprekenen viser gullstandarden, slik det kunne vært i en ideell verden. Vi lever ikke i en ideell verden. Det som er umulig for mennesker er mulig for Gud. Jesus kom til verden for å lede oss og frelse oss, midt i alle våre utfordringer og alt vi ikke får til. Ordene til Jesus er radikale. Han kom fra en himmel uten fattigdom, uten død og uten sjalusi og utroskap. Han ønsker å hjelpe oss til et liv med mindre smerte og færre komplikasjoner. Han ber oss om å ta vare på hverandre, og hjelpe dem som faller utenfor. Og begjære den vi lever sammen med.

Bergprekenen # 3. Jesus sier videre i Bergprekenen at vi er jordens salt og verdens lys. I Matt. 5,16 sier han: «Slik skal deres lys skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerningene dere gjør, og prise deres Far i himmelen!»

Saltet har flere funksjoner. To av de er å sette smak, og å forhindre forråtnelse. Hvordan kan dette overføres til våre liv? Hvordan kan vi være med på å sette god smak på omgivelsene der vi ferdes? Og hvordan kan vi være med på å unngå forråtnelse? Ordene vi bruker har enormt mye å si. Hvordan snakker vi om hverandre? Og hvordan reagerer vi dersom andre baksnakker noen som ikke er til stede? Ord som blir sagt, eller ikke blir sagt, preger familier og arbeidsplasser, og skaper gode eller dårlige miljøer.

Lyset gjør at vi kan se, og viser vei. Det er alltid litt uvant og mektig når strømmen går, og vi plutselig befinner oss i stummende mørke. Vi ser ingen ting! Til og med hos naboen er det putt mørkt. Når man så får famlet seg fram til fyrstikkene eller lommelykta, utgjør det en stor forskjell å få tent den ene lyset. Det gjør at vi kan orientere oss, se hverandre og bevege oss. Jeg delte de kloke ordene til poeten Amanda Gorman i en av januartekstene. Hun har skrevet diktet The hill we climb, som avsluttes slik: «There is always light, as long as we are brave enough to see it, as long as we are brave enough to be it.» Jesus oppfordrer oss til å både se dette lyset, men også være dette lyset i livene våre.

Bergprekenen # 2. For tre år siden, var mannen min og jeg i Dublin sammen med to gode venner. Vi opplevde bylivet, Guinnessbryggeriet, bussguiding og besøkte ulike kirker til fots. En dag reiste vi også til Glendalough, for å gå i St. Kevin sine fotspor i fjellene ved vakre Glendalough Upper Lake. Vi var blitt enige om å få med oss en dose pilegrimsvandring, midt i alt det hektiske. Jeg hadde fått i oppgave å forberede noen tekster, og hadde skrevet ut alle tekstene til Bergprekenen. Det er alltid interessant å høre hvordan andre opplever og tolker tekster. Det gir meg nye tanker, og er noe jeg setter stor pris på! Vi fikk oss en fin gåtur i vakker natur. Deler av turen gikk vi i stillhet. Etterpå delte vi tanker og refleksjoner rundt tekstene vi hadde lest. Bergprekenen starter slik i Matt., 5:

«Salige er de som er fattige i ånden, for himmelriket det deres.

Salige er de som sørger, for de skal trøstes.

Salige er de ydmyke, for de skal arve jorden.

Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdigheten, for de skal mettes.

Salige er de barmhjertige, for de skal få barmhjertighet.

Salige er de rene av hjertet, for de skal se Gud.

Salige er de som skaper fred, for de skal kalles Guds barn.

Salige er de som blir forfulgt for rettferdighets skyld, for himmelriket er deres.»

Det står lenger ut i Matteusevangeliet at folket var slått av undring over Jesus sine ord, fordi han lært dem med myndighet og ikke slik som de skriftlærde.

Hvilke tanker dukker opp hos deg, når du leser disse ordene? Kjenner du noen som du kan dele disse tankene med?

Bergprekenen # 1. Bergprekenen er kanskje den viktigste talen til Jesus. Den neste uka vil jeg gå gjennom deler av denne, for her er det mye klokt, mange gullkorn og gode leveregler. Bergprekenen starter i Matt. 5, med det som kalles saligprisningene. Kirkefader Augustin kaller Bergprekenen for den perfekte standard for det kristne liv. Og vil kan like gjerne kalle en spade for en spade med en gang – ingen av oss har en nubbsjans til å klare å leve etter denne standarden! Igjen blir det viktig å minne om at det som er umulig for mennesker, er mulig for Gud. Det vil alltid være et gap mellom Gud sin standard og vår evne til å leve etter denne standarden. Det er her Jesus kommer inn. Jesus sitt liv, død og oppstandelse laget en bro over dette gapet.

Så før vi starter med å gå gjennom deler av Bergprekenen, vil jeg nevne at Bergprekenen skisserer grunnprinsippene i Guds rike. Disse kan sees på som noe å jobbe mot, mer enn realistiske mål for et perfekt liv. Hadde vi alle klart å leve etter disse prinsippene ville det vært himmelske tilstander på jorda. Det er det ikke, selv om vi iblant opplever glimt av noe som kan likne. Jesus har gjort det slik at vi kan få oppleve himmelske tilstander etter det jordiske livet. Han vil også gå sammen med oss her og nå, og hjelpe oss til et godt liv hvor vi både tar vare på oss selv, hverandre og jorda vi lever på. Er du klar for å ta en nærmere titt på Bergprekenen? Vi kan starte med Den gylne regel, som står i Matt. 7,12: «Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, det skal også dere gjøre mot dem.»

