Hverdagsbønn, hverdagsfred og hverdagsglede.

Parterapi # 4. Da vi gikk i parsamtaler var en av hjemmeleksene våre å hver for oss gjøre opp en status på hvordan det står til fysisk, psykisk, sosialt og åndelig i forholdet vårt. Dette var ganske interessant, og ga oss en mulighet til å snakke mer i dybden om temaer som det i hverdagen er lett å snakke overfladisk om. Hvis man klarer å legge bort egen sårhet eller skuffelse i samtalen, kan den bli lærerik og bevisstgjørende. En slik samtale kan bære preg av spørsmål som:

Det fysiske: Hvordan har vi det med nærhet i forholdet vårt? Hva med sex? Er det aktiviteter eller trening vi liker å gjøre sammen? Er det rom for lek?

Det psykiske: Legger vi til rette for å kunne dele felles opplevelser? Noen eksempler kan være å lese bok sammen, eller lese den samme boken etter tur, gå på foredrag, teater eller konsert, diskutere aktuelle temaer og nyheter.

Det sosiale: Hvordan er nettverket vårt? Er vi passe eller masse sammen med andre? Tar vi vare på hverandre som par? Setter vi nødvendige grenser, eller har vi lett for å si ja til forespørsler?

Det åndelige: Dette kan høres luftig ut, hvis man ikke er vant til å snakke om tro, håp og kjærlighet. Et annet ord for dette, kan være «det eksistensielle» eller verdier. Hva er viktig for oss? Hvilke verdier ønsker vi at skal ligge i bunnen? Hva er meningen med livet? Hva tenker vi om at vi mennesker har et forvalteransvar? Hva tror vi på? Er det et liv etter døden? Hvilket syn har vi på miljøvern? Skal vi døpe barna våre, og fortelle dem om Jesus?

I 1. Kor. 6,12, sier Paulus: «Jeg har lov til alt, men ikke alt tjener til det gode. Jeg har lov til alt, men jeg skal ikke la noe få makt over meg.» Dette kan være kloke ord å ta med inn i en verdisamtale. Hva tjener til det gode? Hvordan kan vi merke det når noe får makt over oss?

Parterapi # 3. Frans av Assisi sier i sin bønn:

«Herre gjør meg til et redskap for din fred! La meg bringe kjærlighet der hatet rår.

La meg bringe forlatelse der urett er begått. La meg skape enighet der uenighet rår.

La meg bringe tro der tvilen rår. La meg bringe sannhet der villfarelse rår.

La meg bringe lys der mørket ruger. La meg bringe glede der sorg og tyngsel rår!

Å Mester! La meg ikke søke så meget å bli trøstet som å trøste.

Ikke så meget å bli forstått som å forstå.

Ikke så meget å bli elsket som å elske!

For det er gjennom at man gir at man får.

Det er ved å glemme seg selv at man finner seg selv.

Det er ved å tilgi andre at man selv får tilgivelse!

Det er ved å dø at man oppstår til det evige liv!

Amen.

Hvor lett er det ikke å vente på at den andre skal forstå, og være skuffet fordi han eller hun ikke gjør det? Både i et parforhold, og i et venne- eller familieforhold? Hvis vi klarer å flytte fokus til hva hver og en av oss kan gjøre for at forholdet skal bli bedre, i stedet for å bli passiv og furt fordi den andre ikke forstår oss, trøster oss eller gir oss oppmerksomhet, kan gode ting spire og blomstre. Det kan også være lurt å sette ord på hva vi ønsker oss eller savner.

Parterapi # 2. Jeg har fortsatt en gul lapp hvor legen vi gikk i samtaler med tegnet opp fire ruter, i en stor firkantet rute. Dette skulle illustrere hvordan vi organiserer livene våre. Vi kan velge å jobbe med det som er viktig før det haster, eller vi kan vente til det haster. Og vi kan jobbe med det som ikke er viktig før det haster, eller vente til det haster. Å tenke gjennom dette, kan gi økt bevissthet på hva som er viktig for meg, og for oss som par. Det kan lede til samtaler om verdier og valg. Hva vil vi bruke tid på? Hva ønsker vi å prioritere i en verden full av mange muligheter? Hvis man har definert hva som er viktig, og klarer å jobbe med og løse disse oppgavene før de haster, har man skaffet seg en hverdag med mindre stress.

