Hverdagsbønn, hverdagsfred og hverdagsglede.

I Matteus 6,25 ber Jesus oss om å ikke bekymre oss. Det står blant annet: «Vær da ikke bekymret for morgendagen. For morgendagen skal bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage.» Det står også: «Hvem kan vel med all sin bekymring legge en eneste alen til sin livslengde?» Jesus sier at vår Far i himmelen vet hva vi trenger. Han sier: «Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg.»

Vi har altså en Gud som elsker oss, som vet hva vi trenger og som vil sørge for oss. Bekymringene våre kan vi få legge fra oss hos han. Det er som i salmen Det er makt i de foldede hender:

Det er makt i de foldede hender.

I seg selv er de svake og små.

Men, mot allmaktens Gud du dem vender,

han har lovet at svar skal du få.

I morgen skal jeg forsøke å si noe om hva det vil si å søke Guds rike og hans rettferdighet. I dag vil jeg si at bekymringer fører lite positivt med seg. De skaper uro og frykt, stjeler nattesøvn og gir spenninger og smerte i kroppen.

Da er det bedre å sette ord på bekymringene i bønn, og gi de til Gud. Han er alltid våken, og tar gjerne imot.

I Job 35,14 står det: «Selv når du sier at du ikke ser ham, ser han din sak. Bare vent på ham!»

I Bibelen beskrives Guds mange løfter til oss. Det står at Gud er med oss alle dager. Han elsker oss med betingelsesløs kjærlighet, og hver og en av oss er dyrebare i hans øyne. Han leter etter oss når vi har gått oss bort, og nåden er ny hver morgen. Gud ønsker å tilgi oss, og gi oss nye muligheter. Han har åpnet veien til himmelen for alle, og ønsker å gi oss nye krefter, fred, glede, visdom, kjærlighet, påfyll og hvile.

Jeg hørte en gang Karsten Isachsen si at det kan være vanskelig å forstå mye av det som står i Bibelen. Han sa: «Når du leser i Bibelen – let etter løftene.» Det er et godt råd, synes jeg. Vi erfarer igjen, og igjen, at verden er i forandring. Mennesker svikter hverandre, og holder ikke løfter. Naturkatastrofer rammer uforutsigbart. Sykdom rammer folk i alle aldre. Ulykker skjer uten forvarsel. Da gir det trygghet og styrke å vite at Gud sine løfter er uforanderlige. Gud er den samme i går, og i dag og til evig tid. Løftene fra Bibelen gjelder for alltid.

Neste gang du leser i Bibelen kan et godt råd være å bruke detektivbriller og lete etter løfter.

Nyttårsforsetter # 3. I 1.Kor.19 står det: «Vet dere ikke at kroppen deres er et tempel for Den hellige ånd som bor i dere, og som er fra Gud?» På slutten av 90-tallet, og etter inspirasjon fra USA, hadde jeg lyst til å starte opp et aerobictilbud i Åmot kirke. Jeg var spent på hvordan dette ville bli tatt imot i menigheten. Ville noen finne det støtende med hopp og sprett til heftig musikk i kirken? Ville noen tenke at aerobictrening foran store speiler vitner om et usunt kroppsfokus? Bibelsitatet fra 1.Kor. ble stadig trukket fram i materialet jeg bestilte fra USA. Fokuset var at det å ta vare på kroppen vår, som Gud har skapt, er i tråd med Bibelens lære.

Jeg la tankene fram for Kjetil Ruud, som hadde vært frivillig i kirka i mange år. Kjetil var også med i ledergruppa. Han var en sånn type som boblet over av kreativitet og gode ideer. Samtidig var han trygg og tydelig i troen sin. Kjetil tente på ideen umiddelbart, og han hadde raskt navnet klart: «Holy-robic.» Og slik ble det. På det meste hadde vi seks aerobictimer uka, og på kalde vinterdager kunne man se dampen stå ut av vinduene i ungdomsstua. Musikken hadde kristen tekst og bra rytme. En av de faste damene sa: «Så flott at vi har ei kirke som damper, og ikke ei kirke som støver!» Noen ganger avsluttet vi kvelden oppe i kirkerommet, leste en tekst og tente lys i lysgloben.

Kjetil hadde forresten flere kreative navneforslag til grupper i menigheten. En gang var det planer om å starte motorsykkelgruppa: «De skinnhellige.» I en slik menighet er det aldri kjedelig!

