Hverdagsbønn, hverdagsfred og hverdagsglede.

Paulus # 4. Der Paulus talte, kom det mange mennesker. Paulus sa i Ap.gj. 13,47: «For dette er Herrens befaling til oss: Jeg har satt deg til et lys for folkeslag, for at du skal bringe frelse helt til jordens ende.» Hedningene ble glade for dette budskapet, men jødene hisset seg opp, og forfulgte Paulus og Barnabas. Paulus og Barnabas ristet støvet av føttene og dro videre til Ikonium. Det står i 13,52 at: «Disiplene ble fylt av glede og Den hellige ånd.»

Paulus helbredet en mann som ikke hadde kraft i føttene, og som hadde vært lam helt fra han ble født. Dette skapte stor oppstandelse i Lystra, og folkene trodde at Paulus var guden Zevs. Paulus sa: «Hva er det dere finner på? Vi er jo alminnelige mennesker akkurat som dere. Vi forkynner evangeliet, at dere må vende om fra disse tomme gudene til den levende Gud, han som skapte himmel og jord og havet og alt som er i dem.» Noen jøder fikk menigheten over på sin side og de steinet Paulus. Paulus ble slept utenfor byen, og de trodde han var død. Men disiplene slo ring om ham, og han kom seg opp og gikk inn i byen. Neste dag dro han ut til Derbe sammen med Barnabas.

Paulus var på ingen måte en godværssupporter! Da Ananias oppsøkte Paulus i Damaskus, hadde Herren sagt til han at han ville vise Paulus alt han kom til å lide for Herrens skyld. Paulus gikk inn i oppdraget med åpne øyne, et utrolig mot og en motivasjon av de sjeldne.

Paulus # 3. Etter å ha blitt firt ned langs muren i en kurv, dro Paulus tilbake til Jerusalem. Her ble han ble kjent med de andre disiplene. Disiplene var redd han til å begynne med, men Barnabas fortalte dem hvordan Saulus/Paulus hadde møtt Jesus på tur til Damaskus, og at han nå var en ivrig disippel.

Paulus var i fare. De gresktalende jødene ønsket å drepe han, så de andre disiplene fikk bragt han til Tarsos. Det står i Ap. gj. 9,31: «Kirken hadde nå fred over hele Judea og Galilea og Samaria. Den ble bygd opp og levde i ærefrykt for Herren, og den vokste, styrket av Den hellige ånd.»

Paulus reiste etter hvert ut på flere misjonsreiser. På den første misjonsreisen, seilte han til Kypros sammen med Barnabas. De forkynte Guds ord i jødenes synagoger. På Kypros møtte de på en jødisk trollmann og falsk profet, som het Barjesus. Trollmannen motarbeidet Paulus og Barnabas, når de skulle fortelle om Jesus. Han forsøkte å få andre bort fra troen sin. I Ap. gj. 13,10 sier Paulus til trollmannen: «Du djevelens sønn, full av all slags svik og ondskap, en fiende av alt som er rett, skal du aldri holde opp med å gjøre Herrens rette veier krokete? Se, jeg legger Herren sin hånd på deg: Du skal være blind, og ikke se solen.» Straks falt det skodde og mørke over ham, og han famlet omkring og lette ette noen som kunne leie han. Trollmannen hadde holdt til hos den lokale guvernøren. Da guvernøren så hva som skjedde, ble han helt overveldet av Herrens lære, og kom til tro.

Paulus utførte mange undre. Noen av disse vil jeg fortelle om de neste dagene.

Paulus # 2. I Damaskus bodde det en disippel som het Ananias. I et syn sa Herren til Ananias: «Gå bort i den gaten som kalles Den rette, og i huset til Judas skal du spørre etter Saulus fra Tarsos. For se, han ber. Og han har hatt et syn og sett en mann som heter Ananias komme og legge hendene på ham, så han får synet igjen.» Men, Ananias svarte: «Herre, jeg har hørt mange fortelle om denne mannen, og alt det onde han har gjort mot dine hellige i Jerusalem. Og nå er han her med fullmakt fra overprestene for å legge i lenker alle som påkaller ditt navn.» Men, Herren sa til ham: «Gå! For jeg har utvalgt ham som mitt redskap til å bære mitt navn fram for hedningfolk og konger og for Israels folk. Og jeg skal vise ham alt han må lide for mitt navns skyld.» Da gikk Ananias, og han kom inn i huset, la hendene på ham og sa: «Saul, min bror! Herren selv, Jesus som viste seg for deg på veien hit, han har sendt meg for at du skal få synet igjen og bli fylt av Den hellige ånd. Straks var det som om skjell falt fra øynene hans, og han kunne se. Han sto opp og ble døpt. Så spiste han og kom til krefter.» Denne teksten står i Ap.gj. 9,10.

