Hverdagsbønn, hverdagsfred og hverdagsglede.

Kan kristne drikke alkohol? # 1. Paulus har skrevet at fyll og festing er «frukt» av en negativ påvirkning. Samtidig skriver Paulus til Timoteus i 1.Tim. 5,23: «Drikk ikke lenger bare vann, men bruk også litt vin for magen og fordi du så ofte er syk.»

Hvis vi går til Joh. 2, kan vi lese om bryllupet i Kana. Det var her Jesus gjorde sitt første tegn eller under. Historien går slik:

«Den tredje dagen var det et bryllup i Kana i Galilea. Jesu mor var der. Også Jesus og disiplene hans var innbudt. Da vinen tok slutt, sa Jesu mor til ham: «De har ikke mer vin.» «Kvinne, hva vil du meg?» sa Jesus. «Min time er ennå ikke kommet.» Men moren hans sa til tjenerne: «Det han sier til dere, skal dere gjøre.» Det sto seks vannkar av stein der, slike som brukes i jødenes renselsesskikker. Hvert av dem rommet to eller tre anker. «Fyll karene med vann», sa Jesus til tjenerne. De fylte dem til randen. «Øs nå opp og bær det til kjøkemesteren», sa han. Det gjorde de. Kjøkemesteren smakte på vannet. Det var blitt til vin. Han visste ikke hvor den kom fra, men tjenerne som hadde øst opp vannet, visste det. Da ropte han på brudgommen og sa: «Alle andre setter først fram den gode vinen og når gjestene blir beruset, kommer de med den dårlige. Men, du har spart den gode vinen til nå.»

Det er mye å reflektere over i møte med denne teksten: Hva mente Jesus med at hans time ennå ikke var kommet? Hvilke erfaringer hadde Maria, som gjorde at hun var helt trygg på at Jesus kunne løse denne situasjonen? Jeg skulle gjerne hatt en kaffeprat med Maria, eller lest noe hun hadde skrevet, om hvordan det var å være mamma til Jesus i hans barndom og oppvekst.

I møte med Jesus opplever jeg at rammene som jeg trodde var satt, oppheves. Han kan gjøre vann om til vin. Han kan helbrede sykdom som det ikke finnes noen kur for. Han kan hente ut nøklene fra dødsriket.

Tilbake til dagens spørsmål: «Kan kristne drikke alkohol?» Paulus advarer mot fyll og festing. Jesus gjør om vann til vin på en bryllupsfest hvor det har vært rikelig med vin allerede. Vi som leser i Bibelen, oppdager tidlig at enkelttekster kan motsi hverandre. Det er derfor det er så viktig å lese hele Bibelen, for å forstå et bredere, mer sammensatt og nyansert bilde.

Vi får fortsette på temaet i morgen.

Jeg har lov til alt, men ikke alt bygger opp # 8. En gang satt jeg i en samtale med en pasient, hvor han sa: «Jeg er bekymret for en i familien min. Han er langt oppe i frimurerlosjen, og de ber til Lucifer.» Pasienten fortalte om hvordan inngangen til et medlemskap i frimurerlosjen kan se både hyggelig og utviklende ut, men at det etter hvert som man stiger i gradene er en stadig mørkere utvikling i det som skjer. Lucifer er et annet ord for djevelen. Pasienten fortalte om en gang det hadde kommet en person til menigheten han gikk i, som ønsket forbønn for å bli satt fri fra de mørke kreftene han hadde kommet i kontakt med via frimurerlosjen. Det hadde gjort et mektig inntrykk å se hvor kraftfullt dette ble, og hvor fri den som ble bedt for følte seg i etterkant.

Etter samtalen med pasienten, ønsket jeg å vite mer om frimurerlosjen. Jeg leste blant annet om tidligere frimurer Roger Aase, som brøt med losjen. Han har i etterkant beskrevet makabre seremonier med gravkister, knokler og skremmende ritualer. Han reagerte også på økonomiske forhold innad i frimurerlosjen, men opplevde at det ikke var rom for å sette spørsmålstegn ved sine overordnede sine beslutninger. 

