Hverdagsbønn, hverdagsfred og hverdagsglede.

Godhet # 1. I mars i fjor fylt jeg 50 år. Fire dager før bursdagen kom de aller strengeste restriksjonen som har vært under hele koronapandemien. Man ble anbefalt å ikke ha besøk i det hele tatt. Førstereaksjonen min var en skuffelse over å ikke kunne være sammen med de aller nærmeste. Men koronasituasjonen var en krevende tid, og det var viktig at vi alle fulgte restriksjonene og gjorde det vi kunne for å unngå smittespredning. Så skuffelsen ble raskt snudd til: «Hva kan vi gjøre, innenfor de rammene som gjelder?» Plan D ble til plan E, og tapasmåltidet ble pakket til to og to. Mannen min og jeg dro ut på tapasturne, og delte maten med barn, svigerbarn og foreldre. Da fikk vi sett hver og en, og både gitt og tatt imot luftklemmer på trygg avstand ute. Jeg fikk også erfare hvor mye det varmer når noen deler gode ord og bilder, synger på verandaen, kommer for å gi velsignelse, gir blomster, blåser såpebobler, baker kake, sender frokost som morgenlevering og fyrer av smell-bonboner. Jeg ønsker å ta med meg dette videre, og la andre få den samme opplevelsen av godhet. Hva om vi alle i større grad handler på de gode innskytelsene vi får? Og på denne måten gjør verden til et bedre sted? Jeg har lyst til å oppfordre oss alle til å tenke stort om små handlinger gjort i godhet.

Bibelen løfter godhet og barmhjertighet høyt! Det står i Bibelen at Jesus gikk omkring og gjorde godt. Paulus beskriver i Gal. 5,22 at Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, ydmykhet og selvbeherskelse. I Matt. 9,13 sier Jesus: «Det er barmhjertighet jeg vil ha, ikke offer.» Hvis du leser i Mosebøkene i Det gamle testamentet, vil du se at svært mye handler om ofring av dyr. Jeg takker Jesus for at han kom og tegnet opp kartet på nytt! For meg er Jesus selve bildet på godhet. Hvordan kan vi la andre få ta imot godhet, akkurat i dag?

Den hellige ånd # 4. C. S. Lewis, mannen som skrev fortellingen om Narnia, kaller det «god smitte» når vi lar oss påvirke av Gud, eller Den hellige ånd. Han var selv ateist, men ble kristen underveis. Lewis har blant annet skrevet boka Se det i øynene. Han skriver: «Hvis du vil bli varm, må du stå like ved ilden, og hvis du vil bli våt, må du gå ut i vannet. Hvis du ønsker glede, kraft, fred eller evig liv må du komme deg inntil eller til og med inn i det som har disse tingene.»

Overført til våre liv, kan dette bety å ta sjansen på å be til Gud, selv om han føles langt borte. Eller å lese i Bibelen, til tross for at mye av det som står der kan være vanskelig å forstå når man leser en enkelt tekst. Man kan lytte til en kristen podkast, som for eksempel Søndagsskole for voksne, snakke med andre om tro, høre på morgenandakten på NRK Radio, lese en kristen bok eller en gå på gudstjeneste.

I Jer. 29,12 står det: «Når dere kaller på meg og kommer for å be til meg, vil jeg høre på dere. Dere skal søke meg, og dere skal finne meg. Når dere søker meg av et helt hjerte, lar jeg dere finne meg, sier HERREN.»

Tidligere opplevde jeg teksten «å søke Gud av et helt hjerte», som utfordrende. Dette fordi jeg tolket det som et feilfritt hjerte. En dag hørte jeg en klok taler, som forklarte teksten på en annen måte.  Han sa at å komme til Gud med et helt hjerte, betyr at vi legger fram for Gud alt vi har på hjertet vårt, også det vi ikke er stolt av, som vi skammer oss over og som vi gjerne skulle hatt ugjort. Gud vet alt uansett. Når vi velger å legge det fram for han, inviterer vi han inn i livet vårt. Vi bruker vår frie vilje til å velge side, og si at «det er hos Gud og Jesus jeg vil høre til.»

Hvor ønsker du å høre til? Har du forsøkt å legge alt du har på hjertet fram for Gud i bønn?

Den hellige ånd # 3. Sommeren 2010 var jeg i New York sammen med storfamilien. Vi ville rekke mest mulig på få dager, og var på beina fra morgen til kveld. Det var mange inntrykk.

En av dagene skulle vi innom Harlem på en gospelgudstjeneste. Jeg hadde alle inntrykkene fra byen med meg da jeg gikk inn til gudstjenesten, og var bare delvis til stede da jeg fant et sted å sitte. Da jeg fikk satt meg ned, ble jeg sittende å lese på teksten på veggen foran i kirken. Det var teksten fra Matt. 9,37: «Høsten er stor, men arbeiderne få. Be derfor høstens herre sende ut arbeidere for å høste inn grøden hans.»