Tenk om Ananias ikke hadde lyttet til oppgaven han fikk fra Gud? Ryktet om Paulus hadde nådd Damaskus, og det er forståelig at Ananias kjente på frykt og motvilje for å oppsøke denne mannen.

Paulus ble noen dager hos disiplene i Damaskus, hvor han straks begynte å forkynne om Jesus i synagogene. Alle som hørte på ble forundret, for de hadde hørt om Saulus, og hvordan han hadde forfulgt de som trodde på Jesus.

Da jødene fikk vite om Saulus sin helomvending, ønsket de å drepe han. Men, disiplene fikk reddet han ut om natten, ved å fire han ned langs muren i en kurv. Dette ble starten på et spennende og superengasjert liv som misjonær. Jeg forteller mer om dette de neste dagene.

Paulus # 1. Paulus er en av de viktigste personene i Det nye testamentet. Han startet med å være en ivrig forfølger av disiplene, og endte opp som en kjent misjonær og forkynner. Paulus la ut på flere lange misjonsreiser, med livet som innsats. På en familietur til Rhodos, besøkte vi Paulusbukta. Her søkte Paulus nødhavn en gang han forliste i uvær. I Paulusbukta er det reist et kapell, hvor et av Paulus sine kjente sitater fra Gal. 3,28 er skrevet på et skilt: «Her er ikke jøde eller greker, her er ikke slave eller fri, her er ikke mann eller kvinne. Dere er alle en i Kristus Jesus.» Dette var et kontroversielt budskap i Paulus sin tid.

Paulus het opprinnelig Saulus. Han ba om tillatelse fra øverstepresten i Jerusalem, til å reise til Syria. Han ville arrestere de kristne som var der. Men på tur til Damaskus, skjedde det noe som endret alt. I Apostlenes gjerninger står det: «Saulus raste fremdeles mot Herrens disipler og truet dem på livet.» Fra 9,3 kan vi lese: «Underveis, da han nærmet seg Damaskus strålte det plutselig et lys fra himmelen omkring ham. Han falt til jorden, og hørte en stemme som sa: «Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?» «Hvem er du, Herre?» spurte Saul. Og svaret lød: «Jeg er Jesus, han som du forfølger. Men, reis deg nå og gå inn i byen. Der vil noen si deg hva du skal gjøre.» Mennene som fulgte ham, sto der målløse; de hørte stemmen, men så ingen. Saulus reiste seg og åpnet øynene, men han kunne ikke se.»

De andre tok Saulus i hånden, og leide han inn til Damaskus. De neste tre dagene var han uten syn, og han hverken spiste eller drakk.

Saulus fikk et møte med Jesus, som endret retningen hans fullstendig. Saulus mistet synsevnen i noen dager, og Jesus fikk hans fulle oppmerksomhet. Hva som skjer videre, kommer jeg tilbake til i morgen.

Her kommer en frodig tekst til, denne gangen fra Høys. 1,13:

«Kjæresten min er en myrrakvist, han overnatter mellom brystene mine. Kjæresten min er en klase hennablomster på En-Gedis vinmarker. Så vakker du er, min elskende! Så vakker du er! Øynene dine er duer! Så vakker du er, kjæresten min, så god, så grønt er vårt leie! Sedrer er bjelker i vårt hus, sypresser er tak og himling.»

Første gangen jeg leste Høysangen ble jeg overrasket over de frodige ordene! Og dette var i Bibelen! Gud har skapt oss med vår seksualitet, og evne til å nyte hverandre. Dette er en av hans mange gaver til oss. Sex frigir signalstoffene serotonin og dopamin. Disse gjør oss glade, og fungerer som en naturlig lykkepille. Jeg leste et sted at fysisk nærhet og sex er som elektrisiteten i et hus. Vi har alle erfart hvor mørkt og kaldt det blir når strømmen går. Det er all grunn til å ta vare på den fysiske nærheten. Som det står videre i Høys. 2,13: «Stå opp min, min elskede, min vakre jente, og kom! Min due i fjellkløften, i ly under bratte klipper, la meg få se deg, la meg få høre stemmen din! For stemmen er myk og skikkelsen skjønn.»

