Hverdagsbønn, hverdagsfred og hverdagsglede.

Ordspråkene # 8. Om å jakte på rikdom. 23,4: «Slit deg ikke ut for å bli rik! Hold opp med det, forstandig som du er. Når du ser etter rikdommen er den borte, brått får den vinger og flyr mot himmelen som en ørn.»

11,28: «Den som stoler på sin rikdom, faller, de rettferdige vokser fram som løvet.»

Hva er viktig for deg? Og hva er viktig for meg? Hvor har vi hjertene våre? Hva bygger vi livene våre på? Jeg husker fra egen barndom og ungdomstid at vi hadde sparsomt med midler. Det var ikke all verden å velge blant i kjøleskapet, og mamma hadde våkenetter hvor hun bekymret seg for hvordan hun skulle klare å betale regningene. Å leve slik er svært tøft!

Koronapandemien har ført til mange permitteringer, og matkøer øker. Alle som har opplevd å leve med økonomiske bekymringer over tid, vet hvordan en slik situasjon kan suge bort glede og livskvalitet.

Men, så finnes det også et annet ytterpunktet: De som aldri får nok, og som bygger opp identitet og mening rundt penger og ting. Vi får ingen ting med oss når det jordiske livet er over. Dette minner Bibelen oss på, og vi blir også minnet på dette når vi ser gravene til vikinger og egyptiske konger. De ble gravlagt sammen med en masse verdier, gull og smykker, for at de skulle få med seg dette til det nye livet etter døden.

Salomo minner oss om at rikdom blir borte og økonomiske verdier forsvinner. Den som stoler på sin rikdom, faller. Men, den rettferdige vokser fram som løvet. Hva vil det si å være rettferdig? Synonymer til rettferdig er: rett, disiplin og fair play. Ordet rettferdig er skrevet over 500 ganger i Bibelen. Å gjøre det som er godt og rett er noe som går igjen som en rød tråd, når Bibelen omtaler rettferdighet.

Ordspråkene # 7. Å gjøre det gode, går som en rød tråd gjennom Bibelen. Kong Salomo har skrevet mange tekster om dette. Noen av disse kommer her:

22,9: «Den som har øye for å gjøre godt, blir velsignet, for han deler sitt brød med den fattige.» 21,3: «Å gjøre det som er rett og rettferdig, er mer verdt for HERREN enn offer.»

11,24: «Den gavmilde får gode dager, den som øser ut til andre, får rikelig tilbake.»

3,27: «Når det står i din makt å gjøre det gode, skal du ikke holde det tilbake fra den som har rett på det.»

Frans av Assisi sier at det er ved å gi at man får. Salomo trekker også fram dette, at den som øser ut til andre får rikelig tilbake. Vi har sett mange eksempler på dette når den lokale menigheten arrangerer Godhetsfestival. De som er med på å gjøre noe hyggelig for andre opplever dette som fint, meningsfylt og at de får mye tilbake. Og godhet smitter! Flere ganger har vi opplevd at noen som har fått litt hjelp ett år, gjerne vil være med og hjelpe noen andre ett annet år. En som fikk bilen sin vasket gratis, kjøpte is til de som vasket bilene. Han hadde lyst til å gi noe tilbake.

Det kommer ingen ting inn eller ut av en lukket hånd, heter det. Noen ganger er det tid for å vise godhet, og andre ganger er det tid for å ta imot godhet. Husk at du gjør andre en tjeneste når du våger å ta imot godhet.

Mottoet til Godhetsfestivalen er: «Små ting gjort i kjærlighet vil forandre verden.»

Ordspråkene # 6. Salomo trekker flere ganger frem betydningen av å kunne styre sitt sinn. I 25,27 skriver han: «Å spise for mye honning er ikke godt, heller ikke å stadig trakte etter ære. Lik en ødelagt by med nedrevet mur er den som ikke kan styre sitt sinn.» Denne teksten kan henge sammen med teksten som jeg delte for to dager siden. Hvis vi ikke kan styre vårt sinn og vårt temperament likner vi en by med en nedrevet mur. Vi blir vår egen fiende, og lett å overvinne for andre. Hvis vi kjenner oss selv, hvorfor vi reagerer som vi gjør og kan lære oss å styre våre reaksjoner, står vi tryggere og stødigere i vårt eget liv. Salomo trekker også fram at det å stadig trakte etter ære ikke er av det gode. Frans av Assisi har sagt at «Det er ved å glemme seg selv at man finner seg selv.»

