Hverdagsbønn, hverdagsfred og hverdagsglede.

Salmedryss # 6. I Sal. 103,5 kan vi lese: «Han metter ditt liv med det gode, du blir ung som ørnen. Herren skaper rettferd, han lar de undertrykte få sin rett. Han kunngjorde sine veier for Moses, sine gjerninger for Israels folk. Barmhjertig og nådig er HERREN, sen til vrede og rik på miskunn.»

I Boka «Inspirert», skriver Rachel Held Evans: «Afrikanske slaver og deres etterkommere oppdaget noe i Bibelen som ikke var tydelig verken i deres forfedres kultur eller i deres nye og fiendtlige hjemland, nemlig en hjemmel for en rettferdig verden. Vevd gjennom Bibelens bøker fant de en blodrød tråd av guddommelig rettferdighet som sto i skarp motsetning til urettferdigheten de hadde fått kjenne så altfor godt.»

Herren skaper rettferd, og lar undertrykte få sin rett. Han metter vårt liv med det gode, er sen til vrede og rik til miskunn. Vi kan få kjenne på ny kraft og luft under vingene igjen. Salmedikteren David beskriver en ungdomsfølelse i møte med alt dette. Opp igjennom historien er det mange historier om hvordan mennesker har funnet styrke og mot til å ta tak i vanskelige og urettferdige situasjoner gjennom Bibelens tekster.

Hvordan er livet ditt akkurat nå? Er det noe som du burde tatt tak i?

Salmedryss # 5. Mannen min og jeg har vært en del av et husfellesskap i over 20 år. Jeg opplever det fint å snakke med andre om ulike temaer, og får nye tanker og perspektiver gjennom disse samtalene. En av de andre i gruppa sa noe klokt en gang. Han sa: «Vi lever i et sannhetens univers. Sannheten kommer alltid fram. Noen ganger tar det bare litt tid.» Det kan være gode ord å hvile i når man opplever at urettferdighet begås, løgner deles eller makt misbrukes. Vi har alle et ansvar for å bidra til sannhet og rettferdighet, så langt vi kan i våre liv og våre hverdager. I Sal. 9,16 skriver David: «Folkene faller i graven de gravde, føttene fanges i garnet de selv spente ut. HERREN gir seg til kjenne, han kommer med rettferd. Den lovløse fanges i sin egen ugjerning.» Gud jobber kontinuerlig for rettferdighet, kjærlighet og sannhet. Han ønsker at vi alle skal jobbe sammen, med dette som mål.

Mennesker som ønsker noe negativt for andre, rammes gjerne av denne negativiteten selv. Hvordan påvirkes ens hjerte, tanker og følelser når man «graver en grav, eller spenner ut snuble-garn» for andre? Eller hvis bitterhet tar grep om hjerte og tanker? Hvis man blir gående og kverne og gruble på det som ikke gikk slik man ønsket i livet, kan disse tankene bli energityver som fører muskelspenninger og nedsatt søvnkvalitet. Slike tanker kan også gi næring til sinne og hevntanker. Gud ønsker å møte oss i det som er vanskelig. Han ønsker å hjelpe oss med å sortere vanskelige tanker og bringe rettferdighet inn i livene våre. Når urettferdighet er begått, når noen har gravd en grav for andre eller spent ut et snublenett, møter Gud det med sannhet, oppgjør og rettferdighet. Vi lever i et sannhetens univers, og sannheten kommer alltid fram.

En som opplevde urettferdighet og at andre spente ut garn for han, var Nelson Mandela. Han har sagt: «Bitterhet er som å drikke en gift, og håpe det vil drepe dine fiender. Da jeg gikk ut av døren mot porten som ville føre til min frihet, visste jeg at hvis jeg ikke la min bitterhet og mitt hat bak meg, ville jeg fortsatt være i fengsel.»

