Hverdagsbønn, hverdagsfred og hverdagsglede.

Gjestfrihet # 2. Vi kunne lese i går at å vise gjestfrihet, er det samme som å vise kjærlighet eller vennlighet. «Den gavmilde får gode dager,» skrev kong Salomo i Ordspr. 11,25. «Den som øser ut til andre, får rikelig tilbake,» fortsatte han.

Jesus ble beskylt for å være en vindrikker og storeter. Han kjente betydningen av å ta imot gjestfrihet. Både gleden til den som får gi gjestfrihet, men også gleden hos den som får ta imot.

Jesus ønsket å ansvarlig gjøre oss med tanke på hvordan vi stiller opp for hverandre. I Matt. 25,35 finnes en tekst som viser dette svært konkret: «For jeg var sulten, og dere ga meg mat; jeg var tørst, og dere ga meg drikke; jeg var fremmed og dere tok imot meg; jeg var naken, og dere kledde meg; jeg var syk og dere så til meg; jeg var i fengsel, og dere besøkte meg.» Teksten fortsetter slik: «Da skal de rettferdige svare: Herre når så vi deg sulten og ga deg mat, eller tørst og ga deg drikke? Når så vi deg fremmed og tok imot deg, eller naken og kledde deg? Når så vi deg syk eller i fengsel og kom til deg?» Jesus svarte: «Det dere gjorde mot en av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg.» Og han fortsetter med å si at det vi ikke har gjort mot en av de minste, har vi heller ikke gjort mot han.

Sanger, musiker og dikter Trygve Skau har lenge engasjert seg for de minste søsknene våre. Han er blant annet med på å samle inn penger til flyktninger, gjennom organisasjonen Dråpen i havet. Trygve skriver dikt som treffer mange av oss:

«Jeg kniper øynene igjen og later som ingenting (sa ingen som forandret verden noensinne.)»

«Husker du at du puttet på den pengen i den bøssa og tenkte: Ja, ja, en dråpe i havet. Også ble den plutselig til en brønn?»

«Jeg skulle ønske at det fantes en garanti for at de som hadde aller mest på hjertet også var de som hadde aller mest inni det.»

Det gamle testamentets Nehemja var munnskjenk for den persiske kongen Artaxerxes. Han tok på seg oppgaven med å bygge opp igjen Jerusalem sine murer, og sa i Neh. 5,7: «…hjertet mitt ga råd.» Slike råd er det verdt å lytte til. Jeg minner om kong Salomo sine ord fra Ordspr. 4,23: «Bevar ditt hjerte framfor alt du bevarer, for livet går ut fra det.»

Hvordan lytter vi til hjertene våre? Og på hvilke måter leder dette oss til å vise nestekjærlighet, og stille opp for våre minste søsken?

Gjestfrihet # 1. «Hold søskenkjærligheten levende!», skriver Paulus i Hebr. 13,2. Han fortsetter: «Glem ikke å være gjestfrie, for på den måten har noen hatt engler som gjester, uten å vite det. Husk på dem som sitter i fengsel, som om dere var lenket sammen med dem, og husk på dem som blir mishandlet som om det var deres egen kropp.»

Det greske ordet for gjestfrihet betyr «kjærlighet til, eller vennlighet mot, fremmede.»

Paulus løfter frem at gjestfrihet mot de vi kjenner er viktig. Han løfter også fram betydningen av gjestfrihet og omtanke overfor de vi ikke kjenner, og de som lider på ulike måter.

Bibelen beskriver at vi skal ta imot innflytterne i landet vårt, som om de var en av våre egne, og elske dem som oss selv.