I koronatiden har mange satt ord på at det har virket positivt inn, at tempoet hjemme er skrudd ned. Det er færre aktiviteter og mindre man skal rekke. Kanskje kan vi ta med oss noe av dette når koronatiden endelig er over? Bevissthet rundt disse spørsmålene kan være like aktuelt dersom man lever aleine. Døgnet har 24 timer for oss alle. Hvis vi har tenkt igjennom hva som er viktigst for oss, kan vi sørge for å få tid til dette først.

I Bibelen omtales «tid» blant annet i Fork. 3,1: «Alt har sin tid, det er en tid for alt som skjer under himmelen: en tid for å fødes, en tid for å dø, en tid for å plante, en tid for å rykke opp.»

Parterapi # 1. Juni er den store bryllupsmåneden, og jeg har falt for fristelsen til dele noen samlivserfaringer. Har du opplevd å være i et bryllup, og hørt taleren sin: «Jeg skal ikke dele mange råd med dere, for dette tror jeg dere finner ut av selv,» for så å gi råd på råd? Det har jeg, flere ganger. Og hvorfor skulle vi ikke kunne dele noen samlivserfaringer med hverandre?

Kanskje har vi noe å lære av indianerne. Da barna la seg for å sove i tipien, satt de voksne indianerne sammen med barna, og fortalte hverandre historier. Historiene var valgt fordi de var ment som læring og erfaringsdeling for barna, noe som minner om alle gangene Jesus fortalte det han ville lære oss i lignelser.

Jeg har tidligere fortalt at Per og jeg i to omganger har gått til parterapi, og de neste dagene vil jeg dele noen «drypp» og erfaringer fra samtalene og hjemmeleksene som vi fikk i forbindelse med dette. Og her kommer den første: Kjenner du til uttrykket synergieffekt? Det betyr at summen av noe/noen gir større og bedre resultater enn summen hver for seg. Det blir på en måte et regnestykke som sier at 1 + 1 = 3. Overført til et parforhold, kan dette bety at man kan berike hverandre dersom man i utgangspunktet er ulike. Men man kan også frustrere hverandre ganske rikelig! Hvis man klarer å forstå ulikhetene i større grad og kan snakke sammen om situasjoner som oppstår, kan det føre til mer berikelse og mindre frustrasjon. Et tips på veien, kan være å bruke «FuelBox PAR», som er kort med mange spørsmål. Disse kan bestilles på nett, og kjøpes i en del bokhandlere. Vi har også brukt noen av kortene sammen med ungene, men har da plukket ut de som ikke er så aktuelle til familiebruk. Eksempler på spørsmål fra kortene: «Hva er det viktigste i et godt vennskap?», «Hvilke verdier ønsker du skal gjennomsyre vår familie?» og «Hvilken kjendis synes du at du likner mest på?» Kortene kan også brukes sammen med en venner, og kan gi gode og spennende samtaler.

I Ordspr. 24,26 står det: «Et ærlig svar er et kyss på leppene.» Ved å snakke åpent og ærlig sammen, gir vi hverandre en mulighet til å forstå hverandre og i større grad la 1 + 1 bli 3.

Ordspråkene # 13. 2,6: «For det er HERREN som gir visdom; kunnskap og forstand går ut fra hans munn. Han samler opp klokskap til de rettskafne, er et skjold for den som er hel i sin ferd. Han vokter rettens stier og vokter veien hans trofaste går.»

4,18: «De rettferdiges sti er som morgenlyset, som stadig vokser til dagen kommer. De urettferdiges vei er som svarte natten, de vet ikke hva de kan snuble i.»

De siste tretten dagene har det handlet om Salomo sine ordspråk. Salomo ønsket å dele av sin visdom, som han igjen så på som en gave fra Gud. Salomo belyser at ordspråkene kan gi oss visdom, kunnskap, hjelpe oss til å velge kloke veier, gjøre at vi unngår å snuble i svarte natten og gi oss beskyttelse. Jeg har valgt ut noen ordspråk. Det finnes mange, mange flere. Les dem gjerne. Her kommer avslutningsvis noen flere eksempler:

10,10: «Den som sender hånlige blikk, volder smerte.» Unge mennesker snakker om at når noen «blikker» deg, så er det dårlig gjort. Å «blikke» noen, betyr å se på vedkommende med et hånlig blikk, himle med øynene og forsøke å latterliggjøre eller se ned på den andre. Her var Salomo tidlig ute med å beskrive en atferd som voldte smerte for flere tusen år siden, og som fortsatt volder smerte i dag!