KRIK – Kristen idrettskontakt bruker følgende bibelsitat ofte: «For det er i ham vi lever, beveger oss og er til.» Ap.gj. 17,28. Hva tenker du om dette, at du lever, beveger deg og er til i Gud? Og at kroppen er et tempel for Den hellige ånd?

Nyttårsforsetter # 2. Nettstedet «iTro» beskriver 11 forslag til nyttårsforsetter for det nye året. Jeg synes de er verdt å dele:

1. Å bruke mer tid på samtaler som betyr noe.

2. Å klage mindre, å gjøre mer.

3. Å bruke mindre tid på å bekymre seg.

4. Å be mer.

5. Å høre på ny musikk hver uke.

6. Å være raus med andre.

7. Å være raus med deg selv.

8. Å lese flere gode bøker.

9. Å utfordre sine fordommer.

10. Å bruke mindre tid på telefonen.

11. Å spise flere måltider med de du bryr deg om.

I Bibelen skrives det mye om visdom. Hva er visdom? Er visdom en slags kunnskap som gjør oss i stand til å ta gode valg? Til å skille mellom det som er viktig og det som ikke er så viktig? Setter visdommen i stand til å se hva som har verdi, og som det er verdt å strekke seg etter? Hjelper visdom oss til å ta gode valg i vanskelige situasjoner? Er visdom et slags indre kompass eller en stabiliserende kraft som gjør oss stødige og klartenkte?

I Ordspr. 4 er overskriften Sett visdommen høyt. Det står: «Kjøp deg visdom, kjøp deg innsikt! Glem ikke ordene fra min munn, snu deg ikke bort fra dem. Forlat ikke visdommen, så vokter hun deg, elsk henne, så verner hun deg. Viktigst er visdom, kjøp deg visdom, kjøp deg innsikt med alt du eier!»

Hva om vi ber Gud gi oss visdom og innsikt til å gjøre noen gode prioriteringer i det nye året?

Nyttårsforsetter # 1. Hadde du noen nyttårsforsetter ved inngangen til det nye året? Det er sagt mye om nyttårsforsetter. De kan være en måte å holde regnskap med seg selv, og finne ut hvor man står og hvor man vil gå. Er det balanse i livet mitt, eller er det noe jeg vil gjøre mer eller mindre av? Noen ganger kan man lage forsettene svært ambisiøse: «Jeg skal ikke spise noe usunt på et halvt år.» Så kommer hverdagene, det lave blodsukkeret når det fortsatt er en time til middag, og fysingen inntar nye høyder. Fra 1990 til 1991 bodde jeg i Las Vegas, og jobbet som aupair hos en hyggelig familie. Jeg forsøkte å spise sunt, innimellom i alle fall. Men, det var mange søte fristelser og store porsjoner i USA. Den minste gutten i familien, var en artig og kvikk kar på 5 år. En dag sa han: «Stina, you`re off your diet – again!!»

Man får det ikke bra selv, og blir heller ikke så hyggelig å være sammen med om livet skal være en lang askese. Ordet askese betyr øvelse i selvtukt ved streng avholdenhet fra materielle nytelser. En av legene som foreleste for oss på sykepleierutdanningen, ga oss et godt råd for pugging og eksamensforberedelser. Dette kan også være et godt råd for livet generelt. Han sa: «Det er middelhavsfarerne som klarer seg best her i verden.» Med dette mente han at livet er mer enn å sitte inne aleine og pugge dag ut og dag inn for å lære hver minste knokkel i foten eller det latinske navnet på alle de små blodårene. Han minnet oss på at livskvaliteten vår ikke nødvendigvis blir bedre dersom vi som ferdigutdannede sykepleiere har bare A-er på vitnemålet.

Men hva sier Bibelen om dette? Bibelen sier i alle fall at vi skal få slippe å bekymre oss for morgendagen. Bibelen sier også at vi er skapt i Guds bilde. I Matt. 6, 21 står det: «For der skatten din er, vil også hjertet ditt være.» Hvis det ytre, eller det perfekte er det viktigste i livet, vil det prege valgene vi tar og hvordan andre opplever det å være sammen med oss. Hvis det å fremstå som vellykket, veltrent, sunn og ufeilbarlig er det vi setter høyest, vil det prege hjertene våre.

