Hverdagsbønn, hverdagsfred og hverdagsglede.

Gud i hverdagen # 2. I februar delte jeg noen tekster om bønn. Bønn er kommunikasjonslinjen til Gud. Den er døgnåpen og gratis. Det er dekning overalt, og du trenger ikke å ha tegnet abonnement. Presten i den lokale kirka sier: «Gud er bare en ærlig bønn unna.» Med det mener han at vi kan komme til Gud med det vi har på hjertet, alltid. I Matt. 6,7 lærer Jesus oss at vi kan be Vår Far i himmelen, som er en universalbønn. Jesus sier at Gud ser oss, kjenner oss og vet alt uansett. Når vi ber til Gud, velger vi side i en verden med ulike åndskrefter. Det er som å si: «Gud, jeg vil høre til hos deg.»

Hvordan få tid til bønn i en hektisk hverdag? Spør du meg, spør jeg deg. Her er jeg underveis selv. Kanskje kan det være nyttig å lage seg noen rutiner, som er med på å opprettholde en kontinuitet? Hver gang jeg setter meg i bilen, starter jeg med å be Vår Far i himmelen. Så fortsetter jeg med velsignelsen, mens jeg tenker på hver og en av de nærmeste. Underveis kommer jeg på mennesker og situasjoner som jeg tar med i denne bilbønnen. Noen ganger setter jeg meg ned og ber etter liste, tenner lys og trekker bibelkort. Egentlig har jeg en plan om å gjøre dette en gang i uka, men dette har sklidd litt ut i denne skriveprosessen.  Noen ganger ber jeg sammen med mannen min, når vi har lagt oss. Vi måtte bruke litt tid på å trene på dette, men nå synes jeg det er fint. Andre ganger ber jeg sammen med tre andre damer. Vi kaller oss Begjengen, og møtes til vanlig en gang i måneden. I koronatiden har det dessverre blitt sjeldnere. En bønn kan også være en tanke eller et sukk, mens man er i farta.

Jeg merker at det skjer noe med meg når jeg ber. Jeg gir fra meg noe til Gud, i tillit til at han er kjærlighet og kan gjøre uendelig mye mer enn det jeg klarer å sette ord på eller forstå. Jeg opplever ofte å se en situasjon med et nytt blikk, etter at jeg har bedt. Nesten som da jeg var barn, og lekte med et kaleidoskop. Først så det bare ut som et kaos at fargebiter, til jeg fikk vridd og beveget på kaleidoskopet, og det dukket opp vakre mønstre. Når jeg ber, opplever jeg ofte å bli mer avspent. Jeg senker skuldrene og puster med magen. Ser situasjonen på en ny måte.

Hvor og når ber du til Gud? Ber du stille eller høyt, alene eller sammen med andre? Hvordan opplever du det når du ber? Synes du er vanskelig å be til Gud? Hva er det i så fall som er utfordrende?

Gud i hverdagen # 1. I Matt. 28,20 sier Jesus: «Jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.» Det betyr at du og jeg aldri går aleine. Dette gjelder samme hvor vi er, eller hva vi har gjort. Bibelen beskriver hvordan Gud og Jesus leter etter hver og en av oss hele tiden, særlig når vi har gått oss bort. Når vi «kommer til oss selv», og tar imot det Gud og Jesus vil gi oss, blir det stor glede og fest, slik det beskrives i historien om sønnen kom hjem, i Lukas 15,11.

Mange mennesker beskriver at de opplever Gud som nærest ute i naturen. I naturen kan man oppleve både ro og storhet. Søren Kierkegaard har skrevet: «Tap for all del ikke lysten til å gå. Jeg går meg til det daglige velbefinnende hver dag, og fra enhver sykdom. Jeg går meg til mine beste tanker, og jeg kjenner ikke at en tanke er så tung at jeg ikke kan gå fra den.»