Det skjedde noe med meg da jeg leste teksten. Jeg ble kraftig berørt av ordene, og tårene sto i øynene. Så jeg satt bare rolig noen minutter, og kjente at Den hellige ånd rørte ved hjertet mitt. Hele teksten lyder slik: «Jesus vandret nå omkring i alle byene og landsbyene. Han underviste i synagogene deres, forkynte evangeliet om riket og helbredet all sykdom og plage. Og da han så folkemengdene, fikk han inderlig medfølelse med dem, for de var forkomne og hjelpeløse, som sauer uten gjeter. Da sa han til disiplene sine: «Høsten er stor, men arbeiderne få. Be derfor høstens herre sende ut arbeidere for å høste inn grøden hans.»

Jesus inviterer oss alle til å bli med på laget. Vi er født med en fri vilje, og kan velge selv. Vi kan alle være med på å fortelle om Gud og Jesus, undervise, hjelpe, be og vise omsorg og godhet. Jesus har inderlig medfølelse med alle, og ønsker å omfavne, helbrede, trøste, frelse og beskytte. Han ønsker å gi oss sin kjærlighet, nå og i all evighet. Blir du med på laget?

Den hellige ånd # 2. Hvordan kan vi merke Den hellige ånd? Selv tror jeg at Den hellige ånd minner meg på ulike ting. På jobb kan jeg bli minnet på en avtale som jeg har med en pasient. Hjemme kan jeg bli minnet på å ringe til noen, be for en situasjon eller sende en melding. Den kvelden jeg ble kristen, åpnet jeg Bibelen på en tilfeldig tekst. Plutselig fremsto denne teksten som «levende», og at det var Gud selv som snakket til meg.  Dette tror jeg at kunne skje ved hjelp av Den hellige ånd. Når jeg ber for noen, og blir brennende varm i brystet eller fredfylt, tror jeg også at er Den hellige ånd som er på ferde. Når jeg som er mørkredd, kjenner en fred når jeg skal sove aleine – nok en gang Den hellige ånd. Eller hvis jeg ber for en konfliktfylt situasjon, og denne løser seg på en god måte. Eller forstår en bibeltekst på en måte jeg ikke har gjort tidligere. Jeg tror at Den hellige ånd kan hjelpe oss å ta gode valg. Den hellige ånd hjelper oss, gir oss styrke og går i forbønn for oss. Der Den hellige ånd er, der er det frihet, står det i Bibelen.

Jeg har også opplevd at noen har sendt meg ei hyggelig melding akkurat da jeg trengte det. Eller kommet innom når jeg trengte noen å prate med. Jeg har opplevd at noen har sendt meg en bibeltekst, og skrevet: «I dag kom jeg på denne teksten, og da tenkte jeg på deg.» Ofte er dette ord som det gjør meg godt å få lese akkurat der og da, og som passer inn i en situasjon som jeg står i.

Den hellige ånd er Gud sin måte å være til stede på jorda. Den hellige ånd har mulighet til å være tilsted overalt på en gang, og jobber kontinuerlig for det gode.

Den hellige ånd # 1. Bibelen beskriver at Gud, Jesus og Den hellige ånd er en treenighet. De er på en måte tre forskjellige, samtidig som de alle er en versjon av Gud. Bibelen beskriver at Den hellige ånd er kjærlighet og lys. Den hellige ånd er sannhetens ånd, som lærer oss hvem Gud og Jesus er. Den hellige ånd trøster, leger, styrker, velsigner og leder. Den hellige ånd kan ta bort «sløret», slik at vi ser Herrens herlighet. Og Den hellige ånd kan gi enhet, fred og binde sammen. Jesus fortalte disiplene at Gud ville sende Den hellige ånd til dem, og at de skulle vente på den. I Joh. 14,24 sier Jesus: «Talsmannen, Den hellige ånd, som Far skal sende i mitt navn, skal lære dere alt og minne dere om alt det jeg har sagt dere.» Dette har gitt uttrykket: «Å vente til man får ånden over seg.»

Den hellige ånd kom til menneskene den første pinsen etter at Jesus sto opp fra de døde. I Det gamle testamentet skriver profeten Joel i 3,1: «En gang skal det skje at jeg øser ut min ånd over alle mennesker.»

Ap.gj. 2,1 forteller hvordan dette skjedde i pinsen: «Da pinsedagen kom, var alle (disiplene) samlet på ett sted. Plutselig lød det fra himmelen som når en kraftig vind blåser, og lyden fylte hele huset hvor de satt. Tunger som av ild viste seg for dem, delte seg og satte seg på hver enkelt av dem. Da ble de alle fylt av Den hellige ånd, og de begynte å tale på andre språk etter som Ånden ga dem å forkynne.»