10,26: «Som eddik for tennene og røyk for øynene er den dovne for den som setter han i arbeid.»  Noen ganger bruker Salomo bilder som taler rikt. Det er så man kan kjenne eddiken i munnen og husker de gangene man har sittet ved et bål, og vært uheldig med vindretningen!

Ordspråkene # 12. Salomo løfter flere ganger fram betydningen av planlegging. I 15,22 sier han: «Uten rådslagning mislykkes planene, når mange gir råd, skal de lykkes.» Hadde det ikke vært enkelt om man bare kunne fortelle ungene om alle feilene man selv har gjort, slik at de kunne unngå å gjøre de samme feilene? Jeg husker morfaren min stadig forsøkte å gi meg råd, som jeg ikke alltid hadde så lyst til å følge. I etterkant kan jeg se at det var gode råd.

«You live and you learn,» sa min amerikanske vertsmor, da jeg var aupair. Hun fortsatte: «Det må være i den rekkefølgen. Vi lærer av det livet vi lever.

Arne Garborg har skrevet: «Ung kan ikkje lære av gamal, kunne han det vart han gamal sjøl og våga seg ikkje på livet.»

Og det heter seg at: «God dømmekraft kommer av erfaring. Erfaring kommer av dårlig dømmekraft.»

Salomo peker altså på betydningen av å ta imot råd fra andre. Vi mennesker tenker ulikt. Å lytte til andre, kan gi nye tanker og nye perspektiver. Kanskje er vi ikke så klare for å ta imot nye perspektiver og tanker der og da, men på sikt kan likevel disse modnes til noe vi er klare for å forholde oss til, og som vi lar påvirke planer og selve livet. Vi som jobber med rehabilitering kan noen ganger erfare at vi selv mener at vi har gode råd til pasientene, som de ikke har lyst til å ta imot eller følge. Ei kollega sier noe klokt: «Det kan hende at vi har sådd noe, som kan føre til en positiv endring på lenger sikt.»

Ordspråkene # 11. 17,1: «Bedre er en tørr brødbit i ro og fred enn huset fullt av festmat og krangel.» 15,17: «Bedre er en grønnsakrett med kjærlighet en oksestek med hat.» 14,13: «Selv når en ler, kan hjertet lide og gleden ende med sorg.»

Kong Salomo levde i sus og dus i et helt overdådig tempel. Han hadde tilgang til luksus og lekre retter, god vin og alt han kunne ønske seg. Tekstene over sier noe om at selv om man har festmat på bordet og er omgitt av mennesker og latter, så kan det være mye som ikke stemmer likevel. Selv om man ler, kan hjertet lide, sier han. Og det er bedre med en tørr brødbit og fred, enn festmat og krangel. Salomo beskriver at det å ha fred i huset, kjærlighet til hverandre og glede i hjertet er mer verdt enn livet i sus og dus.

Når jeg leser disse tekstene så tenker jeg også på alt småbarnsfamilier skal gjøre for å få hjulene til å gå rundt. Når alle kommer slitne hjem, for så å begynne på lekser og middag, for så å pakke seg ut til ny aktivitet. Også vet man at det er sunt å lage mat fra bunnen av. Da tenker jeg på Salomo sine ord. Kanskje er det bedre å lage noe lettvint på hektiske dager, i stedet for å skulle lage noe avansert som tar lengre tid, og som fører til stress og dårlig stemning?

Ordspråkene # 10. 16,24: «Vennlige ord er dryppende honning, søte for sjelen og sunne for kroppen.»

Kjenner du noen som er rause med gode ord? Det kan forandre hele dagen å møte på en slik person. En som leiter etter det positive, og velger å overse alt man kunne satt fokus på som ikke er så bra. Astrid Lindgren har sagt: «Gi barna kjærlighet, kjærlighet og enda mer kjærlighet, så kommer manerene av seg selv.»

Er det slik at når vi blir møtt med et godt og vennlig blikk, så får det ringvirkninger for både hvordan vi ser på oss selv og for atferden vår videre? Hvordan møter en lærer et barn som stadig som lager uro og tøyer grenser? Tenker læreren at det er en grunn til dette, eller blir barnet sett på som et vanskelig barn?

Det samme spørsmålet kan stilles i helsevesenet. Hvordan ser vi på pasientene våre? Noen samarbeider godt, følger medisinske råd og er vennlige. Andre tar valg som påvirker helsa negativt, er lite villige til å ta imot informasjon eller blir irriterte. Det er ofte en grunn til at vi oppfører oss slik vi gjør. Blir den krevende eleven møtt med vennlige ord hjemme? Hvilke opplevelser har utfordrende pasienter i ryggsekken sin?