Luk. 11,27: «Da han sa dette, ropte en kvinne i folkemengden til ham: Salig er det morsliv som bar deg, og brystene som du diet. Men, Jesus svarte: «Si heller: Salige er de som hører Guds ord og tar vare på det.»

Hvordan kan vi klare å ta vare på Guds ord? Jesus sier noe om dette i Luk. 8,5: «En såmann gikk ut for å så kornet sitt. Og da han sådde, falt noe ved veien. Det ble tråkket ned, og fuglene under himmelen kom og spiste det opp. Noe falt på steingrunn, og det visnet straks det kom opp, fordi det ikke fikk væte. Noe falt blant tornebusker, og tornebuskene vokste opp sammen med det og kvalte det. Men noe falt i god jord, og det vokste opp og bar frukt, hele hundre ganger det som ble sådd.

Litt lenger ut i kapittelet forklarer Jesus teksten: «Dette er meningen med lignelsen: Såkornet er Guds ord. De ved veien er de som hører det, men så kommer djevelen og tar ordet bort fra hjertet deres, for at de ikke skal tro og bli frelst. De på steingrunn er de som tar imot ordet med glede når de hører det. Men, de har ingen rot; de tror bare en tid, og når de blir satt på prøve faller de fra. Det som falt blant tornebusker er de som nok hører ordet, men som på veien gjennom livet kveles av bekymringer, rikdom og nytelser så de ikke bærer fullmoden frukt. Men det i den gode jorden det er de som hører ordet og tar vare på det i et fint og godt hjerte, så de er utholdende og bærer frukt.»

Hvordan beskytte hjertene våre mot røverier fra den onde? Hvordan kan vi stå stødig gjennom livets prøvelser? Hva skal til for å unngå at troen vår kveles av bekymringer, nytelse og rikdom?

Disiplene var helt vanlige folk. Flere av dem var fiskere, som holdt til på stranda i nabolaget. Da Jesus ba dem om å følge seg, gjorde de nettopp det. De ble med på å forandre verden. En gang var disiplene om bord i en båt. De hadde dratt i forveien til den andre siden av innsjøen, mens Jesus sendte folket av sted. Kvelden kom, og båten var langt fra land. De kjempet seg fram i bølgene i motvind. Da kom Jesus gående til dem på sjøen. Disiplene ble skrekkslagne. I Matt. 14,27 sier Jesus til dem: «Vær ved godt mot! Det er jeg, vær ikke redde!» Peter ville da også gå på vannet. Han gikk Jesus i møte, men da han så hvor hardt det blåste ble han redd. Han flyttet blikket og fokuset fra Jesus og til vinden og bølgene. Peter begynte å synke, og Jesus reddet han.

Tro og lys-gruppa i menigheten hadde en mektig dramatisering av denne bibelfortellingen. Tro og lys-gruppa består av mennesker med psykisk utviklingshemming. Her er det mye livsglede og varme. De fikk på en helt unik måte fram budskapet i fortellingen. Når vi har blikket festet på Jesus, begrenser ikke vår frykt oss. Når vi fester blikket på det som vi er redde og bekymret for, begrenser dette oss i å flytte grenser.

Det er helt normalt å bli bekymret og redd. Peter ropte: «Berg meg!» til Jesus da han begynte å synke. Det kan vi også få gjøre. Jesus berger. Men han ønsker også å utfordre oss til å tro på han, feste blikket på han og tørre å gå ut av komfortsonen i det godes tjeneste.

Uvillig # 2. En annen som var svært motvillig til å lytte til Gud og ta på seg oppdraget som Gud ga, var Jona. Boken om Jona består av tre sider, som inneholder mange setninger til ettertanke. Det starter slik: «Herrens ord kom til Jona, sønn av Amittai. «Stå opp, gå til storbyen Ninive og rop ut over byen at ondskapen deres har steget opp for mitt ansikt.» Jona var ikke særlig interessert i å ta på seg denne oppgaven, så han forsøkte å flykte til Tarsis med båt. Det står videre at Herren kastet en mektig vind over havet, som gjorde at båten holdt på å bli knust. Jona ble kastet over bord, og Herren sendte en stor fisk for å sluke Jona. Jona ble værende i buken på fisken i tre dager og tre netter. Jona ba en bønn til Herren, og det endte med at fisken spydde Jona opp på tørt land. Jona gikk da til Ninive, slik Herren hadde sagt. Folket i Ninive lyttet til Jona, og vendte om fra sin onde vei. Boken avsluttes med at Gud sier til Jona at han har omsorg for storbyen Ninive.

Hva kan vil lære av denne historien?

Når Gud har gode planer, gir han seg ikke så lett.

Gud tar ikke et nei for et nei, når han ser at noe godt eller viktig kan skje.

Mennesker som får oppgaver av Gud, går aldri aleine. Gud går sammen med dem.

Når Gud lar sin vilje skje kan små ting bli store, og vanlige mennesker få til helt ekstraordinære ting.

Gud bruker helt vanlige mennesker som deg eller meg. Tør vi å lytte, og tør vi å handle?