Hverdagsbønn, hverdagsfred og hverdagsglede.

Har du noen gang lett etter nøklene dine? Mellom langfredag og 1. påskedag skjedde historiens aller viktigste funn av nøkler. Jesus var i dødsriket og hentet ut nøklene derfra, står det i Bibelen.

Intet funn av nøkler har fått større betydning for historien og for hver og en av oss. Hva skjedde i dødsriket, har jeg spurt meg selv mange ganger. Måtte Jesus kjempe? Visste han hvor nøklene var? Måtte han overtale noen for å få dem? Var han redd? Hva ville skjedd hvis han ikke klarte å hente ut disse nøklene? Ville da døden vært slutten for hver og en av oss? Ved at Jesus var villig til å dra ned til dødsriket og hente disse nøklene, åpnet han veien til himmelen for oss mennesker. Det betyr at livet kan fortsette etter det jordiske livet.

Kjærligheten vant over ondskapen. Lyset vant over mørket. Livet vant over døden. Vi har fått håp i møte med sykdom og død. Når vi mister noen vi er glade i, kan vi få tro og hvile i at vi skal møtes igjen. Det er større enn hva jeg kan fatte.

I Joh. Åp., 1,18 kan vi lese: «Frykt ikke! Jeg er den første og den siste og den levende. Jeg var død, men se, jeg lever i all evighet, og jeg har nøklene til døden og dødsriket.»  Ord blir fattige i denne sammenhengen, men jeg prøver likevel: TAKK, JESUS!!!

Langfredag er dagen da Jesus blir pint og korsfestet. Etter at Jesus ble tatt til fange kvelden før, var han blitt forhørt og torturert hos den romerske stattholderen Pontius Pilatus. Han ble anklaget for å ha utropt seg selv til jødenes konge, og å ha gjort seg selv lik Gud. Jesus ble spyttet på, banket opp, pisket og fikk dyttet en tornekrone på hodet. Soldatene hånte han, og sa i Mark. 15,18. «Vær hilset, du jødenes konge!» Simon fra Kyrène ble tvunget til å bære tverrbjelken til korset langs smertens vei, Via Dolorosa. Jesus ble hamret til korset med store nagler, gjennom håndledd og føtter. Det er så brutalt, at det er vanskelig å se det for seg. Hvis du ikke har sett filmen «The Passion of the Christ» fra 2004, så anbefaler jeg den. Men, vær forberedt på sterke scener.

I Mark. 15,33 beskrives det at Jesus dør, etter seks timer på korset. Han roper høyt, og utånder. I Mark. 15,38 står det: «Og forhenget i tempelet revnet i to, fra øverst til nederst. Da offiseren som sto rett foran han så hvordan han utåndet, sa han: «Sannelig, denne mannen var Guds sønn.» Før Jesus døde, ropte han med høy røst: «Min Gud, min Gud, hvorfor han du forlatt meg?» Jesus måtte dra ned til dødsriket aleine.

Noen ganger kan livet føles som en eneste lang langfredag. Sykdom, angst, ensomhet og sorg kan male tilværelsen svart. Det kan føles som om vi er aleine i det smertefulle, men Jesus er aldri langt unna. Det er som supporterne til Liverpool synger: «You`ll never walk alone.»

På langfredag valgte Jesus å gå aleine, for å sørge for at ingen av oss noen gang skal være aleine igjen.

Skjærtorsdag: Jeg synes at det er fint å gå til nattverd. Som oftest dypper vi brødet i vinen mens vi står. Noen ganger kneler vi ved alterringen. Min svigerinne Trine fortalte meg en gang at grunnen til at alterringen er en halvsirkel, er fordi den andre halvdelen av ringen er i himmelen. Trine forter seg derfor frem til alterringen, for å kunne sitte nærmest den himmelske nattverdringen. Hun har mistet flere mennesker som hun var og er svært glad i, og jeg tror at det særlig er tanken på å sitte ved siden av moren sin som gjør henne ekstra rask.

I mange år har jeg fått være med på å dele ut nattverd i menigheten. Det er sterke saker, selv om vinen er alkoholfri. Å si ordene: «Jesu blod, utøst for deg.» Eller: «Jesu kropp, gitt for deg,» er noe jeg gjør med ydmykhet og takknemlighet. Å få møte mennesker med Gud sine evige gaver er en velsignelse! Noen er rørt til tårer, andre tegner seg selv med korsets tegn. Mange virker tankefulle. Noen gir meg et smil, et varmt blikk eller en vennlig berøring. Når barn kommer frem, får vi komme de i møte ved å bøye oss ned. Slik Jesus ser barna, og sier: «La de små barna komme til meg.» Noen orker ikke å komme frem, men vil gjerne ha nattverd der de sitter. Da går vi til dem. Nattverden er for alle.