Mor Teresa har sagt: «Vennlige ord kan være små og enkle å uttale, men de gir gjenlyd for alltid.»

Og Derek fra Tv-serien med samme navn: «Det er det som er så fantastisk med vennlighet: Du føler deg bra. Uansett om det er du som gir den eller du som får den.»

Vennlige ord er søte for sjelen og sunne for kroppen! Hvem kan du og jeg møte med dryppende honning i dag?

Ordspråkene # 9. Salomo trekker flere ganger fram farer ved fristelser. I 7,6 skriver han: «Jeg sto ved vinduet mitt, kikket ut gjennom gitterverket. Da så jeg ham blant de uerfarne, la merke til han blant de unge, en ung mann uten forstand. Han krysset gaten ved hennes hjørne og styrte skrittene mot huset hennes mens det skumret mot kveld og nattemørket falt på. Da kommer kvinnen imot ham, kledd som en hore, med listig hjerte. Rastløs og ustyrlig er hun, hjemme har føttene ingen ro. Snart er hun på gaten og snart på torget, ved hvert gatehjørne står hun på lur. Hun tar tak i ham og kysser ham, med frekk mine sier hun: «Jeg hadde lovet å bære fram et fredsoffer, i dag har jeg innfridd mine løfter. Derfor gikk jeg ut for å møte deg, jeg lette etter deg og fant deg. Jeg har lagt tepper på sengen min, fargerikt lin fra Egypt, og over leiet har jeg strødd myrra, aloe og kanel. Kom, la oss drikke dypt av kjærligheten, fryde oss i elskov til morgenen gryr. For mannen min er ikke hjemme, han er på reise langt herfra. Pengepungen tok han med seg, først ved fullmåne kommer han hjem.» Hun overtalte ham etter beste evne, med glatte lepper forførte hun ham. Straks følger han etter henne, lik en okse som føres til slakting, lik en hjort som går rett i fellen til pilen borer seg inni leveren. Han likner fuglen som flyr mot snaren, han forstår ikke at livet står på spill.»

En gang var jeg på et foredrag med en eldre prest. Han fortalte at han hadde over 100 sjelesorgsamtaler i året, og at han hadde til gode å høre en samtale som ikke inneholdt elementer som han kunne kjenne seg igjen i fra eget liv, som en tanke eller erfaring. Jeg har også møtt flere pasienter som har delt erfaringer, hvor de underveis i livet mistet noe som hadde stor verdi, fordi det hadde dukket opp noe som virket forlokkende der og da. Må Gud lede oss ut av fristelser!

Ordspråkene # 8. Om å jakte på rikdom. 23,4: «Slit deg ikke ut for å bli rik! Hold opp med det, forstandig som du er. Når du ser etter rikdommen er den borte, brått får den vinger og flyr mot himmelen som en ørn.»

11,28: «Den som stoler på sin rikdom, faller, de rettferdige vokser fram som løvet.»

Hva er viktig for deg? Og hva er viktig for meg? Hvor har vi hjertene våre? Hva bygger vi livene våre på? Jeg husker fra egen barndom og ungdomstid at vi hadde sparsomt med midler. Det var ikke all verden å velge blant i kjøleskapet, og mamma hadde våkenetter hvor hun bekymret seg for hvordan hun skulle klare å betale regningene. Å leve slik er svært tøft!

Koronapandemien har ført til mange permitteringer, og matkøer øker. Alle som har opplevd å leve med økonomiske bekymringer over tid, vet hvordan en slik situasjon kan suge bort glede og livskvalitet.

Men, så finnes det også et annet ytterpunktet: De som aldri får nok, og som bygger opp identitet og mening rundt penger og ting. Vi får ingen ting med oss når det jordiske livet er over. Dette minner Bibelen oss på, og vi blir også minnet på dette når vi ser gravene til vikinger og egyptiske konger. De ble gravlagt sammen med en masse verdier, gull og smykker, for at de skulle få med seg dette til det nye livet etter døden.

Salomo minner oss om at rikdom blir borte og økonomiske verdier forsvinner. Den som stoler på sin rikdom, faller. Men, den rettferdige vokser fram som løvet. Hva vil det si å være rettferdig? Synonymer til rettferdig er: rett, disiplin og fair play. Ordet rettferdig er skrevet over 500 ganger i Bibelen. Å gjøre det som er godt og rett er noe som går igjen som en rød tråd, når Bibelen omtaler rettferdighet.