Hva hindrer deg i å være gjestfri? Hva hindrer meg? For min egen del, vet jeg at alle planene mine begrenser meg. Når jeg har lagt mange planer, begrenser det min fleksibilitet og tid til å gjøre andre ting. Mitt behov for komfort og forutsigbarhet kan også virke inn. Utfordrer det meg å være sammen med mennesker som jeg ikke kjenner? Vil de bli sittende hele kvelden, slik at jeg må starte neste dagvakt med et realt søvnunderskudd? Tenk om vi har lite å snakke om, eller de ikke liker eller tåler det jeg har tenkt å servere? For min del kan jeg også kjenne på om huset er ryddig nok, eller om jeg har hatt tid til å bake. Har jeg plass i kalenderen min, i tiden min, i planene mine, i hjertet mitt?

Vi som har levd noen år, har opplevd en endring i hvordan mennesker besøker hverandre. Da jeg vokste opp, var det helt vanlig at man gikk innom noen man kjente, uten å ha avtalt dette på forhånd. Man forventet ikke at huset skulle være strøkent, eller at det skulle lukte nybakt. I dag er som regel både mor og far i jobb. Tempoet er på mange måter høyere. Kanskje er terskelen også hevet for å stikke innom noen spontant? Tenk om det ikke passer?

I Rom. 12 beskriver Paulus det kristne livet. Han skriver: «Legg vinn på gjestfriheten.»

I 1. Pet. 4,9 kan vi også lese: «Vær gjestfrie mot hverandre uten å murre.»

Gjestfrihet kan være en god motgift mot ensomhet. Det kan handle om et smil, å bli sett eller få en invitasjon. Det kan også handle om å støtte gode prosjekter, handle mat av den utenlandske dama som har åpnet en kafe, være besøksvenn eller stille opp for noen som trenger det. Når det gjelder å prioritere gjestfrihet, har jeg en del å gå på. Men jeg ønsker å ta utfordringen, Paulus. Blir du med?

Hva er samvittighet? Skapte Gud oss med en innebygd samvittighet? Hvorfor i så fall? Har noen mennesker mye samvittighet, mens andre har mindre? I Rom. 2,15 beskriver Paulus hvordan noen kjenner til jødenes lover og bud, og følger disse. Men han peker også på at mange mennesker ikke kjenner til disse lovene og budene, men at de likevel følger sin samvittighet og gjør det som er godt. Paulus skriver: «De viser ved dette at loven står skrevet i hjertene deres.»

Noen ganger kan Gud minne oss på noe. Det kan være helt dagligdagse ting, som å ta en telefon, huske en avtale eller sende en melding. Eller det kan være å ta det første skrittet til å ta en vanskelig samtale eller forsøkte å løse opp i en konflikt. Det kan også være å bruke vår tid, evner og penger på en måte som kommer flere til gode. Gud rører ved vår samvittighet.

En som lyttet til Gud, var kong Kyros i Persia. Forhistorien er at Babel-kongen Nebukadnesar hadde invadert Jerusalem, tatt innbyggerne til fange og stjålet alt av verdi. Tempelet ble ødelagt og byen lå igjen i ruiner. Da Kyros ble konge, valgte han å la judeerne vende hjem. Vi kan lese at HERREN vakte en tanke i ham. Og kong Kyros valgte å lytte til denne tanken, eller påminnelsen fra Gud. Vi kan lese kunngjøringen som Kyros sendte ut, og som ble delt både skriftlig og muntlig, i Esra 1,2: «Så sier Kyros, kongen av Persia: HERREN, himmelens Gud, har gitt meg alle kongeriker på jorden, og han har pålagt meg å bygge et hus for ham i Jerusalem i Juda. Hvem av dere tilhører hans folk? Gud være med dere, hver og en! Dere kan dra opp til Jerusalem i Juda og bygge et hus for HERREN, Israels Gud. Han er det som er Gud i Jerusalem. Alle som er igjen, hvor de enn har slått seg ned som innflyttere, skal få hjelp av dem som bor på stedet. De skal få sølv og gull, gods og buskap og dessuten frivillige gaver til Guds hus i Jerusalem.»