En som stadig søker andre sin annerkjennelse og bekreftelse, kan få en usunn avhengighet til andre. Dette kan styre valg og handlinger på en måte som ikke bygger opp. Noen eksempler kan være når vi velger en utdanning fordi vi tenker at den gir status i andre sine øyne, når vi deler bilder og tekster på sosiale medier for å vise andre hvor vellykket vi er, eller når vi bruker pengene våre med mål om å imponere andre. Her sitter vi kanskje i glasshus og kaster stein alle mann, hvis vi peker på andre og sier: «Ja, slik er du!»

Jeg tror at Salomo ønsker å belyse at hvis vi blir for opptatt av ære, anerkjennelse og bekreftelse fra andre, kan vi miste kontakten med hvem vi egentlig er, hva som er grunnmuren i livet og hvilke verdier som dypest sett er de viktigste.

Ordspråkene # 5. 26,27: «Lik en som drar i ørene på en hund, er den som kommer forbi og hisser seg opp over en trette han ikke har noe med.» Hvilke kamper velger vi? Jeg har ei venninne som bruker følgende inndeling når hun setter grenser for ungene. Rødt lys = en kamp som må tas, hver eneste gang. Det kan for eksempel være at man skal bruke bilbelte når man kjører bil. Gult lys = betyr at dette er et viktig område, men kanskje man kan slippe opp noen ganger og la ungene gradvis gjøre egne erfaringer. Det kan for eksempel gjelde hvordan man kler seg før en tur ut i kulda eller å mekle når barna krangler. Grønt lys = en situasjon som ikke er så viktig, og som det ikke er verdt å ta en kamp for.

Jeg har tidligere beskrevet sinnsrobønnen: «Gud, gi meg sinnsro til å akseptere de ting jeg ikke kan forandre, mot til å forandre de ting jeg kan, og visdom til å se forskjellen.»

Noen av linjene i Frans av Assisi sin bønn, lyder slik:

Herre, gjør meg til et redskap for din fred! La meg bringe kjærlighet der hatet rår.

La meg bringe forlatelse der urett er begått.

La meg bringe enighet der uenighet rår.

Ved å ta med seg ordene fra Frans av Assisi og sinnsrobønnen kan man gå inn i situasjoner på en konstruktiv, god, langsiktig og forsonende måte. Hvis andre har en krangel gående, trenger man kanskje ikke å blande seg eller helle bensin på bålet? Min erfaring er at det kan være svært nyttig å trekke seg tilbake, og be for situasjonen. Be om at de som er uenige må lytte til hverandre med Gud sine ører, tenke med Gud sine tanker, snakke med Gud sine ord. Gud er kjærlighet, og han ønsker å skape fred og bringe forståelse.

Flere ganger har jeg bedt for par som jeg har observert at har en uenighet eller krangel på gang, på restauranter, flyplasser og andre steder hvor mennesker møtes. Da ber jeg stille, inni meg. Det kan være ganske så spennende!

Ordspråkene # 4. Hvordan står det til med temperamentet ditt? Og hvordan står det til med temperamentet mitt? Blir vi overveldet av følelser, flammer opp i sinne og frustrasjon, og tar dette ut verbalt? Hvilke konsekvenser kan dette i så fall få?

Ordspråkene har mange tekster som belyser dette. Noen av dem kommer her: I 17,27 står det: «Klok er den som sparer på ord, den forstandige holder hodet kaldt.» Og i 25,11: «Som epler av gull i et smykke av sølv er ord som blir talt i rette tid.» 21,23 beskriver: «Den som vokter sin munn og sin tunge, berger sitt liv fra trengsler. Og i 12,16: «Den dumme viser straks sitt sinne, klok er den som tier når han krenkes.»

Det er ikke alltid så lett å forstå hvorfor vi reagerer som vi gjør. Hvorfor vekkes det sterke følelser i oss, og hvorfor blir vi sinte? Det kan være både spennende og krevende å forsøke å gå nærmere inn i dette, og forsøke å forstå hva som skjer. Hva er det som trigger? Henger reaksjonen sammen med noe man har opplevd tidligere?

Kan vi bli mer bevisste på denne sammenhengen, “kjøpe oss litt tid” og velge å distansere oss noe fra den spontane reaksjonen? Gi det litt tid, puste med magen og tenke: «Ok, nå merker jeg at jeg blir skikkelig sint. Men jeg vet hvorfor jeg reagerer, og jeg kan selv ta kontroll over dette. Tanker er bare tanker. Jeg kan selv bestemme om jeg vil la de styre reaksjonen min, eller om jeg vil legge de til side.»