Eller fra 5,10: «Min kjæreste er rødkinnet og skinnende, han skiller seg ut blant ti tusen menn. Hodet hans er det fineste gull, håret er krøllete, svart som ravnen. Øynene er som duer ved strømmende vann. De bader seg i melk, de hviler i sin ramme. Kinnene hans er som kryddersenger der duftende urter vokser. Leppene er liljer, de drypper av rennende myrra.» Forfatteren fortsetter med å beskrive mage, armer og ben, og sparer ikke på superlativene!

Jeg avslutter med noen linjer fra 7,2: «Navlen din er en rund skål, måtte den aldri mangle vin! Magen er en hveteåker omkranset av liljer. Brystene dine er to kalver, tvillinger til en gasell.»

Jeg har møtt pasienter som har tatt vare på fysisk nærhet, selv om de har vært godt oppe i 80-årene. Visste du forresten av fysisk nærhet, som berøring eller massasje kan virke smertestillende? Signalene fra berøringen kan utkonkurrere smertesignaler, slik at smertesignalene hemmes. Berøring og fysisk nærhet kan dermed virke smertelindrende, i tillegg til å sørge for lys og varme i «huset».

Siden juni er den store bryllupsmåneden, vil jeg bruke de to siste dagene denne måneden til å dele noen litt frodige tekster. Den første er fra Ordspr. 5,18: «Gled deg over din ungdoms kvinne, en lysten hind, en smidig fjellgeit. Drikk deg alltid utørst ved hennes bryst, la hennes kjærlighet stadig beruse deg!»

Hvordan få til å glede seg over vår ungdoms kvinne eller mann hele livet? Hvordan kan vi få til å drikke oss utørste hos han eller henne, og stadig la denne kjærligheten beruse oss? I mars omtalte jeg de ti bud, og delte uttrykket «Gresset blir grønnest der du vanner mest.» Første gangen jeg hørte dette uttrykket, var da svigerinne Trine leste det i bryllupet vårt. Hvor vanner du, og hvor vanner jeg? Hvor bruker vi vår tid og vår oppmerksomhet. Tar vi opp ting underveis, eller lar vi det skure og gå?

Per Arne Dahl har sagt at: «Det eneste som kommer av seg selv, er forfallet. Alt annet må vi jobbe for.» Dette gjelder for ekteskapet, forholdet til ungene, i vennskap, hvordan vi utfører jobben vår, løvet i takrennene, huset, bilen og kroppen.

Hvis vi ikke setter av tid til hverandre, lytter til hverandre, gjør gode ting mot hverandre, tar vare på relasjonen, setter av tid til nærhet og samtale, tar opp det som er vanskelig og prioriterer hverandre i en hverdag med mye som skjer og mange muligheter, kommer forfallet av seg selv.

Mosebøkene i Det gamle testamentet ble skrevet for flere tusen år siden. Likevel opplever jeg mange av tekstene som aktuelle også i dag. I 5.Mos, 24,5 står det: «Om en mann er nygift, skal han ikke dra ut i krig og ikke bli pålagt andre plikter. I ett år skal han være fri til å være hjemme og være til glede for kvinnen som han har giftet seg med.» Nydelig, synes jeg! Det nye paret trenger tid til å bygge opp sin relasjon og sin enhet. Dette kan gi gode spirer som man kan fortsette med å gjødsle, vanne og ta vare på.

I Joh. 8, kan vi lese om en kvinne som er blitt tatt på fersken i å være utro. Jesus satt og underviste ved tempelet, da de skriftlærde og fariseerne kom med denne kvinnen til han.

De sa i 8,4: «Mester, denne kvinnen er grepet på fersk gjerning i ekteskapsbrudd. I loven har Moses påbudt oss å steine slike kvinner. Men, hva sier du?»