En annen tidligere frimurer, Knut Renslemo beskriver at en del av opptaksspørsmålene til nye medlemmer er om de er villige til å forlate sin tro. Han svarte ja til dette, og opplevde det som svært vanskelig å skulle si fra seg sin barnetro. Gjennom bønn og sjelesorg i flere år i etterkant, ble han ble han løst fra de båndene som frimureriet påførte han. I et intervju med avisa Hallingdølen 12.01.2019 sier han: «Å være kristen og frimurermedlem er uforenelig. Det er et okkult og lukket samfunn. På toppen sitter Lucifer. Det er han de tilber.» Renslemo brukte de samme ordene som pasienten jeg tidligere hadde snakket med.

Losjebrødre avlegger et taushetsløfte. Lojaliteten til dette er så stort at utenforstående vet svært lite om hva som skjer i frimurernes samfunn. I A-magasinet 09.10.2009 omtales frimurernes hemmeligheter, og taushetsløftet beskrives slik: «Den som røper frimurernes hemmeligheter, samtykker i at hans hals afhugges, hjerte uddrives og involde udslites.» Det blir ikke mye innsyn, åpenhet og sannhet av slikt! De som bryter ut kalles forrædere.

A-magasinet gjengir en beskrivelse av interne maktkamper og en nærmeste diktatorisk struktur, hvor mennesker skvises ut dersom de sier fra om ting de mener er galt. Det beskrives også et kameraderi, som forplanter seg fra losjen til samfunnet utenfor. Dette er bekymringsfullt når man vet at mange av losjemedlemmene er politifolk, advokater, mediefolk og prester. A-magasinet skriver at det lukkede nettverket en rekke ganger har vært kritisert på grunn av faren for kameraderi og korrupsjon.

I Luk. 12,2 står det: «Ingenting er tildekket som ikke skal bli avdekket, og ingen ting skjult som ikke skal bli kjent. Derfor skal alt dere har sagt i mørket, bli hørt i lyset, og det dere har hvisket i enerom, skal bli ropt ut fra takene.» Jesus er verdens lys. Han er sannhet og kjærlighet. Han leter etter alle som er kommet på avveier. Han leter også etter de som er fanget i usunne og destruktive miljøer.

Jeg har lov til alt, men ikke alt bygger opp # 7. I boka «Farvel Buddha,» forteller den tibetanske munken Tenzin Lahkpa om sin søken etter sannhet. Han levde mange år av livet sitt i templer, og dedikerte livet til en søken etter opplysning. Han brukte år av livet sitt til å be, faste, lese skriften, leve asketisk og bo uten kontakt med foreldre og søsken. Tenzin forteller om en hverdag i stor kontrast til inntrykk man får av buddhisme fra Facebook-quotes og kjøleskapsmagneter. Han forteller om frykt, fysisk avstraffelse og kontakt med svært mange ulike guder. Noen av disse gudene var kjent som onde. Han forteller også at seksuelle overgrep foregår, uten at man har noen mulighet til å varsle om dette. Tenzin skriver: «For mange som ikke vet så mye om Dalai Lama, kan det virke som om ansiktet hans påkalte tanker om fred og ro sjelen, men det gjorde det ikke for meg. Bildet av ham bringer bare fred til den som ikke fullt ut kjenner hvilket mørke som befinner seg i tibetansk buddhisme.» Han skriver videre: «Tibetanerne frykter demonenes vrede og forsøker å behage dem, samtidig som de vet at det er demonene selv de må beskytte seg mot.»

Tenzin erfarte han at til tross for alle årene med søken etter sannhet og opplysning, satt igjen med en opplevelse av tomhet. Etter hvert tok en slektning som var bosatt i USA kontakt med Tenzin. Slektningen var kristen, og fortalte at han hadde hatt drømmer om Tenzin, og at han hadde våknet på natten og bedt for han. Slektningen hadde reist hele veien tilbake til Dharasalam, for å fortelle Tenzin om Jesus.

Tenzin ville vite mer om Jesus, men erfarte at det var forbudt å snakke om Jesus i klosteret. Han ble møtt med voldsomme reaksjoner når han forsøkte å gjøre dette. Etter hvert ble Tenzin innlagt på sykehus. Der møtte han en kristen lege, som han kunne snakke med. Legen ba for Tenzin, som ble en kristen. Da Tenzin kom tilbake til de andre munkene, og fortalte at han var blitt kristen, ble han banket opp. Munkene ville drepe han, men han fikk hjelp til å flykte på natten. Huset til moren ble satt fyr på, og hele familien var i fare. Les gjerne boka selv. Den gir et innblikk i en lukket verden, og en spennende vei på søken etter sannhet.