I Matt. 9,16 sier Jesus noe som jeg har tenkt en del på. Han sier: «Ingen setter en lapp av ukrympet tøy på et gammelt klesplagg. For en slik lapp vil rive med seg et stykke av plagget, og riften blir verre. Man fyller heller ikke ny vin i gamle skinnsekker. For da revner sekkene, vinen renner ut, og sekken blir ødelagt. Nei, man fyller ny vin i nye skinnsekker, da blir begge deler bevart.»

Dette er liknelser hvor Jesus belyser det gamle og det nye. Det gamle jødiske systemet, og Jesu sin lære. Jesus var svært kritisk til fariseerne, og i Matteus, 15 sier han at fariseerne er mer opptatt av det ytre enn hva som bor i hjertene. Jesus sier at fariseerne er blinde som veileder blinde. Og at når en blind leder en blind, så faller begge i grøfta. Jesus siterer Jesaja i Matt, 15, 8, når han beskriver fariseerne: «Dette folket ærer meg med leppene, men hjertet er langt borte fra meg. Forgjeves dyrker de meg, for det de lærer er menneskebud.»

For meg henger teksten sammen med teksten fra i går om endringskompetanse. Hva skjer når det gamle møter noe nytt? Oppleves det nye truende, eller møter man nye ideer med et åpent sinn? Tør vi ta en grundig gjennomgang av oss selv og sammenhengene vi står i? Hva fyller hjertene våre? Hva er menneskebud i våre liv? Et annet sted i Bibelen sier Jesus at det er barmhjertighet han vil ha.

Da jeg var på oppløpssiden som sykepleierstudent, sa en av foreleserne våre: «Er det en ting som vil bli forventet av dere som sykepleiere, så er det at dere har endringskompetanse!» I helsevesenet er det kontinuerlig forandring. Det er omorganisering og effektivisering over en lav sko. Ny kunnskap gir nye prosedyrer. Kravet til dokumentasjon øker stadig. Og koronasituasjonen har virkelig utfordret vår evne til å gjøre ting på nye måter. I perioder har retningslinjene endret seg fra time til time. Da Norge stengte ned 12. mars 2020, gikk jeg på arbeidshelg. Det var spennende tider med mange spørsmål, og veier som ble til underveis. Samtidig var det en opplevelse av å stå i det sammen, og jobbe på lag.

Det er blitt sagt at de siste ordene fra en menighet i negativ utvikling er: «Slik har vi alltid gjort det før, eller slik har vi aldri gjort det før.» Hvis man stritter imot endring, kan det bli som Ludvik sier i Flåklypafilmen: «Baklengs inn i fuglekassa!»  Da kan man gå glipp av utvikling og miste mennesker som kommer med nye tanker og ideer, men som ikke blir hørt. I Jesaja 43,19 står det: «Se jeg gjør noe nytt. Nå spirer det fram. Merker dere det ikke? Ja, jeg legger vei i ørkenen og elver i ødemarken.» Gud skaper noe nytt hele tida.

Hvordan står det til med min og din endringskompetanse? Er du klar for å snu opp ned på gammel innsikt, riste litt på det hele og se om det kan dukke opp noe nytt? Eller trives du best når alt er ved det vante? Kanskje er det noe sant i utsagnet: «Det er bedre å snuble i riktig retning, enn å gå med faste skritt feil vei?»

Å være kristen er ingen vaksine mot motgang. I skrivende stund er det mye snakk om vaksiner. Vi har forventninger om at koronavaksinen skal beskytte oss mot sykdom, og gjøre det mulig å leve mer normale liv igjen. Som kristne vil vi oppleve både medgang og motgang, sorg og glede. Ingen blir spart for utfordringer her i livet, samme hva vi tror eller ikke tror på. Det Gud har lovet oss, er at vi aldri går aleine, samme hva vi møter på. Gud går alltid sammen med oss.

I august 2020 døde min nærmeste venninne Helle. Hun hadde vært kreftsyk i tre år, med noen oppturer og mange nedturer. I løpet av disse tre årene ba jeg for henne mange ganger. Både aleine og sammen med andre. Men, Helle ble ikke frisk. Bibelen beskriver at ingen ting er umulig for Gud. Jeg tror på dette, samtidig som det utfordrer meg når livet legger vrangsiden til over tid. Helle ønsket å leve. Hun var livsglad og elsket familien sin. Hun ville være der for ungene, og ta del i alt som skjedde i deres liv.