Vi har alle sagt og gjort ting i affekt, som vi kan angre på i etterkant. Hvis vi ikke jobber med å bli kjent med triggerne våre og å forholde oss bevisst til reksjonen på disse, kan vi bli våre egne fiender, skade viktige relasjoner, stenger dører og brenner broer.

Ordspråkene # 3. I Ordspråkene 18,24 kan vi lese: «Det finnes venner som skader hverandre, men en sann venn er mer trofast enn en bror.»

Et vennskaps-quote sier: «Friends are the familiy you choose.» En god venn kan være minst like nær, eller kanskje nærmere enn noen man er i familie med. Det er fint, synes jeg! Mange har lite kontakt med sin biologiske familie. Noen familier er små, og mange har opplevd å miste noen for tidlig. Det er aldri for seint å få en ny venn. Mange har opplevd å få nære venner i voksen alder, via en fritidsaktivitet, gjennom jobb, naboskap eller fordi man blir kjent med nye mennesker gjennom ungene.

Noen av vennene mine har jeg kjent fra jeg var fire år. «Tone på bygget», Pia, Rita og jeg møtes fortsatt regelmessig. Andre er kommet til underveis. Jeg ser på vennene mine, som like viktige og nære som om de var familie. Og de er like trofaste som en bror, eller søster.

I Ordspr. 17,17 står det: «En venn viser alltid kjærlighet, en bror er født til å hjelpe i nød.» Og i Ordspr. 27,9 står det: «Olje og røkelse gleder hjertet, godt vennskap styrker sjelen.»

Hvis du har en god venn, ta godt vare på han eller henne. Hvis du ønsker deg en venn, er det aldri for seint å finne en ny.

Ordspråkene # 2. Da mannen min og jeg gikk i parsamtaler, fikk vi hjemmelekser mellom hver samtale. En gang var hjemmeleksen at vi hver for oss skulle plukke ut 10 av Salomo sine ordspråk, og begrunne hvorfor vi hadde valgt akkurat disse. Dette ga utgangspunkt for en interessant samtale sammen med terapeuten neste gang vi møttes.

Jeg vil dele flere av erfaringene fra parsamtalene neste måned, men kan nevne nå at ett av ordspråkene som jeg hadde valgt var fra 18,14: «Motet holder et menneske oppe i sykdom, men mismot, hvem kan bære det?» Vi hadde opplevd alvorlig sykdom hos mennesker som sto oss nær, og hadde også erfart at det å stå sammen i tøffe perioder kan gi mot.

I 2012 hadde yngstejenta vår, Mina, et stygt fall på trampolinen. Det førte til seks brudd i armene, hvor to av disse bruddene var åpne. Per og jeg var på padletur i nærheten, og fikk en telefon om ulykken fra naboen vår. Vi padlet til bilen så raskt vi kunne, og rakk å se luftambulansen på vei til sykehuset. Da føler man seg veldig liten som forelder!

Det ble en lang operasjon på natten, og heldigvis gikk alt bra. Mina hadde ingen skader i nakke eller rygg. Hun måtte ha behandling for to infeksjoner i etterkant og det ble noen komplikasjoner knyttet til en av naglene. Men dette er som bagateller å regne sammenliknet med hvor alvorlig dette kunne vært. Mina har i dag normal funksjon i begge armene. Hun har vært aktiv med sprangridning og jobber som frisørlærling. Takk til dyktig helsepersonell og takk til Gud!!

Mens vi var på sykehuset, og dagene var preget av smerter og usikkerhet, gjorde Per noe som jeg husker som veldig fint. Han vet at jeg setter stor pris på lukta av myr. En dag kom han innom med en vakker boks, som inneholdt en pose med myrmose. Denne overraskelsen ga meg glede, og jeg tror også at den var med på å sette mot i meg i en tøff situasjon.

Ordspråkene # 1. Resten av måneden kommer til å være ordspråk-dager, hvor jeg velger ut noen av kong Salomo sine ordspråk, som finnes i Det gamle testamentet.