Tenzin skriver: «Igjen og igjen følte jeg at ordene i Bibelen talte direkte til meg. Alt Jesus sa ga gjenklang dypt i mitt indre og avdekket det voldsomme savnet jeg hadde kjent på som munk.»

I Sal. 112,7 kan vi lese: «Hans hjerte er rolig og trygt i HERREN.» Kanskje var det dette Tenzin fikk oppleve og erfare?

Jeg har lov til alt, men ikke alt bygger opp # 6. I brevet til galaterne beskriver Paulus at Kristus har frigjort oss til frihet. I Gal. 5,6 skriver han: «For i Kristus kommer det ikke an på om en er omskåret eller uomskåret: her gjelder bare tro som er virksom i kjærlighet.» Litt seinere i brevet skriver Paulus hva som er Åndens gode frukter: Kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, ydmykhet og selvbeherskelse. Paulus sier at dersom vi søker påfyll fra de gode kildene, så er dette frukten vi kan høste.

Paulus beskriver også hva slags frukt som kommer fra negativ påvirkning: hor, umoral, utskeielser, avgudsdyrkelse, trolldom, fiendskap, strid, sjalusi, sinne, selvhevdelse, stridigheter, splittelser, misunnelse, fyll, festing og mer av samme slag.

Paulus kan være svært tydelig. I Gal. 6,11 skriver han: «Se hvor store bokstaver jeg bruker når jeg egenhendig skriver dette til dere.» I Gal. 4,8 skriver han: «Den gang dere ikke kjente Gud, var dere slaver under guder som ikke er virkelige guder. Men nå når dere kjenner Gud – ja, mer enn det, når dere er kjent av Gud – hvordan kan dere da vende tilbake til disse svake og fattige grunnkreftene? Vil dere slave under dem igjen?»

Med utgangspunkt i Paulus sin tekst: «Jeg har lov til alt, men ikke alt tjener til det gode. Jeg har lov til alt, men ikke alt bygger opp,» skriver jeg nå på den sjette teksten hvor jeg forsøker å belyse dette i vår tid. Jeg går inn i dette med et åpent og ydmykt sinn, vel vitende om at jeg på ingen måte har alle svarene. Målet med disse tekstene er å belyse, stille spørsmål og øke bevisstheten din og min. Gjennomgangsspørsmålene er «hva tjener til det gode», og «hva bygger opp»? Hvordan påvirker dette igjen våre tanker, ord og handlinger? Og hvordan påvirkes våre relasjoner, til mennesker og Gud? Hvem og hva bruker vi tiden vår på?

Jeg vil fortsette å belyse dette temaet i noen dager til.

Jeg har lov til alt, men ikke alt bygger opp # 5. I flere dager har jeg nå omtalt betydningen av å velge hvem og hva vi lar oss påvirke av. Som Bob Dylan skriver i sangen Gotta serve somebody: «But, you`re gonna have to serve somebody, yes you are. You`re gonna have to serve somebody. Well, it may be the devil and it may be the Lord. But you`re gonna have to serve somebody.»

I 2007 startet prinsesse Märtha Louise en engleskole sammen med Elisabeth Nordeng. De ga engleskolen navnet Astarte. Astarte ble regnet som en fruktbarhetsgudinne, og i Det gamle testamentet kommer Gud med mange advarsler mot å dyrke Astarte. Det at Martha og Elisabeth valgte å bruke navnet Astarte til sin engleskole, kunne oppfattes som et signal om at de ønsket å ta avstand fra Gud og kristendommen.

I 2010 beskrev Märtha i et intervju med Stavanger Aftenblad, at hun kunne kommunisere med de døde. Som jeg skrev for noen dager siden, er Bibelen tydelig på at vi som kristne ikke skal kommunisere med de døde. Biskop Halvor Nordhaug uttalte i et intervju med Bergensavisen, 13.09.2010: «I den kristne verden tenker vi at de som er døde er i Guds hånd. De som lever, skal ikke søke kontakt med de døde. Det er et landskap hvor det finnes åndelige krefter som vi ikke skal oppsøke, sier han og viser til Bibelen.»

Bibelen beskriver at det finnes gode engler og onde engler. I Åp. 12,7 beskrives Satan som en som ønsker å forføre hele verden. Det står at en dag skal Satan og alle hans engler overvinnes og styrtes.