I Helle sin begravelse leste jeg fra Kjærlighetens vei i 1. Kor. 13. Der står det: «Nå ser vi i et speil, i en gåte, da skal vi se ansikt til ansikt. Nå forstår jeg stykkevis, da skal jeg erkjenne fullt ut, slik Gud kjenner meg fullt ut. Så blir de stående disse tre: tro, håp og kjærlighet. Men, størst blant dem er kjærligheten.»

Det er mange spørsmål vi ikke vil få svar på eller forstå fullt ut her på jorda. Jeg vet at Helle fikk mye styrke, trygghet, nærhet og kjærlighet underveis mens hun var syk. I de vonde og vanskelige dagene, fantes det også fine og meningsfylte stunder. Men, mest av alt ønsket hun å leve videre. Jeg savner henne, og skulle så gjerne hatt henne her i mange flere år. Og jeg vet at det er mange som har det som meg.

I Luk. 1,37 står det at ingenting er umulig for Gud. Dette kan utfordre oss mange ganger. I teksten fra 1. januar, skrev jeg at når Guds livskraft kommer nær, kan det som er smått bli stort. Mange mennesker har opplevd dette, og Bibelen forteller om ulike slike situasjoner hvor mennesker erfarer at Guds livskraft er nær. Sara og Abraham var blitt gamle og barnløse. I 1.Mos., 16 sier Gud til Abraham at han og Sara skal bli foreldre. Abraham kastet seg da til jorden og lo. Sara reagerte på samme måte, men Gud sa: «Er det noe som er umulig for Herren?»

Har du opplevd at situasjoner som virket umulige ikke var så umulige likevel? At det fantes en løsning midt i det vanskelige?

Samtidig kan en slik tekst være utfordrende å forholde seg til når man har stått i en vanskelig situasjon over lang tid, som bare fortsetter å være vanskelig. Hvis man har vært syk i lang tid, og det ikke er håp om bedring. Eller hvis energi og livsmot forsvinner fordi relasjoner er vanskelige og bryter ned. Hvis ingen ting er umulig for Gud, hvorfor griper han ikke inn? Noen spørsmål må vi tydeligvis vente med å få svar på. Det er ikke en mening med alt, med Gud er med oss i alt.

I Det gamle testamentet beskrives Gud som en pottemaker, og at vi er leiren som han ønsker å forme til den beste utgaven av oss selv. Når noe raser sammen i livene våre, kan Gud forme leiren på nytt, til det bedre. Dreieskiva kan sees på som det omskiftelige livet med alle sine sorger og gleder. Mens leiren er i bevegelse på dreieskiva er den aldri ute av de omsorgsfulle hendene til pottemakeren.

Har Gud humor? Jeg har vært så heldig at jeg har vært i Kenya to ganger. Første gangen var vi på bryllupsreise. Mannen min og jeg ønsket oss bidrag til en Kenyatur i gave, og gleden var stor da vi kunne bestille billetter. Noen år senere var vi tilbake i Kenya som storfamilie. Vi reiste rundt og besøkte Frelsesarmeen sitt arbeid i landet. Begge gangene var vi noen dager på safari, og bodde ute i naturreservatene. For en opplevelse! Flamingoene som farger Nakurusjøen rosa, apene som frimodig stjeler det de får tak i, de enorme flodhestene som plutselig kommer prustende opp fra vannet, de late hannløvene med sin vakre hårprakt, elefantene med svære ører og lang snabel, sebraene med alle stripene, gepardene som er raskest i hele verden og giraffene med sine mange flekker og lange halser. Gud må ha hatt det gøy da han skapte dyrene i Afrika! Å se dette kreative mangfoldet sier noe om humoren og kreativiteten til han som planla alt dette. Jeg tror absolutt at Gud har humor, og jeg tror at humoren er en gave til oss mennesker. Hva skjer når vi ler? Jeg opplever humor som frigjørende. Den reduserer spenninger. Når vi ler frigjøres endorfiner og antall immunceller økes. Organene våre får seg en god massasje, og det gir økt oksygenopptak i blodet. På «forskning.no» beskrives latter som en universalmedisin mot alt fra forkjølelse til hjerteattakk.

I salme 126,2 står det: «Da fyltes vår munn med latter, og vår tunge med jubel. Da sa de blant folkene: stort er det som Herren har gjort mot dem. Ja, stort er det som Herren gjorde mot oss, og vi ble glade.»

En av ungene hadde en favorittvits en periode på barneskolen: «Vet du hvorfor giraffen har så lang hals? Det er for at den skal slippe å lukte tåfisen fra beina!»