Salmedryss # 4. I Sal. 9 beskriver kong David stor takknemlighet: «Jeg vil takke deg, Herre, av hele mitt hjerte. Jeg vil fortelle om alle dine under. Jeg vil glede og fryde meg i deg. Jeg vil lovsynge ditt navn, du Høyeste.» Som jeg har skrevet tidligere, beskriver kong David livets ytterpunkter i salmene sine. De siste dagene har jeg delt salmer hvor David beskriver rop og gråt. I dag er det takknemlighet, glede, fryd og lovsang på Davids lepper.

Hva gjør det med oss når vi kjenner på takknemlighet, og setter ord på dette? Ragnhild Bakke Waale har skrevet diktet «Silkevinger»:

«Takknemlighet og glede er tvillinger. Sett ord på takknemlighet,

så kommer gleden listende på silkevinger og vever et mykt teppe som gir varme til frostnettene.»

Vi lever i ei tid hvor vi kontinuerlig blir minnet på at vi kunne fått og hatt mer. Kjøkkenet kunne vært byttet, og huset pusset opp. Av klær, sko og pynt er det stadig noe som frister oss. Bilen begynner å bli noen år, og det jo vært fristende å prøve båtlivet?

I teksten fra Salmene beskriver kong David takk, glede og fryd. Han har lagt vekk alt som skurrer og som kunne vært annerledes for en periode. Han har gitt seg selv et friminutt fra sorg, bekymringer, frykt, at han mangler et sted å bo og blir jaget og forfulgt, for å kjenne etter og virkelig ta innover seg alt han kan takke for. Kanskje er dette friminuttet med på å veve myke tepper til frostnettene, slik Waale skriver i diktet sitt?

Hva om vi hver kveld, før vi sovner, tar oss tid til å tenke på tre ting som vi kan takke for akkurat denne dagen. Noen dager vil det være lett, og andre dager vanskelig. Når vi vet at takknemlighet kan føre til at gleden kommer listende, er det fristende å prøve likevel?

Salmedryss # 3. I Sal. 7,7 setter David ord på sin fortvilelse: «Jeg er trett av å klage. Jeg dynker mitt leie med tårer hver natt, sengen drypper av gråt. Mitt øye er sløvet av bitter sorg, eldet fordi mange står imot meg. Bort fra meg, alle som gjøre utrett! For HERREN hører min gråt. HERREN lytter til mitt rop om nåde, HERREN tar imot min bønn.»

Når livet oppleves som en eneste lang motbakke, og at mange står en imot, er Gud aldri langt borte. Jeg ser på kong David som et forbilde når det gjelder å komme til Gud med alt han har på hjertet. Ingen beskriver livets opp- og nedturer som David.

Vers to i sangen Jesus det eneste, beskriver noe av dette: «Motganger møter meg, aldri du støter meg bort fra din hellige, mektige favn. Mennesker glemmer meg, Herre du gjemmer meg fast ved ditt hjerte og nevner mitt navn.» Det er et vakkert bilde, synes jeg, å bli gjemt fast ved Gud sitt hjerte. Han ser meg, kjenner meg og nevner mitt navn. Kong David erfarte igjen og igjen, at Herren hørte hans gråt, lyttet til hans rop om nåde og tok imot han. Det fantes ingen motbakke som var for bratt eller natt som var for mørk for Gud.

Salmedryss # 2. I Sal. 3,5 står det: «Jeg ropte høyt til HERREN, og han svarte meg fra sitt hellige fjell. Jeg la meg ned og sovnet, jeg våknet, for HERREN holder meg oppe.»

Mange kan dele historier om det samme, hvordan man har blitt holdt oppe av Herren, og at Gud svarer når vi roper til han.