Hvem vil du tjene? Det finnes mektige krefter som ønsker å forføre hver og en av oss. Satan kjenner vår sårbarhet, og vet hvor vi er lettest påvirkelige. Han kjenner våre sår og vår smerte. Men, som jeg lærte en gang jeg gikk pilegrimsvandring: «Deus semper major!» Det betyr Gud er alltid større! Det onde er kraftfullt til stede i vår hverdag. Men lyset har vunnet over mørket. Jesus har vært i dødsriket og hentet ut nøklene. En dag skal Satan og hans engler styrtes, en gang for alle. I mellomtiden står hver og en av oss overfor mange valg hver eneste dag. Gud ønsker å beskytte oss og lede oss midt i dette.

Jeg har lov til alt, men ikke alt bygger opp # 4. I 1. Joh. 4, står det: «Mine kjære, tro ikke enhver ånd! Prøv åndene om de er av Gud! For det er gått mange falske profeter ut i verden. På dette kjenner dere Guds ånd: Hver den som bekjenner at Jesus Kristus er kommet i kjøtt og blod, er av Gud. Men, enhver ånd som ikke bekjenner Jesus, er ikke av Gud.»

Det er mange som tilbyr hjelp til sårbare mennesker. Men det er bare en vei til evig liv. Jesus har sagt at han er veien, sannheten og livet, og at ingen kommer Gud uten ved han.

Nyreligiøsitet er en samlebetegnelse for et bredt spekter av åndelige og religiøse retninger som har dukket opp i vår del av verden de siste hundre årene. Det er ingen klare grenser for hva som kan regnes med. Bevegelsene har hentet inspirasjon fra vestens okkultisme og østens mystikk, og omfatter også engleskoler og sjamanisme.

Jeg kjenner et behov for å si som min amerikanske vertsmor sa engang hun hadde bestilt mat som take-away, og oppdaget at det hun hadde fått var noe annet enn det hun forventet og ønsket. Hun gikk tilbake til restauranten og sa tydelig ifra. På tur ut sa hun til kunder som sto i kø: «Buyer beware!»

Vær på vakt når du skal kjøpe noe, skaffe deg noe eller ta imot en tjeneste. Hvem står bak? Hvis noen tilbyr seg å legge en hånd på meg med bønn om velsignelse eller helbredelse «i Jesu navn», vil jeg være mye mer positivt innstilt enn hvis noen tilbyr healing uten å kunne forklare hvem sin kraft de ønsker å påkalle for å klare dette. Jeg var en gang på et foredrag, hvor foredragsholderen ønsket å gi noen råd når man skal velge klokt i et mylder av åndelige og religiøse tilbud. Han sa at han ikke ville tatt imot noe som helst fra en klinikk eller liknede hvor det var åndelige symboler fra andre religioner. Dette betød blant annet at en akupunktør som hadde buddhasymboler ikke ville få noe besøk av han.

Mange ganger i Det gamle testamentet, advares det mot Baal-guder og Astartebilder. Det fantes religiøse retninger som Gud advarte kraftig mot, hvor de blant annet ofret sine barn til avgudene.

I Det nye testamentet knyttes Baal til onde ånder og djevelen. I Matt. 10,24 advarer Jesus om konsekvensene av å følge den onde. Han sier: «Har de kalt husherren for Beelsebul, kan da husfolket hans vente noe bedre?»

Hvor vil du høre til? Hvem vil du la påvirke deg?

Jeg har lov til alt, men ikke alt bygger opp # 3. I Jak. 4,8 står det: «Hold dere nær til Gud, så skal han holde seg nær til dere.» Har du hørt uttrykket Små barn – små bekymringer, store barn – store bekymringer? Det er ikke sikkert det stemmer like godt i alle sammenhenger. Jeg husker selv alle bekymringene da ungene var små, med tanke på amming, søvn og beskyttelse mot farer. Men så kommer tiden da ungene blir større, og skal begynne å strekke på vingene i stadig større grad. Kanskje skal de sove borte hos noen man ikke kjenner så godt, reise på utenlandstur med venner eller bo i et annet land. Jeg tror at å bekymre seg er en del av det å være foreldre, samme hvor store eller små barna er.