Jesus var villig til å dø på korset, for å gjøre opp for alt som går galt i våre liv. Hans kropp og hans blod er gaver til hver og en av oss. 

I Matt, 18,23 forteller Jesus en liknelse om å få tilgitt sin gjeld. Han forteller om den ubarmhjertige tjeneren, som kongen fikk inderlig medfølelse med, slapp fri og etterga gjelden han skyldte. Etter dette viste tjeneren hardhet mot en annen tjener som skyldte han penger. Han grep fatt i ham, tok strupetak på ham og sa: «Betal det du skylder!»

Hvor flinke er vi til å møte andre med den samme nåden, tilgivelsen og gjeldsslettingen som Jesus møter oss med? I Matt. 18,21 spør Peter Jesus hvor mange ganger han skal tilgi sin bror. «Sju ganger?», spør Peter. Jesus svarer «sytti ganger sju!» Hvordan kan vi overføre dette til våre liv?

Hvorfor snudde folket sin innstilling til Jesus fra palmesøndagens jubel, til langfredagens rop om korsfestelse?» Det står i Mark. 14,1: «Det var nå bare to dager igjen til påske og de usyrede brøds høytid. Overprestene og de skriftlærde prøvde å finne ut hvordan de kunne gripe ham med list og få ham drept. «Men ikke under høytiden,» sa de, «ellers blir det uro i folket.»

Disippelen som het Judas Iskariot tilbød seg å utlevere Jesus til overprestene, og det ble de glade for.

I morgen er temaet skjærtorsdag. Da var disiplene samlet til et måltid om kvelden, og det var her Jesus tok et brød, takket, brøt det og sa: «Ta imot, dette er min kropp.» Han tok også et vinbeger og ga disiplene, slik at alle kunne drikke av det. Han sa: «Dette er mitt blod, paktens blod, som blir utøst for mange.» Jesus viste med dette til at han kom til å bli korsfestet. Og at han gjennom korsfestelsen åpnet veien til himmelen og gjenopprettet nærheten til Gud for alle, med sin kropp og sitt blod.

Jesus fortalte disiplene om hva som kom til å skje. Etter måltidet gikk de ut i Getsemane, hvor Jesus ba disiplene om å våke med han, fordi han kjente at han ble grepet av angst og gru. Han sa i Mark. 14, 34: «Min sjel er tynget til døden av sorg. Bli her og våk!» Jesus kastet seg ned til jorden og ba til Gud. Han sa: «Far! Alt er mulig for deg. Ta dette begeret fra meg! Men, ikke som jeg vil, bare som du vil.»

Jesus visste hva han hadde i vente. Jeg tror det var derfor mange av folket snudde seg mot han. Fordi han ikke gikk til kamp, men lot seg ta til fange og korsfeste. Det står også i Mark. 15,11 at overprestene egget opp folkemengden slik at de skulle be om å få Jesus korsfestet.

Hvorfor opplevde lederne og presteskapet Jesus som en trussel? I Bergprekenen står det at folket var slått av undring over Jesus sine ord, fordi han lærte dem med myndighet og ikke slik som de skriftlærde. I fra de gammeltestamentlige tekstene, kjente ledelsen i Jerusalem til at det skulle komme en frelser og konge.  Fariseerne og de skriftlærde ønsket å holde på sine maktposisjoner, og så på Jesus som en utfordrer og trussel. Jesus var blitt enormt populær blant folket, og svært mange fulgte han der har gikk. Jesus var knallhard mot fariseerne og de skriftlærde fra dag en. Han kalte dem hyklere, og sa at de var som hvitkalkede graver, fine å se på utvendig, men fulle av forråtnelse på innsiden. Han sa at de var opptatt av å se fromme og flinke ut, men at hjertene deres var på avveie.

I dagene mellom palmesøndag og skjærtorsdag underviste Jesus rundt på forskjellige steder i Jerusalem. Han lagde uro på tempelplassen, da han veltet pengevekslernes bord og duehandlernes benker. I Mark. 11,17, sier Jesus: «Mitt hus skal kalles et bønnens hus for alle folk? Men dere har gjort det til en røverhule.» Videre kan vi lese: «Overprestene og de skriftlærde fikk høre dette og de prøvde å finne ut hvordan de kunne få tatt livet av ham. For de var redd ham fordi folket var overveldet av hans lære.»