I den lokale kirka har vi noen ganger kveldsgudstjenester, hvor vi kan gjøre ulike aktiviteter. En av aktivitetene er å hente en tung stein bak i rommet, og bære den frem til korset. Steinen kan symbolisere noe som er vanskelig i livet, som vi får legge fra oss hos Gud. Jeg har benyttet meg av denne muligheten noen ganger. Da har jeg satt med ned ved korset, og lagt steinen fra meg på gulvet. Så har jeg blitt sittende der i bønn i stund, og lagt fram for Gud det jeg synes er vanskelig. Det kan for eksempel være en jobbsituasjon eller en bekymring for noen jeg er glad i. Jeg merker at å legge det som er vanskelig fra meg hos Gud, påvirker meg både psykisk og fysisk. Jeg blir mindre bekymret, senker skuldrene og puster mer med magen.

Ute i naturen kan man gjøre noe av det samme. Jeg kjenner ei dame som kastet steiner i vannet, og opplevde at det gjorde at hun fikk hull på en byll av tanker og følelser, og at hun fikk satt ord på noe som var vanskelig. Å rope til Gud, med eller uten lyd, kan minne oss på at Gud alltid går sammen med oss. Han ønsker å bære våre tunge byrder, og gi oss sin fred midt i krevende hverdager. Gud ønsker å velsigne oss med trygg og rolig søvn, og minne oss på at han holder oss oppe. Hvis du skulle ropt til Gud, hva ville du sagt?

Salmedryss # 1. De neste sju dagene vil jeg dele fra Salmenes bok, som er en del av Det gamle testamentet. Jeg har delt en del fra salmene i tidligere tekster. Det er mye å ta av, så jeg velger å lage ei egen salmeuke, som starter nå.

Mange av salmene er skrevet av kong David. Han levde med store kontraster i livet sitt. Han opplevde enorm fremgang og suksess, og han gråt og kjempet seg gjennom tap og sorg. David var ofte på flukt fra mennesker som ville drepe han, og han tok en del ukloke valg. Kong David var hverken spesielt sterk eller stødig. Det som gjorde han spesiell, var at han alltid kom til Gud med livet sitt, samme hvor kronglete det var blitt. Han la alt fram i bønn, og kunne både lovsynge Gud, be om tilgivelse, sørge og «øse ut» sin frustrasjon.

I Sal. 1 skriver David: «Salig er den som ikke følger lovløses råd, ikke går på synderes vei og ikke sitter i spotteres sete, men har sin glede i Herrens lov og grunner på hans lov dag og natt. Han er lik et tre plantet ved rennende vann.»

David skriver videre at et tre som er plantet ved rennende vann gir frukt i rett tid. Det kan være gode ord å ta med seg, når man opplever at egne grener er tørre og at det er lenge siden man har kjent «sevja stige.» Så lenge røttene er plantet ved rennende vann, vil frukten komme. Noen ganger må vi vente, og det kan være utfordrende. Bibelen løfter fram at å vente ikke er forgjeves. «Herren skal stride for dere, og dere skal være stille», står det i 2.Mos. 14,14. Dette er gode ord å hvile i, synes jeg. Det skjer ting, selv om jeg ikke merker det her og nå. Så lenge jeg har røttene plantet ved rennende vann, vil sevja stige og frukten komme. Når tiden er moden.

I Paulus sin tid var det mange diskusjoner om hvem frelsen gjaldt for, og hvor strengt man skulle følge Moses sine lover. Mange av jødene mente at frelsen kun var for dem. Paulus sa at det ikke var forskjell på jøde og greker, og at frelsen var for alle. Jødene holdt strengt fast på reglene fra Moseloven om hva man kunne spise, at man skulle omskjæres, osv. Jesus sa i sine taler at det ikke er hva vi spiser som gjør oss urene, men hva vi har i hjertene våre og hvordan dette omsettes i handlinger. I Rom. 14 skriver Paulus om samhold i menigheten. Han skriver: «Ta imot den som er svak i troen, uten å gjøre dere til dommere over hans tanker. En har tro som tillater han å spise alt, den svake spiser bare grønnsaker. Den som spiser, skal ikke se ned på den som ikke gjør det. Og den som ikke spiser, skal ikke dømme den som spiser. Gud har jo tatt imot ham. Hvem er du som dømmer en annens tjener? Om han står eller faller, er hans herres sak. Og han skal bli stående, for Herren har makt til å holde ham oppe. En gjør forskjell på dager, en annen holder alle dager for like. La enhver være fullt overbevist over sitt syn. Den som legger vekt på bestemte dager, gjør det for Herren, og den som spiser, gjør det for Herren, for han takker Gud. Og den som ikke spiser, gjør det for Herren og takker Gud. For ingen av oss lever for seg selv, og ingen dør for seg selv.»