Dette sa de for å sette ham på prøve, så de kunne få noe å anklage ham for. Jesus bøyde seg ned og skrev på jorden med fingeren. Men da de fortsatte å spørre, rettet han seg opp og sa: «Den av dere som er uten synd, kan kaste den første steinen på henne.» Så bøyde han seg ned igjen og skrev på jorden.

Da de hørte dette, gikk de bort èn etter èn, de eldste først. Til slutt var Jesus alene igjen, og kvinnen sto foran ham. Da rettet han seg opp og spurte: «Kvinne, hvor er de? Har ingen fordømt deg?» Hun svarte: «Nei, Herre, ingen.» Da sa Jesus: «Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort, og synd ikke mer fra nå av!»

Uttrykket Den som er ren, kan kaste den første sten, brukes fortsatt i dag. Uttrykket kan være en viktig påminner, når vi opplever at noen tråkker feil, bommer på mål og gjør ting som de ikke skulle ha gjort. Sosiale medier og ulike nyhetskanaler kan noen ganger fungere som en gapestokk. Mennesker har endt opp med å ta livet sitt, etter å ha havnet i denne gapestokken. Hvordan forholder vi oss til mennesker som har gjort noe de ikke skulle ha gjort? Henger vi oss på, og forsterker reaksjonen? Og hvordan dømmer vi oss selv når vi feiler? Jesus sier: «Heller ikke jeg fordømmer deg. Gå bort, og synd ikke mer fra nå av!»

I Joh. 4,7 kan vi lese om Jesus som er på reise gjennom Samaria, og som setter seg ned ved en vannkilde, mens disiplene går inn til byen for å hente mat.  

Det står: «Da kommer en samaritansk kvinne for å hente vann. Jesus sier til henne: «La meg få drikke.» Hun sier: «Hvordan kan du som er jøde, be meg, en samaritansk kvinne, om å få drikke?» For jødene omgås ikke samaritanene. Jesus svarte: «Om du hadde kjent Guds gave og visst hvem det er som ber deg om drikke, da hadde du bedt ham, og han hadde gitt deg levende vann.»  Jesus fortsetter: «Den som drikker av dette vannet, blir tørst igjen. Men, den som drikker av det vannet jeg vil gi, skal aldri mer tørste. For det vannet jeg vil gi, blir i han en kilde med vann som veller fram og gir evig liv.»

Kvinnen sier til ham: «Herre, gi meg dette vannet så jeg ikke blir tørst igjen og slipper å gå hit og hente vann.» Da sa Jesus til henne: «Gå og hent mannen din og kom hit.» «Jeg har ingen mann», svarte kvinnen. «Du har rett når du sier at du ikke har noen mann», sa Jesus. «For du har hatt fem menn, og han du nå har, er ikke din mann. Det du sier er sant.» «Herre, jeg ser at du er en profet», sa kvinnen. «Jeg vet at Messias kommer, og når han kommer, skal han fortelle oss alt.» Jesus sier til henne: «Det er jeg, jeg som snakker med deg.»

Disiplene kom tilbake, og undret seg over hvorfor Jesus snakket med en kvinne. Kvinnen lot vannkrukken sin stå og gikk inn til byen og sa til folk: «Kom og se en mann som har fortalt meg alt jeg har gjort! Han skulle vel ikke være Messias?» Folk fra byen ble da med ut til vannkilden, og det endte med at Jesus og disiplene ble i byen i to dager. Mange kom til tro.

Denne bibelfortellingen viser nok en gang at Jesus ser de menneskene som andre ikke ser. Jesus beskriver seg selv som den gode hyrden, som leter etter sauene som har gått seg bort.

Kvinnen ved vannkilden blir fri, glad og utadvendt av møtet med Jesus. Hun hadde en livsstil som ble sett ned på, og var antakelig godt kjent med utenforskap. Hun gikk til brønnen sent på dagen, kanskje for å slippe å møte andre? Etter møtet med Jesus ble hun frimodig, og løp inn til byen for å dele opplevelsen med de andre. Jesus ser hele oss, og vi kan komme til han med alt, uansett hva vi har gjort og opplevd.