Gud vakte en tanke i kong Kyros, og kong Kyros valgte å følge denne tanken. Det fikk store konsekvenser. Et folkeslag fikk vendte tilbake til landet sitt, de fikk igjen sin frihet. Tempelet ble bygget opp på nytt. Er vi like lydhøre som kong Kyros når Gud vekker en tanke i oss?

Tilbake til dette med samvittigheten. Jeg tror at Gud har skapt oss med en samvittighet. Når denne fungerer, hjelper den oss å ta gode valg. Gud vekker gode tanker i oss, som kan virke som et kompass, som viser vei. Samvittighet og empati henger sammen. Når vi bryr oss om andre og vil andre vel, vil vi kjenne det fysisk og psykisk dersom andre ikke har det bra. Store norske leksikon definerer samvittighet slik: «En egenartet følelse av behag eller ubehag, hvorved en person opplever sine egne handlinger som moralsk rette eller gale.»

Hvordan påvirker samvittigheten deg og meg i livets små og store valgsituasjoner? Har du opplevd at Gud vakte en tanke i deg?

I Rom. 7,19 beskriver Paulus noe som jeg tror vi alle kan kjenne oss igjen i: «Viljen har jeg, men å fullføre det gode makter jeg ikke. Det gode som jeg vil, gjør jeg ikke, men det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg.» Dette kan beskrive alt fra de små dagligdagse hendelsene og valgene vi står overfor, til store avgjørende handlinger som får større konsekvenser. Jeg vet at det er lurt å legge seg tidlig, og at søvnen vi får før midnatt er viktig. Jeg vet at det er sunt og lurt å spise fem frukter eller grønnsaker om dagen. Jeg vet at ei skål med smågodt inneholder like mange kalorier som en middag. Jeg vet at det vil gi meg ny energi om jeg kommer meg ut og går en tur. Jeg vet at hjernen min trenger variasjon og påfyll. Jeg vet at det er nødvendig å ta de vanskelige samtalene. Jeg vet at det er viktig å si fra når noe oppleves urettferdig. Jeg vet at vi alle trenger å stå opp mot urett. Likevel har jeg lett for å sitte lenge oppe om kvelden, finne fram usunt snacks, sette på Netflix og skyve på de vanskelige samtalene.

Noen ganger kan det være mer fristende å fylle på med aktivitet i stedet for å gå inn i det som er vanskelig eller som utfordrer. Kanskje blir vi stadig minnet på at vi burde tatt den utfordrende samtalen med ektefellen, tatt tak i utfordringer på jobb eller tilbydd en hjelpende hånd til naboen som har det vanskelig. Men så blir minste motstands vei å heller fylle på med aktivitet som trening, oppussing, handling og reising.

Ut ifra sammenhengen som teksten til Paulus er skrevet i, tror jeg at han peker på både de mindre og dagligdagse tingene, men også på de større og eksistensielle spørsmålene. Han utfordrer oss til å gjøre en statusoppdatering i livene våre. Hvor står vi, og hvor går vi? Paulus ønsker å minne oss på at Jesus døde på korset for å bære alt det vi ikke får til i livene våre. Vi har fått et sted å gå med det vi gjerne skulle gjort, men ikke makter å fullføre. Gud ønsker også å utruste oss med det vi trenger, for å sette oss i stand til å fullføre det gode som vi ønsker og trenger å gjøre.

I dag er det FN-dagen, og jeg sitter her og tenker på regnbuer. Det startet med Lillebjørn Nilsen sin sang En himmel full av stjerner:

En himmel full av stjerner, blått hav så langt du ser.

En jord der blomster gror. Kan du ønske mer?

Sammen skal vi leve, hver søster og hver bror.

Små barn av regnbuen og en frodig jord.

Noen tror det ikke nytter. Andre kaster tiden bort med prat.

Noen tror at vi kan leve av plast og syntetisk mat.

Noen stjeler fra de unge, som blir sendt ut for å slåss.

Noen stjeler fra de mange, som kommer etter oss.