Når vi er i bevegelse, får vi i gang blodsirkulasjonen. Dette i kombinasjon med skogens ro, er et godt utgangspunkt for å tenke. Jeg kjenner flere som beskriver naturen som den store katedralen. I mai fortalte jeg om Nadine, som beskrev naturen i Colorado på følgende måte: «You can see the hand of God everywhere.» Og jeg har tidligere beskrevet hvordan Jesus trakk seg tilbake til naturen for å være aleine og be. Noen synes det er fint å gå til et utsiktspunkt, på åsen eller på fjellet, og be til Gud der. Andre velger nærhet til vann og hav, når de ønsker å trekke seg tilbake, få tid til å tenke eller snakke med Gud.

I boka «Store spørsmål, korte svar» skriver Kari Veiteberg: «Mange av de første moderne vitenskapsfolka var teologer. De ville forske på naturen, og kalte den Guds andre bok.» Tanken var at man kan lære om Guds storhet ved å forske på skaperverket, på sammen måte som man kan lære om Gud ved å lese Bibelen.

Om du er inne eller ute, på fjellet eller ved havet, om det er dag eller natt, om du er glad eller trist, om du er fornøyd eller angrer på noe, om du er sint eller blid er du aldri aleine. Jesus har lovet at han alltid går sammen med oss, og han er typen som holder løfter.

Hva gjør du når du ønsker litt fred og ro til å tenke? Er det steder der du opplever Gud som nærmere enn andre steder?

Hvorfor bruke tid på å lese Bibelen, når den er både komplisert, gammel, sammensatt og noen ganger selvmotsigende? Mitt korteste svar vil være: «Fordi den er full av skatter og perler!» Noe av det helt spesielle med Bibelen, er at den er en levende bok. Mange ganger når jeg leser tekster der, opplever jeg at tekstene taler til meg, rett inn i den livssituasjonen jeg står i her og nå. Og det er mange, mange mennesker over hele verden som opplever det samme. Den hellige ånd virker gjennom ordene, leder oss til ny innsikt, styrker, trøster, veileder oss, gir oss glede og hjelper oss å fatte mot. Noen ganger kan Bibelen hjelpe oss til å stå i noe som er krevende, uten å gi opp.

Hvis vi legger bort Bibelen fordi den utfordrer oss, går vi glipp av mange velsignelser. Det blir som om Jakob skulle sluppet taket i Gud da han kjempet med han, fordi han ikke orket mer. Men Jakob kjempet videre, og sa at han ikke ville slippe Gud før Gud velsignet han. Så jeg oppfordrer oss alle til å gjøre det samme i møte med Bibelens tekster. Ikke gi oss før vi finner perlene og skattene. Ta disse med oss som velsignelse og styrkedrikk.

«Som dine dager er, skal din styrke være,» står det 5. Mos. 33,25. Dette er ord til hver og en av oss. Vi skal få slippe å bekymre oss for morgendagen. Gud vil gi oss det vi trenger. Om vi kjenner på lite styrke til å stå i livet slik det er akkurat nå, kan vi be til Gud: «Kjære Gud. Du har sagt at du vil gi meg styrke til hver dag. Akkurat nå kjenner jeg meg sliten, og vet ikke hva jeg skal gjøre. Kan du komme med din kraft, styrke, trøst, fred, helbredelse, tilgivelse og ledelse? Jeg legger livet mitt i dine hender.»