Mange ganger lurer jeg på hvordan Gud har det med tanke på bekymringer, han som er Far til oss alle. Han elsker oss med en betingelsesløs kjærlighet, samtidig som han har skapt oss med en fri vilje. Det betyr at vi kan velge og gjøre det som gjør oss godt, og vi kan velge å gjøre det som skader oss. Vi kan velge å ha en nær relasjon til Gud, og vi kan velge han bort. I Bibelen er det mange fortellinger og liknelser, som viser oss at Gud alltid ønsker å holde seg nær til hver og en av oss. Han leiter etter oss, slik Jesus forteller i Luk. 15, når han bruker liknelsene om sauen som ble funnet igjen, sølvmynten som ble funnet igjen og sønnen som kom hjem, som bilder på hvordan Gud leter etter oss og tar imot oss. Det er vi som kan velge bort Gud. Gud velger aldri bort oss. I Det gamle testamentet viser historien igjen og igjen hvordan israelittene forlot Gud, og valgte å tilbe andre guder enn han.

I 1. Joh. 5, 21 står det: «Mine barn, vokt dere for avgudene.»

Jeg fortsetter med å belyse dette utfordrende og viktige temaet i morgen.

Jeg har lov til alt, men ikke alt bygger opp # 2. «Ja, men yoga er jo bare fysiske øvelser!» Har du hørt dette før? Yoga tilbys i svært mange sammenhenger. Hva er yoga egentlig? Ifølge Wikipedia, er yoga en samling mentale og kroppslige teknikker med tilknytning til de indiske religionene buddhisme og hinduisme. Store norske leksikon beskriver yoga som at man søker frelse gjennom å oppheve forbindelsen mellom objektet/materiet/psyken og subjektet, gjennom ulike stadier. Yoga beskrives som en åndelig teknikk, hvor guddommer har stor plass. Jeg tror mange ikke er klar over koblingen mellom religion og yoga. Slik yoga blir presentert i vår del av verden, er det lett å få et inntrykk av at yoga kun er fysiske øvelser som påvirker styrke, bevegelse, spenninger og energi. Dette kan virke forlokkende for mennesker med hektiske hverdager, som kjenner på stress, muskelsmerter og slitenhet. Målet mitt med å skrive denne teksten, er å øke bevisstheten om hva yoga er og hvilken opprinnelse det har. Jeg vil gjerne oppfordre alle til å søke mer informasjon om temaet selv. Et sted man kan søke informasjon, er på nettsiden «Kreativt fokus», hvor man kan bestille et gratis kompendium. Dette er skrevet av Kari Elise Liodden, og belyser i hvilken grad yoga, mindfulness og nyreligiøsitet kan løsrives fra sine religiøse opphav?

En gang da det var myk skolestart ved den lokale barneskolen, spurte læreren om det var noen av de ferske førsteklassingene som hadde et forslag til en matsang. En av elevene foreslo at de kunne synge «O du som metter liten fugl.» Læreren svarte at denne sangen kunne de ikke synge, fordi den var kristen. Læreren spurte om det var noen andre forslag til matsanger, og de endte opp med å synge Pulverheksa Abelone, spiser uten takt og tone. Da læreren i den samme klassen på et senere tidspunkt introduserte yoga for elevene, og ønsket at hele klassen skulle gjøre dette, reagerte flere av foreldrene. Yoga ble sett på som nøytralt, mens klassen ikke kunne synge en matsang med kristen bakgrunn.

Et av De ti bud sier at: «Du skal ikke ha andre guder enn meg.» Jeg tolker dette som at Gud ønsker å si til hver og en av oss at det er en jungel av tilbud der ute. Det finnes både gode og onde krefter som ønsker å påvirke oss. Gud ønsker å lede oss trygt i denne jungelen, og veilede oss med sannhet og kjærlighet.

Jeg har lov til alt, men ikke alt bygger opp # 1. Jeg har tidligere skrevet om at vi mennesker har en fri vilje. Vi kan velge å gjøre godt, og vi kan velge å gjøre ondt. Jeg tror at vi er omgitt av både gode og onde krefter, som ønsker å påvirke oss. Vi velger selv hvor vi finner påfyll til livene våre. Noen av disse valgene er mer bevisste enn andre. Noen valg har vi tenkt mye på, mens andre valg skjer mer tilfeldig. I 1. Kor. 10,23 skriver Paulus: «Jeg har lov til alt, men ikke alt tjener til det gode. Jeg har lov til alt, men ikke alt bygger opp.» Hva ønsker du å la deg påvirke av? Hvilke krefter ønsker du å gi plass og prioritering i ditt liv? Hva tjener til det gode, og hva bygger opp?