Så si det til alle barna! Og si det til hver far og mor.

Ennå har vi en sjanse til å dele et håp og en jord.

Regnbuen er et vakkert bilde. Ifølge Bibelen er regnbuen like gammel som Noah. Etter storflommen opprettet Gud en pakt med menneskene. Han sa til Noah og sønnene hans i 1. Mos. 9,13: «Jeg setter buen min i skyene, den skal være et tegn på pakten mellom meg og jorden. Når jeg samler skyer over jorden og buen blir synlig i skyene, da vil jeg tenke på pakten mellom meg og dere og hver skapning av kjøtt og blod.» Etter at jeg leste dette første gang, har regnbuen fått en ny betydning. Nå er den en påminnelse om Gud sine løfter, Gud sin pakt med alt som lever. Han har omsorg for jorda, og alle oss som lever her. Han skapte den frodige jorda, med det blå havet, og alt som spirer og gror av blomster og planter.

FN har utarbeidet en felles arbeidsplan med noen bærekraftsmål, for å utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringer innen 2030. Du har kanskje sett den fargerike pin-en med alle regnbuens farger som mange politikere går med for å symbolisere dette? Regnbuen er også blitt et symbol for inkludering og mangfold, knyttet opp mot Pride. Men det hele startet altså med Gud og Noah. Og med løftene som gjelder for oss alle. Ennå har vi en sjanse til å dele et håp og en jord. Hvordan kan vi bidra til dette i dag?

Musikk & tro # 3. Har du noen gang sunget i kor? Jeg hadde en veldig kort karriere i Åmot barnegospel de første årene på barneskolen, og minnes et varmt felleskap og en god atmosfære. Etter hvert ble det behov for å prioritere, og da vektet ridning og håndball tyngre på vektskålen. Men å synge sammen med andre, har alltid ligget der og «blinket», som noe fristende. Da jeg ble sykepleier, og startet med turnusarbeid, ble faste aktiviteter mer utfordrende å gå inn i. Jeg har fylt dagene med andre ting, som familie, venner, turer på skogen, trening, lesing, skriving og alt som hører hverdagen til. Og sunget i bilen og dusjen. Og i kirka. Det å synge sammen med mange i kirka, setter jeg stor pris på! Da kan vi som føler oss halvtrygge på stemmene våre, henge oss på det store koret.

Visste du at korsang er bra for helsa? Flere har forsket på dette, og fått positive resultater.  Forskere ved Nord Universitetet har utviklet programmet Syng deg friskere i samarbeid med Krafttak for sang. Dette er beregnet på mennesker som har utfordringer med psykisk helse. I dag er det etablert Syng deg friskere-kor flere steder i landet. Å synge i kor kan gi en opplevelse av felleskap, glede og mestring. Det kan gi økt selvforståelse og åpne nye dører, ifølge Arve Almvik, som er en av høyskolelektorene som startet prosjektet ved Nord Universitet.

Å synge kan også, ifølge forskning, gi oss bedre holdning, øke lungekapasiteten, og frigjøre hormoner som reduserer stress og gir økt lykkefølelse. Ganske ofte tenker jeg tilbake på årene på barneskolen, hvor vi sang en god del. Jeg minnes dette med glede, og håper at det å synge fortsatt er en del av skolehverdagen til dagens barn.

Ifølge korforsker og førsteamanuensis ved Ansgarskolen, Anne Haugland Balsnes, viser et kartleggingsarbeid at vi oppnår mange av de gode sangeffektene også når vi synger aleine. Det er gode nyheter for oss som ikke finner tid til å bli med i et kor.

Det står mye om sang og det å synge i Bibelen. I 1. Krøn. 16,9 står det: «Syng for ham og spill for ham, syng om alle hans under!» Og i Ef. 5,19: «Og syng sammen, la salmer, hymner og åndelige sanger lyde!» I Matt. 26,30 kommer det fram at også Jesus og disiplene sang lovsang sammen, før de gikk ut til Oljeberget.