Jesus helbreder. I Luk. 6,19 står det: «For det gikk ut av ham en kraft som helbredet alle.» Et annet sted i Bibelen står det om en kvinne som hadde vært alvorlig syk. Hun ble frisk da hun rørte ved kappen til Jesus. Evangeliene til Matteus, Markus, Lukas og Johannes inneholder mange slike historier. Blinde fikk synet tilbake, de som var lamme kunne gå igjen og spedalske ble friske. Noen steder i Bibelen står det om mennesker som var besatt av urene eller onde ånder. De oppførte seg rart, og kunne rope truende. I Mark. 5 kan vi lese om en vill mann som var besatt av en ond ånd. Mannen holdt til ved gravhulene eller virret oppe i fjellene, dag og natt. Han skrek og kuttet seg med skarpe steiner. Jesus helbredet mannen. Han befalte den onde ånden om å fare ut av mannen, og dette skjedde. Mannen kom til sans og samling, kledde på seg for første gang på lenge, og tok fatt på et mer normalt liv. I Matt. 8 står det om Jesus som på vei ned fra fjellet møtte en mann som var spedalsk. De som var spedalske ble sett på som urene og smittsomme. Andre unngikk de spedalske, fordi de var redde for å bli smittet. Den spedalske mannen falt ned for Jesus og ba: «Herre, om du vil, så kan du gjøre meg frisk.» Jesus rakte straks ut hånden og rørte ved mannen. Han sa: «Det vil jeg. Du er frisk!» I samme øyeblikk var mannen helbredet fra spedalskheten sin.

En gang ba jeg for en venn som hadde ryggsmerter, sammen med to andre. Vi la hendene på han, og jeg lukket øynene. Mens vi ba, fikk jeg en kraftig fornemmelse av at Jesus var der sammen med oss.

Vi kan be for hverandre «I Jesu navn.» Jesus kan fortsatt helbrede oss fysisk, psykisk, sosialt og åndelig. I morgen vil jeg fortelle om en kvinne som fikk et helt spesielt møte med Jesus ved en vannkilde.

I Bibelen står det mye om nestekjærlighet og barmhjertighet. Det er mange tekster som beskriver at vi skal ta vare på hverandre. I Ordspr. 3,27 står det: «Når det står i din makt å gjøre det gode, skal du ikke holde det tilbake fra den som har rett på det. Om du har noe, si ikke da til din neste; kom tilbake i morgen, så skal du få!»

I 5. Mos. 24,14 står det: «Du skal ikke gjøre urett mot en fattig og nødlidende dagarbeider, enten det er en landsmann eller en innflytter som bor i en av byene i landet ditt. Du skal gi han lønn samme dagen, før solen få ned, for han er fattig og lengter etter den.»

Det siste året har koronasituasjonen gjort at stadig flere mennesker kommer under fattigdomsgrensa. En oversikt i mars 2021 viste at innvandrere og flyktninger utgjorde 6 av 10 som har fått en ekstra krevende situasjon økonomisk. Trangboddhet, yrker med stor nærhet til andre, kulturelle forskjeller og manglende språkforståelse har også medvirket til at mange med utenlandsk bakgrunn har vært mer utsatt for koronasmitte enn andre.

I Matt. 25,35 står det: «For jeg var sulten, og dere ga meg mat; jeg var tørst, og dere ga meg drikke; jeg var fremmed og dere tok imot meg; jeg var naken og dere kledde meg; jeg var syk og dere så til meg; jeg var i fengsel, og dere besøkte meg. Da skal de rettferdige svare: Herre, når så vi deg sulten og ga deg mat, eller tørst og ga deg drikke? Når så vi deg fremmed og tok imot deg, eller naken og kledde deg? Når så vi deg syk eller i fengsel og kom til deg? Svaret kommer i vers 40: «Sannelig, jeg sier dere: Det dere gjorde mot èn av disse mine minste søsken, har dere gjort mot meg.»

Hva gjør jeg mot mine minste søsken? Og hva gjør du?

Tekstene som deles her på bloggen er samlet i tre hefter og ei bok. De første tekstene er samlet i heftene “Hverdagsbønn”, “Hverdagsfred” og “Hverdagsglede.” Alle tekstene som deles nå i 2022 er samlet i boka “365 – en tekst for hver dag i et helt år.” Om du ønsker å bestille boka eller heftene, kan dette gjøres på tre ulike måter: I Bok og media sin nettbutikk –Forsiden – Bok & Media (bokogmedia.no), hos Norli på Åmotsenteret (Modum) eller via meg på mailadressen: stibux@online.no

---