Overprestene og de skriftlærde forsøkte stadig å få Jesus til å si noe som de kunne arrestere han for. Det står i Mark. 12,13: «Siden sendte de noen av fariseerne og herodianerne til ham for at de skulle fange ham i ord. De kom og sa: «Mester, vi vet at du alltid holder deg til sannheten og ikke bryr det om hva andre synes. For du ser ikke på person eller rang, men lærer sant om hva som er Guds vei: Er det tillatt å betale skatt til keiseren eller ikke? Skal vi betale eller la det være? Men Jesus gjennomskuet hykleriet deres og sa til dem: «Hvorfor setter dere meg på prøve? Kom hit med en denar og la meg få se den!» De ga ham en, og han spurte: «Hvem har bildet og navnet sitt her?» «Keiseren,» svarte de. Da sa Jesus til dem: «Gi keiseren det som tilhører keiseren, og Gud det som tilhører Gud!» Og de undret seg over ham.

I morgen skal vi se nærmere på sammensvergelsen mot Jesus. Morgendagens tekst vil bli publisert på kvelden.

Hvorfor jublet folket da Jesus red inn i Jerusalem på palmesøndag? Ryktet om Jesus hadde gått foran han. Folket så på Jesus som frelser, konge og redningsmann. Jesus hadde helbredet mange. Folk hadde med sine egne øyne sett at lamme kunne gå igjen etter et møte med han, blinde kunne se og døde ble levende. Jødene var under okkupasjon av Romerriket. Folket håpet at Jesus ville befri dem ved makt. De var godt kjent med kriger, uroligheter og hyppige maktskifter. Dette var på mange måter historien deres. Men Jesus kom ikke for å utøve noen maktdemonstrasjon ved å bruke vold. Han kom for å vinne hjerter, frelse mennesker og vise hvem Gud er. Jesus var sammen med de som falt utenfor i samfunnet. I Luk. 5,31 sier Jesus: «Det er ikke de friske som trenger lege, men de syke. Jeg er ikke kommet for å kalle rettferdige, men syndere til omvendelse.» Jesus snudde opp ned på det etablerte. Han sa at de siste skal bli de første og at de minste er de største. I Luk. 5,26 står det om da Jesus helbredet en lam mann: «Alle ble helt ute av seg av undring og priste Gud. De ble grepet av frykt og sa: «I dag har vi sett det utrolige!»

Jeg tror at folket jublet fordi kjente på håp, glede og forventning. De hadde sett og hørt at Jesus kunne gjøre det utrolige, og nå håpet de på en endring av en vanskelig livssituasjon. Og Jesus kom for å gjøre endring. Men, endringen var av en annen karakter enn det mange forventet og håpet på. Jesus kom ikke til Jerusalem for å styrte romermakten. Han kom for å vinne over ondskap, død og mørke, for alltid. Dette gjorde at Jesus åpnet veien til himmelen for alle, og fortsatt kan skape gode endringer i menneskers liv i dag.

Palmesøndag innleder påsken, og er søndagen før første påskedag. Uka som følger, kalles den stille uken. Men den palmesøndagen da Jesus red inn i Jerusalem, var det ikke stille. Folket hyllet han med palmeblader, mens han red inn i Jerusalem på et esel. De ropte Hosianna, som betyr «frels oss!». Mange bredte kappene sine utover på veien der Jesus kom ridende. Fra Luk. 19,38, kan vi lese at hele mengden av disipler lovpriste Gud høylytt: «Velsignet være han, kongen, som kommer i Herrens navn! Fred i himmelen og ære i det høyeste!»

For noen år siden, feiret jeg påsken i Italia sammen med familien. Palmesøndag var vi Milano, og det var fint å se hvordan dagen preget bybildet på en naturlig måte. Det lå grener på bordene på restaurantene, og de som hadde vært i kirken hadde med seg grener da de kom ut i gatene etter at gudstjenesten var over. Jeg kjente på hvor fattige vi nordmenn er blitt, når det offentlige rom skal være så preget av nøytralitet at vi risikerer å miste det som har verdi.

Om man er kristen eller ikke, så har Bibelens historier preget vår historie. Bibelens tekster er integrert i musikk, kunst, lovverk, normer, regler og språk. Etter min mening er nøytralitetsvinden som har blåst over landet vårt i en del år, misforstått. Det blir ikke nøytralt. Men det skaper avstand til forståelse, respekt og gode samtaler om tro, verdier, likhet og ulikhet.

Denne påsken nøt jeg å være i et land og en by hvor påskens budskap var en integrert del av hverdagen. Jeg ble så inspirert at jeg dro i gang «påskeskole» for resten av familien. Denne fikk riktignok en noe blandet mottagelse, men i etterkant er den italienske påsken blitt en påske som familien har gode minner fra og prater om.