Er det lenge siden du har sunget? Kanskje er tiden kommet for å sette på en låt du liker, og synge med? Eller bli med andre og synge?

Musikk & tro # 2. Jeg har blitt overrasket over hvor stor bredde og variasjon det er innenfor kristen musikk. Den første overraskelsen kom da vi skulle starte opp med Holy-robic, aerobic til kristen musikk, i Åmot kirke. Vi bestilte cd-er fra USA, og sangene var like hurtige og med trøkk, som de var tydelige på sitt kristne budskap.

Da Spotify kom, åpnet det seg en verden av muligheter. Jeg oppdaget «Christian workout mix», og kombinerer nå trening med heftig, kristen musikk. På lovsangsspillelista mi er det stor variasjon. Tidløs sin versjon av Jesus, det eneste, inneholder sprek elgitar, mens Ren og rettferdig fra IMI-kirken byr på vakkert pianospill.

Når jeg hører og synger salmer, er det mange av ordene som jeg kan kjenne meg igjen i. Salmedikterne har fortsatt i kong David sin tradisjon, og beskriver livet med sine gleder og sorger, kamper og feiringer, dype fortvilelse og lovsang. Noen salmer treffer litt ekstra. Som Deg å få skode. Denne sang vi i pappas begravelse, og vers tre går slik: «Vær du i striden mitt skjold og mitt sverd. Vær du det merket som syner mitt verd. Livt for mi sjel den tryggaste vakt. Lyft meg mot himlen, du makt i mi makt.» Salmen er en irsk folketone, og jeg ser på hele salmen som en vakker bønn.

Da mannen min og jeg skulle gifte oss, sang svoger Lars Ole salmen Jeg vil gi deg, O Herre min lovsang. Det var første gangen jeg hørte denne salmen. I årene som er gått, har vi sunget salmen mange ganger i Åmot kirke. Det er en salme som uttrykker takknemlighet, og et ønske om å leve nær Gud. Den har en god realisme i seg, synes jeg. Vers tre går slik: «Og om sangen iblant skulle stilne, og forstyrres av uro og strid. Herre åpne på nytt mine øyne, så jeg ser at hos deg er min fred.»

En tredje salme som jeg har lyst til å løfte fram, er Deilig er jorden. I mange år har jeg vært i Heggen kirke på julaften, sammen med familien. Eldstemann, Emil, sang i Heggen gospel, og de deltok under gudstjenesten. På siste vers av Deilig av jordet trykket virkelig organisten til på orgelet, sammen med koret og hele menigheten. Da kunne jeg bare glemme å prøve å synge med. Tårene sto i øynene, og jeg hadde nok med å ta det hele inn: «Englenes sang den. Først for markens hyrder. Skjønt fra sjel til sjel det lød. Fred over jorden! Menneske fryd deg. Oss er en evig frelser født.»

Er det noen salmer som du liker ekstra godt, eller har minner knyttet til?

Musikk & tro # 1. Hva slags forhold har du til musikk? Selv kommer jeg fra en familie hvor både min mor og min bror kan spille flere typer instrumenter. Jeg kommer også fra en familie hvor det gjennom flere generasjoner har vært skapt håndarbeid av ypperste kvalitet. Når det gjelder å skape musikk, strikke, sy og brodere, er jeg på mange måter familiens sorte får. Jeg setter stor pris på å pynte et bord med en duk som min mormor har brodert, eller bruke en jakke som mamma har strikket. Men jeg har ingen egenproduserte jakker, duker eller gensere å vise til.

Når det gjelder musikk så kan jeg heller ikke by på egne produksjoner. Det er ikke jeg som henter fram gitaren ved leirbålet, eller spiller piano når noen skal synge. Jeg har likevel en musikalsk gave som har stor verdi: jeg blir berørt av musikk. Hva er det med musikk, som kan berøre oss så kraftfullt? Hvorfor når musikk oss på en annen måte enn ord kan? Filmskapere kan mye om dette, og bygger opp under handlingen i en film med musikk. Dette forsterker handlingen, og påvirker følelsene våre.