I Ordspr. 1 skriver Salomo om sine egne ordspråk: «Til å gi kunnskap om visdom og formaning, til å forstå forstandige ord, til å ta imot formaning som gir innsikt om ærlighet, rettferd og rett, til å gi uvitende vett og den unge kunnskap og omtanke. Den vise skal lytte og øke sin lærdom, den kloke lære å bruke sin tanke så han forstår ordspråk og bildetale, vismenns ord og gåter.»

Salomo går frimodig ut her, og sier at ordspråkene hans gir kunnskap og forståelse til uvitende, unge, vise og kloke. Noe for enhver, med andre ord.

Salomo var en klok konge for Israel i mange år. Israel sin storhetstid var under han. Han tok over kongemakten etter faren sin, kong David, og det var kong Salomo som fikk bygget det overdådige tempelet.

Som tidligere nevnt, ble Salomo kontaktet av Herren i en drøm. Herren sa til Salomo at han kunne be om hva som helst, så skulle han få det. Salomo ba da om visdom, og ble bønnhørt. Salomo ledet landet klokt, og hans regjeringstid skal ha vært preget av fred og økonomisk fremgang.

Men historien viser også at Salomo etter hvert sporet av fra sine egne ordspråk, med alle sine koner og elskerinner. Noen av dem trodde på andre guder, og Salomo lot seg påvirke av dem. Salomo, som gjentatte ganger i Ordspråkene advarer mot å la seg friste av kvinner! Resultatet av denne avsporingen gjorde at landet etter hvert ble delt.

Mange av ordspråkene fremstår fortsatt som kloke råd for livet, også i vår tid. Hadde Salomo fulgt rådene sine selv, hele livet, ville kanskje både han og landet han ledet vært spart for mange vanskeligheter?

I desember 2018 ble menigheter i Den norske kirke invitert til å bli med på å markere at menneskerettighetene var 70 år. Den norske kirke skrev på sine nettsider: «Menneskerettighetene er under press verden over, og for at menneskerettighetenes 70-årsmarkering skal bli noe mer enn festtaler, er det viktig med økt kunnskap, bønn og handling. Menneskerettigheter er et ord som ikke finnes i Bibelen. Men, Bibelen er full av tekster som handler om hvordan Gud vil fremme rettferdighet og bekjempe overgrep, undertrykkelse og urett.»

Det norske fotballandslaget satte fokus på menneskerettigheter i kvalifiseringskampene til VM i Qatar, våren 2021. Det er kommet fram at det har vært grove brudd på menneskerettighetene under byggingen av VM-anleggene i Qatar. De norske spillerne hadde på seg t-skjorter med påskriften: «HUMAN RIGHTS on and off the pitch,» mens nasjonalsangen ble spilt. I etterkant har også Tyskland fulgt etter, og hatt en liknende markering. I møte med styresettet i Qatar kan det å ta på seg en t-skjorte fremstå som litt puslete. Men jeg har lyst til å løfte fram det gode engasjementet, som starter i det små. «Mange bekker små, blir til slutt til en stor Å,» sier ordspråket. Og vi snakker om ringvirkninger, når en enkelthendelse fører til endringer i stadig videre kretser.

I Ordspr. 14, 31 står det: «Den som undertrykker den svake, håner hans skaper, den som hjelper fattige, gir Gud ære.»

Under den andre verdenskrig skrev Nordahl Grieg: «I dag står flaggstangen naken blant Eidsvolls grønnende trær. Men, nettopp i denne timen, vet vi hva frihet er.» Frihet er ikke noe vi kan ta for gitt. Den er ferskvare. Min mormor og bestefar opplevde krigen. Det var alltid knyttet sterke følelser til det de fortalte fra disse årene. Både frykten og fortvilelsen, men også den fantastiske gleden da freden kom til Norge igjen.

I Luk. 4,16 er Jesus tilbake i Nasaret. Han var i synagogen, og leste fra profeten Jesajas bok: «Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne et godt budskap for fattige. Han har sendt meg for å rope ut at fanger skal få frihet og blinde få synet igjen, for å sette undertrykte fri og rope ut et nådens år fra Herren.» Her oppsummerer Jesus mye av oppdraget sitt, på noen få linjer.

I 1. Pet. 2,16 står det: «Dere er frie. Bruk bare ikke friheten som påskudd til å gjøre det onde, men til å tjene Gud.»

Dette kan være en nyttig påminnelse på 17. mai. Vi har alle et ansvar for å ta vare på fred og frihet, og jobbe for å bevare freden. Dette gjennom ordene vi bruker, kommentarene vi legger igjen på sosiale medier og handlinger vi gjør. God 17. mai!