Kunnskap og visdom løftes fram i Bibelen. I Ordspr. 24,13 står det: «Spis honning, min sønn, for den er god, flytende honning er søt for ganen. Så vit at slik er visdommen for din sjel. Finner du den, har du fremtid, ditt håp er ikke forbi.»

Visdom gir altså fremtid og håp, og den er god for sjelen. I Ordspr. 16,16 står det: «Å kjøpe visdom er bedre en gull, og kjøpe innsikt er mer verdt enn sølv.»

Men, hvor kan man kjøpe visdom og innsikt? Jesus sa i Bergprekenen at de som hører hans ord, og lar det prege livet og valgene de tar, er som en klok mann som bygde huset sitt på fjell. Vi kan øke vår visdom og innsikt ved å lese i Bibelen, og på ulike måter bli bedre kjent med Gud og Jesus. Bønn er også en måte å «kjøpe» visdom og innsikt på. Gud ønsker å hjelpe oss til å forstå og vurdere situasjoner på en god måte. Han vil hjelpe oss å skille mellom godt og ondt, slik at vi kan gjøre gode vurderinger.

Kong Salomo formulerer seg på en humoristisk måte noen ganger. I Ordspr. 11,22 skriver han: «En vakker kvinne uten vett er som en gullring i et grisetryne.»

I prosessen med å kjøpe bildene, som jeg beskrev i går, delte kunstneren en historie. Hun sendte meg et bilde, og spurte: «Er dette hjertet ditt?» Jeg har holdt på med å fotografere naturhjerter i noen år. Noen ganger tegner jeg et hjerte i snøen på en stubbe, eller tråkker opp et hjerte i løssnøen på jordet i skogen. Jeg har laget hjerter med blomster, tyttebær og blåbær. Andre ganger finner jeg en hjerteformet stein eller bit av bark. Bildet kunstneren sendte meg, kjente jeg igjen med en gang. Det var steiner som formet et hjerte, og jeg husker godt at jeg laget det. Kunstneren fortalte at hun så hjerte da hun var ute og gikk tur. Hun trengte et hjerte akkurat da, og så på det som et håndtrykk fra Gud. Jeg har fått ta imot liknende håndtrykk mange ganger selv, når noen har sendt meg noen gode ord, gitt meg et smil eller malt et bilde som treffer meg i hjertet. Denne historien kan være en oppmuntring til å fortsette å følge gode innskytelser som vi får. Gud kan bruke disse til å velsigne andre.

På Den norske kirke sine nettsider står det at å være velsignet av Gud, er å bli båret av Guds kjærlighet i livet. Han er med oss hele livet, også når vi har det vondt. I Joh. 20,19 står det: «Fred være med dere!»

Da jeg skrev på tekstene til heftet «Hverdagsglede», som jeg ga ut i desember 2020, delte ei dame jeg kjenner et Facebookinnlegg. Hun la ut bilder av to malerier som hun jobbet på, og spurte om noen hadde navneforslag til bildene. Begge bildene traff meg midt i det jeg skrev. Det første bildet var av Maria, Josef og Jesusbarnet. Jeg jobbet med en juletekst, og hadde julefortellingen godt under huden. Et navneforslag til bildet dukket opp i tankene mine: «Kongenes konge.»

Det andre bildet viste ei dame med hjelm, skjold og sverd. For meg representerte bildet teksten fra Ef. 6,10 om å ta på Guds fulle rustning. Dette var også en tekst som jeg jobbet med. Jeg foreslo navnet: «Beskyttet.» Kunstneren valgte å bruke begge navnene, og jeg valgte å kjøpe kunst for første gang i mitt liv. Nå henger begge bildene på hytta, og jeg setter stor pris på dem!

Teksten om Guds rustning er slik:

«Bli sterke i Herren, i hans veldige kraft! Ta på Guds fulle rustning, så dere kan stå dere mot djevelens listige knep. For vår kamp er ikke av kjøtt og blod, men mot makter og åndskrefter, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet. Ta derfor på Guds fulle rustning, så dere kan gjøre motstand på den onde dag og bli stående etter å ha overvunnet alt. Stå da fast! Spenn sannhetens belte rundt livet og kle dere i rettferdighetens brynje, stå klar med fredens evangelium som sko på føttene. Hold alltid troens skjold høyt! Med det kan dere slukke alle den ondes brennende piler. Ta imot frelsens hjelm og Åndens sverd, som er Guds ord. Gjør dette i bønn, og legg alt fram for Gud.»

Her snakker vi om litt av en rustning! Det beste er at den gratis, og tilgjengelig for alle.