En gang da jeg var tenåring og hadde lagt meg for å sove, satte noen på sangen Oxygen av Jean-Michel Jarre i naborommet. Sangen traff noe i meg. Jeg ble liggende og kjenne på en varm fred, samtidig som gode tårer rant nedover kinnene. Opplevelsen forundret meg. Hva skjedde? Jeg opplevde det som skjedde som helbredende.

Som sykepleier har jeg mange ganger sett hvor mye sang og musikk kan bety for pasienter. Den demente mannen som ikke kjente igjen familien, men som kunne synge salmene han lærte på skolen. Datteren som spilte piano for faren de siste dagene av livet hans. Pasienten som gradvis kom i kontakt med følelsene sine, ved å lytte til musikken hun likte.

Jeg kjenner en kar som siterer Larry Norman, og sier «Why should the devil have all the good music?» Han viser til at selv om han er kristen, så setter han pris på variasjon og bredde når det gjelder musikk. Og han liker noen heftige gitar-riff. Dette kjenner jeg meg igjen i.

Hva sier Bibelen om musikk? Ganske mye. Kong David var musiker. Han trøstet Saul med musikken sin, og skrev salmer som beskrev livets mange ytterpunkter. David lovpriste Gud gjennom salmer, slik som i Sal. 150: «Halleluja! Lovsyng Gud i hans helligdom! Lov ham i hans mektige hvelving. Lov ham for hans storverk. Lov ham for hans store velde. Lov ham med gjallende horn. Lov ham med harpe og lyre. Lov ham med trommer og dans. Lov ham med strengespill og fløyter. Lov ham til tonende symbaler. Lov ham med rungende symbaler!» Her snakker vi lovsang med trøkk! Vi får fortsette musikkpraten de neste dagene.

For ei tid det er ute nå! For noen høstfarger. Rødt, gult og oransje. Jeg vil si at naturen flasher om høsten. Den jåler seg skikkelig til, og sparer ikke på noe. Lufta er frisk. Det er nesten så tankene kvikner litt til, sammenliknet med varme sommerdager. Naturen forbereder seg på hvile. Men, den går inn i hvilen med fynd og klem. Planter tilpasser seg for å tåle frost og vinterens påkjenninger. Om noen måneder kommer ny vekst, men først må plantene sikre seg og sørge for at de har nok av det de trenger for å overleve vinteren.

Andre Bjerke har skrevet dette diktet: «Mot ruten i mitt arbeidsrom er epleblomster kommet. Av hvitt champagneskum står treet overflommet. Hva kan vi stille opp mot slikt vi ordets døgenikter? Hva nytter det å skrive dikt, når epletreet dikter?» Det er ikke det hvite champagneskummet som pryder trærne i disse dager. Naturen har funnet fram hele fargepaletten. Den dikter rundt oss på alle kanter.

Det er fristende å minne om Søren Kierkegaard sine kloke ord om å gå, i disse tider:

«Tap for all del ikke lysten til å gå. Jeg går meg til det daglige velbefinnende hver dag, og går fra enhver sykdom. Jeg har gått meg til mine beste tanker, og jeg kjenner ingen tanke så tung at man ikke kan gå fra den.»

Kierkegaard skriver som en som er så heldig at han har helse til å kunne gå gode turer. Jeg har møtt mange som gjerne skulle kunne gått, både i by og fjell, hvor kroppen har satt en stopper for det. Hvis du kan komme deg ut og kjenne på høstlufta, vil jeg anbefale det på det sterkeste. I helsevesenet triller vi senger ut, når pasienten ønsker dette. Kan du gå, byr høsten på mange fine muligheter for turer og til å gå seg til gode tanker.