Takk, Gud, for at du holder oss oppe. Og takk for at ingen av oss hverken lever eller dør for oss selv! Så kan vi la oss inspirere til å møte hverandre med raushet når vi tenker og gjør ulikt.

De første fjorten dagene i juli, fortalte jeg om Paulus sitt liv. Dette med utgangspunkt i tekster fra Apostlenes gjerninger. Bibelen forteller ikke hva som skjedde med Paulus etter de to årene i Roma. Norsk bibelinstitutt skriver at Paulus ble halshugget i keiser Nero sin tid. Ulike historiske skrifter omtaler slutten på Paulus sitt liv ulikt. Noen beskriver at Paulus ble satt fri i Roma, og at han reiste til Spania på misjonsreise. Han kom tilbake til Roma, og ble da halshugget. Andre skriver at Paulus ble halshugget i Roma etter de to årene som beskrives i Apostlenes gjerninger. Det vi vet, er at Paulus skrev mange brev til ulike menigheter. I Det nye testamentet er mange av brevene gjengitt. Det første brevet er brevet til Romerne. Brevet er skrevet før Paulus kom til Roma, noe som kommer fram av teksten i Rom. 1,10: «Jeg ber stadig om at det endelig en gang må lykkes for meg å komme til dere, om Gud vil.» Paulus skriver at han ber for menigheten i Roma. I 2,10 skriver han: «Men, herlighet, ære og fred skal den få som gjør det gode, jøde først og så greker. For Gud gjør ikke forskjell på folk.»

«Takk, Gud!», tenker jeg da, for at du er en Gud som ikke gjør forskjell på folk. Klarer vi å møte mennesker på samme måte? Møter vi uteliggeren, flyktningen, den narkomane, og den kriminelle med samme åpenhet som vi møter naboen, en venn, en kollega eller en i menigheten?

I 12,9 skriver Paulus: «La kjærligheten være oppriktig. Avsky det onde, hold dere til det gode. Elsk hverandre inderlig som søsken, sett de andre høyere enn dere selv. Vær ikke lunkne, men ivrige. Vær brennende i ånden, tjen Herren! Vær glade i håpet, tålmodige i motgangen, utholdende i bønnen. Vær med og hjelp de hellige som lider nød, og legg vinn på gjestfrihet. Velsign dem som forfølger dere, velsign og ikke forbann. Gled dere med de glade og gråt med de som gråter.»

I boka «Store spørsmål – korte svar», skriver Kari Veiteberg: «Hallo, Jesus sier faktisk fem ganger så mye om økonomi enn han sier om sex og helvete til sammen!» Hun beskriver at når det arrangeres «Grill-en -biskop-kvelder» så får hun ofte fem ganger så mange spørsmål om sex og helvete enn hva hun får om pengebruk og grådighet. Kari viser til at verdens åtte rikeste menn eier like mye som den fattigste halvparten av verden! Og at vi som bor i Norge er privilegert. Mange av oss lever veldig mye bedre enn folk i resten av verden.