Disiplene hadde vært sorgtunge og redde etter at Jesus ble tatt til fange og korsfestet. De hadde låst seg inne, og holdt seg for seg selv. Etter dette kraftfulle møtet med Den hellige ånd, ble de svært frimodige. De var blitt fylt med inspirasjon og kraft, og gikk modig ut og fortalte andre om Gud og Jesus. Dette ble starten på den kristne kirken, som en tredjedel av alle mennesker hører til i dag. Hvordan kan vi merke Den hellige ånd i vår tid? Det vil jeg komme nærmere tilbake til i morgen.

Parterapi # 9. Her kommer siste runde med parterapi. En av hjemmeleksene vi fikk av terapeuten lød slik: «Skriv tre taler til din egen begravelse, til neste gang vi møtes. En fra ektefellen, en fra et av barna og en fra en i menigheten.»

Det opplevdes spesielt å få en slik oppgave. Terapeuten sa: «Det er lurt å starte med slutten i tankene.» Med dette mente han at ved å bli bevisste på hva som er viktig for oss i de lange linjene, så kan dette påvirke oss når vi står overfor uforutsette hendelser, vanskelige valg og fristende muligheter. Man kan stake ut en kompasskurs som samsvarer med kartet man ønsker å følge.

Et ordtak sier: «Det finnes ikke medvind for den som ikke vet hvor han skal.»

Livet er et usikkert prosjekt, hvor rammene kan endres brått. Jeg har møtt mange mennesker som har fått livet snudd på hodet, på grunn av sykdom. De hadde mange planer, som de måtte endre på underveis. Vi vil møte på uforutsigbare hindringer, skikkelig uvær, tåke og lite sikt. Dette kan gjøre det krevende å følge stien vi har staket ut. Til tross for det uforutsigbare livet, kan gode planer være med på å gjøre oss bevisste på hva som er viktig for oss og hva som har verdi. Dette kan gjøre at vi bretter opp ermene når ting er vanskelig, og ikke gir opp i de bratteste motbakkene.

Piet Hein har sagt: «Den som tviler på sin sak, han er slagen før sitt slag.» Tvil er en del av troen, og en del av livet. Samtidig kan det å vite hva som er mine «saker» gjøre at jeg prioriterer og setter av tid til akkurat disse.

Hvilke saker er viktig for deg? Hvis du skulle skrive de tre talene, hvilke ord ville du bruke? Hvordan ønsker du at hver og en av de tre skal omtale deg? Gud ønsker å gå sammen med oss når vi legger planer, når vi snubler i tåka og trår feil, og når vi mister motet. Han vil hjelpe oss til å fatte nytt mot, og å komme oss opp på beina igjen. I Ef. 2,10 skriver Paulus: «For vi er hans verk, skapt i Jesus Kristus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.» Når vi ikke tror på oss selv, så tror Gud på oss. Han har allerede lagt gode planer for livene våre.

Parterapi # 8. En av hjemmeleksene vi fikk da vi gikk i parterapi, var å velge ut 10 vers fra Ordspråkene i Det gamle testamentet. Vi gjorde dette hver for oss og skrev en begrunnelse for hvorfor vi hadde valgt akkurat disse versene. Ved neste samtale snakket vi om hvilke vers vi hadde valgt, og begrunnelsen for å velge akkurat disse. Dette kan være ganske spennende, og er en oppgave jeg med glede gir videre!

Når jeg går gjennom notatene til både Per og meg, ser jeg at vi begge valgte Ordspr. 4,23. Teksten lyder: «Bevar ditt hjerte framfor alt du bevarer, for livet får ut fra det.» Denne ene setningen rommer mye. Hva vil det si å bevare hjertet sitt? Vil det si å ta vare på sin egen integritet, og ikke gå på kant med egne verdier? Hvem gir oss liv? Teksten kan utfordre oss til å være mer bevisste på hva som er viktig for oss, noe som igjen kan føre til prioriteringer. Kanskje fører dette til at man i større grad tenker i lange linjer?

Teksten kan sees i sammenheng med andre tekster i bibelen. Noen av disse er: «For der skatten din er, vil også hjertet ditt være,» fra Matt. 6,22. Eller: «Jeg gir dere et nytt hjerte, og en ny ånd gir jeg inni dere. Jeg tar steinhjertet ut av kroppen deres og gir dere et kjøtthjerte i stedet,» fra Esekiel 36,26.

Hvilke vers liker du best fra Ordspråkene?