Jeg kommer på sangen Måne og sol: «Måne og sol, skyer og vind og blomster og barn skapte vår Gud. Himmel og jord, allting er hans, Herren vår Gud vil vi takke.»

I Salme 19,1 kan vi lese: «Himmelen kunngjør Guds ære, hvelvingen forteller hva hans hender har gjort.» I våre hektiske hverdager kan det være godt å stoppe opp litt, og ta inn det som skjer i naturen nå. Fargene, fuglene som tar til vett og flyr mot sør (sitat Halvdan Sivertsen), sol, frost og tåke, den friske lufta og fossene som har fått fart og futt igjen etter høstregnet.

Jeg ønsker deg en fin, frisk og fargerik dag, enten det er på verandaen, i hagen, på en fjelltopp, på tur i skogen eller langs et livlig vassdrag.

«Det var denne evigheta, da..» # 8. Vi har vært gjennom ei uke med mange krevende tekster og utfordrende temaer. Går det bra? Puster du fortsatt med magen? Det er på tide å samle noen tråder, og fra i morgen er planen å flytte fokus. Men før det, vil jeg gjerne dele noen helt sentrale tekster, som jeg mener at det er godt og viktig å minne seg selv om, både titt og ofte.

Når Jesus beskriver himmelen i Joh. 14,2, sier han: «I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, hadde jeg da sagt dere at jeg går og vil gjøre i stand et sted for dere?» Jesus beskriver god plass, og at vi er ventet til himmelen.

I 1. Kor. 15,22 skriver Paulus: «For slik alle dør på grunn av Adam, skal alle få liv ved Kristus.» Paulus skriver ikke noen, eller de få utvalgte. Han skriver ALLE!

Paulus skriver også i Rom. 8,38: «For jeg viss på at verken død eller liv, verken engler eller krefter, verken det som nå er eller det som kommer, eller noen makt, verken det som er i det høye eller i det dype, eller noen annen skapning, skal kunne skille oss fra Guds kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre.» Tydeligere kan det ikke sies! Guds kjærlighet overvinner alt, og trenger gjennom alt.

I Joh. Åp., 1.18 kan vi lese at Jesus har hentet ut nøklene til dødsriket. Lyset vant over mørket. Livet vant over døden. Nå, og for alltid.

En tekst som mange synes er fin og til god trøst, utfordret meg lenge. I Joh. 3,16 står det: «For så høyt har Gud elsket verden at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.» Det er jo vakre ord. Gud elsker oss svært høyt, og ønsker å gi hver og en av oss evig liv. Det som ble problematisk for meg med denne teksten, var linjen om at dette gjaldt for hver den som tror på han. Hvordan sto det til med min tro? Var den innafor? Hva med alle de tingene jeg ikke forstår? Burde jeg vært oftere i kirka, eller bedt mer? Gitt mer til de som har mindre enn meg? Det var først da jeg leste Paulus sin tekst i Ef. 2,5-10 om at vi er frelst av nåde, og at troen er en gave som ikke hviler på egen innsats, at jeg kjente at jeg kunne hvile i ordene om at hver den som tror på Jesus skal få evig liv. Hva krever det da av oss å få evig liv? Det er såre enkelt, det krever kun å takke ja. Betyr det at man kan velge å takke nei? Hvilke konsekvenser får det i så fall? Hvis man takker nei til troens gave, vil man få en ny mulighet etter at de siste sandkornene i det jordiske timeglasset renner ut? Jeg vet ikke. Her kommer jeg til kort. Det jeg vet, ut ifra Bibelens tekster, er at Gud elsker oss med en kjærlighet som er større enn hva vi kan fatte. Han strekker seg langt for å lete etter hver og en av oss, for å omslutte oss med denne kjærligheten. «Ingen ting er umulig for Gud», sa engelen Gabriel til Maria i Luk. 1,37. Jesus gjentok de samme ordene i Mark. 10,27.