Da jeg var 10-12 år ble jeg kjent med noen eldre jenter som var opptatt av spiritisme. Jeg var med på dette et par ganger, men merket at dette var noe som ikke var bra. Hvis man leser om spiritisme i Store norske leksikon, står det at: «Spiritisme er en sosial og religiøs bevegelse som oppsto i USA på midten av 1800-tallet. Spiritisme er karakterisert ved troen på at det er mulig å komme i forbindelse med avdøde menneskers ånder.»

I 5. Mos. 18,10 advares det mot tegntyding, spåmenn, trollmenn, å utføre besvergelser, å spørre gjenferd eller spådomsånder til råds eller søke hjelp hos de døde. Det kommer tydelig fram at dette er av det onde.

Noen ganger og steder møter jeg på mennesker som mener at det spøker. Hvordan skal vi møte slike situasjoner? Jeg har valgt å forholde meg til dette på samme måte som jeg forholder meg til resten av livet mitt: Jeg legger det i Guds hender. Det vil si at jeg snakker med Gud om situasjonen gjennom bønn, gir det fra meg til han og ber han om å virke i det.

Hvis jeg har vært på steder hvor noen sier at det spøker, har jeg gjerne gått litt rundt samtidig som jeg ber til Gud. Jeg har da sagt noe slik som: «Kjære Gud, du ser at noen er urolig for hva som skjer her. Jeg ber om at ditt lys må fylle dette stedet, og at du må velsigne rikt alle som er her. Hvis det er noen sjeler her som ikke har funnet veien hjem til deg, så ber jeg om at du må ta de imot, og lede de frem.» Så ber jeg gjerne velsignelsen og «Vår Far i himmelen.»

Hvor henter du påfyll til livet ditt? Er det noe du velger å ta avstand fra, eller beskytte deg mot?

Salmedryss # 7. I Sal. 103,17 står det: «Hans rettferd når til barnebarn, til dem som holder hans pakt og husker hans bud, så de følger dem.» Denne teksten opplever jeg som en stafettpinne. Våre bønner bærer gjennom generasjoner. Det tok en del år, før jeg forsto at besteforeldrene mine trodde på Gud og Jesus, og at de ba. De snakket ikke om troen sin, og jeg vokste opp i en hverdag hvor det var få kristne tradisjoner. Vi gikk i kirka ved spesielle anledninger, men snakket ellers ikke om tro eller ba sammen. Det var først de siste dagene morfar levde, at han fortalte at han hadde lært å be Fadervår av sin mor, og at han og mormor hadde bedt denne bønnen hver kveld. Da vi skulle rydde etter besteforeldrene mine på pappas side, dukket boka «Veien til Kristus» opp. Det samme gjorde en av bestefars tegninger, hvor han hadde tegnet et lite stabbur med tre kors skåret inn over døra. Han hadde skrevet: «Det var en makt som fanden og underjordingene ikke rådde med.»

Jeg har erfart at små barn ofte har store spørsmål. Ta disse spørsmålene på alvor, selv om du ikke vet svaret selv. Det er bare fint å kunne si at man ikke vet, og likevel kunne tenke høyt sammen. Be gjerne for deg selv, dine kjære og andre som du kommer på. Bønner bærer gjennom generasjoner. Å be handler ikke om å prestere, eller finne de «riktige» ordene. Det handler om å snakke sant om livet til og med Gud, slik livet er akkurat nå. Han vet alt uansett. Når vi velger å snakke med Gud om alt vi har på hjertet, bruker vi vår frie vilje til å velge Gud inn i vårt liv. Ved å gjøre dette, sier vi at det er hos han vi vil høre til. Bønn handler også om å være henvendt til Gud, og være stille. Da kan vi lettere lytte til det Gud vil si oss.

Sal. 18,36 sier noe om hva Gud ønsker å gi til hver og en av oss: «Du gir meg din frelse til skjold, med din høyre hånd støtter du meg. Du bøyer deg ned og gjør meg stor.»

Det er mye vi kan gjøre for våre barn og barnebarn. Å be for dem, er kanskje det aller viktigste?