Parterapi # 7. Er du klar for enda en hjemmelekse? Denne gangen handler det om kjærligheten, slik Paulus omtaler den i 1. Kor. 13,4. «Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig, den misunner ikke, skryter ikke, er ikke hovmodig. Kjærligheten krenker ikke, søker ikke sitt eget, er ikke oppfarende og gjemmer ikke på det onde. Den gleder seg ikke over urett, men har sin glede i sannheten. Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.»

Hjemmeleksen er å bryte opp dette sitatet i enkeltsetninger, og spørre seg selv for hver setning: «Hva innebærer dette for meg?» «Hva innebærer dette for oss?»

For eksempel så kan det at «kjærligheten ikke gjemmer på det onde», bety at man kommer til et punkt hvor man sier som i Hakkebakkeskogen at «gjort er gjort, og spist er spist.» Hvis man har hatt en historie hvor man har dårlig erfaring av å snakke om uenigheter, så kan det bety å legge bort de tidligere negative erfaringene, og gå inn i uenighet på en mer konstruktiv måte. I stedet for å si: «Alltid skal du trekke fram ting som ligger fem år tilbake i tid», så kan man kanskje si: «Vi har jo ikke alltid vært så gode til å være uenige på en god måte. Skal vi prøve å snakke om dette uten å heve stemmen og uten å trekke fram gammelt grums?»

At «kjærligheten er velvillig» kan for eksempel bety at man forsøker å se en sak fra den andre sin side, og ikke tolker kun fra eget ståsted.

Parterapi # 6. Et annet av temaene i parsamtalene, var forholdet til barna og foreldrene våre. To personer som danner et par har med seg ulike erfaringer av familieliv, kommunikasjon, tradisjoner og verdier. Man bærer med seg en ryggsekk hver, og det er både nyttig og nødvendig å pakke ut av disse ryggsekkene sammen. Hva fyller sekkene? Ligger det noe nederst i sekken, som gir unødvendig mye ballast? Hva ønsker vi å pakke i en felles sekk, og hva er det like greit å la ligge igjen når vi skal gå videre? Hvordan ser vi på barneoppdragelse, grensesetting, omsorg og bekreftelse?

For oss kom det fram i samtalen at vi ser på det som viktig å gi ungene både vinger og røtter. Vinger i form av frihet til å gjøre egne valg, og tro på seg selv og andre. Røtter i form av å vite at vi har hverandre og tar vare på hverandre. Som foreldre ønsker vi å være en trygg havn i en omskiftelig verden. Og røtter i form av tro, håp og kjærlighet.  Slik jeg ser det, har alle som lever tett på småbarnsfamilier et medansvar for å ta vare på familien, og beskytte ekteskapet. Dette kan man gjøre ved å være gode medvandrere, hente barn i barnehage og på skole, lage middag, hjelpe med lekser, kjøre til aktiviteter, tilby barnepass og overnatting. Småbarnsforeldre har utfordrende dager, ofte med et realt søvnunderskudd. Det å få litt tid hvor man bare er par, kan være en god investering for å ta vare på det gode man har sammen. Per og jeg gjorde tidlig en avtale med hans søster og mann, om å bytte barn ei helg i halvåret. Disse helgene ble viktige parhelger. Og vi fikk også gleden av å bli bedre kjent med våre nevøer, da det var vår tur til å låne barn.

I 1. Tim. 5,8 står det: «En som ikke har omsorg for sine nærmeste, og særlig for sin egen familie, har fornektet troen og er verre enn en vantro.» Eller som Mor Theresa sa: «If you want to change the world, go home and love your family.»

Parterapi # 5. Legen vi snakket med oppfordret oss til å be sammen. «People that pray together, stay together,» sa han. Hvorfor er det slik? Jeg kan bare snakke for meg selv, men jeg vet at noe av det næreste jeg kan gjøre med et annet menneske, er å be sammen med han eller henne. Det er helt umulig å be sammen med noen som jeg er irritert på, eller har noe usagt til.

Når jeg ber, er det helt uten forsvarsverk og med en åpenhet som jeg har i få andre sammenhenger. Dette gjør meg både sårbar, men også mottakelig. For å få til dette, må jeg ta opp temaer som det er behov for å snakke om før vi ber, lufte ut og rense lufta. Min erfaring er at bønn sammen med andre, skaper et svært nært fellesskap. Det skjer noe med oss når vi ber. Som kristne tror vi at Gud er der sammen med oss. Han ser hva hver og en trenger. Gud tar imot bønnene, og velsigner oss tilbake. Jesus sier i Matt. 18,20: «For hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dem.»

For Per og meg var det en treningssak å skulle be sammen. Til å begynne med var det svært krevende, nesten umulig. Men etter hvert er det blitt gradvis mer naturlig, og nå er det å be sammen blitt noe som gir oss økt nærhet til både hverandre og Gud. Så oppfordringen og utfordringen gis herved videre!