I Luk. 18,18 kommer et medlem av Rådet til Jesus og spør: «Gode mester, hva skal jeg gjøre for å arve evig liv?» Jesus svarer: «Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god uten èn – det er Gud! Du kjenner budene: Du skal ikke bryte ekteskapet, du skal ikke slå i hjel, du skal ikke stjele, du skal ikke vitne falskt, du skal hedre din far og din mor.» Mannen fra rådet svarte at alt dette hadde han gjort fra han var ung. Da svarte Jesus: «Èn ting mangler du ennå: Selg alt du eier, og del ut til de fattige. Da skal du få en skatt i himmelen. Kom så og følg meg!» Da mannen hørte dette, ble han dypt bedrøvet. For han var svært rik. Da Jesus så hvor bedrøvet han ble, sa han: «Hvor vanskelig det er for dem som eier mye, å komme inni Guds rike! Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn det er for en rik å komme inn i Guds rike.» «Hvem kan da bli frelst?» sa de som hørte på. Han svarte: «Det som er umulig for mennesker, er mulig for Gud.»

Jeg sitter igjen med mange tanker, og også dårlig samvittighet, etter å ha lest denne teksten. Jesus er svært tydelig på at vi som har verdier, også har et ansvar for å dele med de som ikke har det de trenger. Selv om vi som familie er med på å støtte gode prosjekter, kunne vi gjort mer. Teksten forteller meg at Gud og Jesus har stor omsorg for mennesker som er i nød. En av farene med å ha økonomisk trygghet, er at vi vender oss bort fra Gud fordi vi tenker at vi klarer oss selv. I alt vi ikke får til selv, kan vi finne trøst, glede og inspirasjon i ordene til Jesus om det det som er umulig for oss ikke er umulig for Gud. Han ønsker å dele riket sitt med oss alle.

2. Kor, 9,8: «Og Gud er mektig til å gi dere all sin gave i rikt mål, så dere alltid og under alle forhold har det dere trenger, ja, ha overflod til all god gjerning.»

Hva slags far er Gud? Hvordan vi ser på Gud kan påvirkes av mange faktorer. Hvordan er Gud blitt «presentert» gjennom fortellinger og forkynnelse i de miljøene vi har vanket? Hvem har fortalt oss, eller ikke fortalt oss om Gud, og med hvilke ord? Har du blitt kjent med Gud som streng og dømmende, eller som god og fylt av betingelsesløs kjærlighet?

I Bibelen presenteres Gud som både streng, dømmende, god og fylt av betingelsesløs kjærlighet. Før jeg tok sjansen på å begynne å be og tro, slet jeg med å få dette til å gå opp. Noe som har hjulpet meg å sortere de ulike bildene, har vært å lese om Jesus. Jesus kom til jorda for å vise oss hvem Gud er, og for å åpne veien til himmelen for oss alle. Bibelens tekster er ikke skrevet av Gud selv. De er skrevet av mennesker som var inspirert av Gud, men som likevel var preget av tiden de levde i, og forståelsen de hadde. Man trodde at jorda var flat, og at kvinnens eneste bidrag til å lage et barn, var at hun var «jordsmonnet» som mannen plantet sæden sin i. Likevel ser jeg ikke på Bibelen som utdatert. Den inneholder dyp visdom, og gode råd for oss mennesker. Råd som kan hjelpe oss til å ikke rote til livene våre så mye. I Bibelen kan jeg finne styrke, trøst, kart, kompass, hvile, glede, fred og påfyll.

Forholdet vi har til Gud, kan også være påvirket av forholdet vi har/hadde til vår egen far. Var vår jordiske far streng, uforutsigbar og dømmende? Eller var han stødig, trygg, rettferdig og kjærlig?

Selv hadde jeg et ambivalent forhold til min egen far. Han kunne være den aller beste, men psykisk sykdom gjorde at jeg aldri visste når den mørke og uforutsigbare siden tok over plassen til den gode og vennlige pappaen.

I Gud har vi en annen type far. En far som er den samme i går, og i dag og til evig tid. Etter å ha lest hele Bibelen to ganger, er det særlig et ord som jeg synes beskriver Gud: Kjærlighet!

Det finnes noen salmer i Bibelen som sier noe om dette. I Sal. 68,6 står det: «Gud i sin hellige bolig er farløses far og enkers forsvarer. Gud lar ensomme finne et hjem, han fører fanger ut til lykke og trivsel.»