Utfordringer med å lese Bibelen # 4. Livet er komplisert. Å tro kan også oppleves komplisert. Jeg er en tilhenger av å snakke sant om livet. Og jeg setter stor pris på mennesker som snakker sant om livet til meg. Når noen gir meg den tilliten det er å beskrive hvordan livet oppleves her og nå, på godt og vondt, kjenner jeg at det er godt å puste. Det er ekte vare, og det skaper også et rom hvor det kjennes trygt å dele det som gjør meg sårbar. Jeg vet ikke hvordan det er med deg, men for meg kan det kjennes tryggest å snakke om det som er vanskelig etter at den verste kneika er tilbakelagt. Likevel prøver jeg å trene meg på å dele det som er vanskelig også når jeg står med begge beina midt ute i det. Da mannen min og jeg hadde behov for parterapi, utfordret terapeuten oss meget tydelig til å fortelle om dette til både barn, familie og venner. Han er også en tilhenger av å snakke sant om livet. Han sa at ved å være åpne, ville vi gi barna våre en «gave» ved å vise de at det å ha behov for noen å snakke med er helt normalt. En annen positiv bieffekt av åpenheten, var at vi opplevde at både venner som vi kjente godt, og par vi ikke kjente så godt, takket oss for åpenheten. De sa: «Da dere var åpne om at dere trengte noen å snakke med, følte vi oss normale også, selv om vi har våre utfordringer.»

Når noe er komplisert kan det være fristende å forenkle, eller feie under teppet. Det kan gjelde i ekteskapet, og det kan gjelde i troen og i relasjonen til Gud. Den andre januar delte jeg en tekst fra 1. Mos. 32,26, hvor Jakob kjempet med Gud, helt til hofta hans gikk ut av ledd. Jakob sa at han ikke ville slippe Gud før Gud velsignet han. Det kan komme rik velsignelse av å kjempe for noe. Om det er ved å tørre å la seg utfordre av Bibelens ulike tekster eller å gå i parsamtaler hvor man legger ned forsvarsverket og viser sårbarhet.

De siste dagene har jeg henvist til boka Inspirert av Rachel Held Evans. Rachel beskriver at dersom vi opprettholder en ikonisk tro på et Bibelen gir oss svart-hvite svar, risikerer vi å bli værende i en slags åndelig umodenhet. Hun oppfordrer oss til å gjøre som Jakob, og kjempe med det rikholdige og komplekse innholdet i den bibelske litteraturen, for på denne måten å komme til ny forståelse og innsikt. Siden jeg leser Bibelen parallelt med at jeg skriver disse tekstene, forsøker jeg å dele både tekster her som jeg synes er lett tilgjengelige og som er mer krevende. Jeg håper noen av tekstene har bydd på noen utfordringer for deg som leser, og ikke bare for meg som skriver. I så fall er det bra. Da er det åndelig modning på gang, for oss begge to!

Utfordringer med å lese Bibelen # 3. I boka Inspirert av Rachel Held Evans, beskriver forfatteren hvordan hun kom ut fra sitt konservative kristne college med en overbevisning om hva som var det bibelske synet på amerikansk historie, det bibelske synet på økonomi, det bibelske synet på kjønn og seksualitet, det bibelske synet på vitenskap, det bibelske synet på politikk og det bibelske synet på populærkultur. Hun skriver videre: «Problemet var bare at de bibelversene jeg hadde lært utenat for å underbygge disse ståstedene, stort sett var selektivt plukket for å støtte opp om ett bestemt knippe ideologier – som regel politisk konservative. Dette gikk opp for meg da jeg i studietiden møtte aktive kristne som tenkte og stemte helt annerledes enn meg, og som like uanstrengt kunne ramse opp bibel-vers som underbygde deres ståsteder.» Rachel beskriver hvordan Bibelen kan leses og tolkes på ulike måter, og at dersom vi bruker Bibelen som en bruksanvisning, basert på et par vers her og et par vers der, vil det kunne gi flere spørsmål enn svar. Hun skiver: «Det blir litt som å programmere GPS-en din til å ta deg til bestemmelsesstedet, og så helt ignorere din egen magefølelse når den lystige stemmen sender deg ut på en avkjørsel du vet er gal, eller ber deg om å ta en u-sving midt på en bro.»

Jeg tror at Gud har gitt oss Bibelen for å veilede oss, trøste, lære oss historier, oppmuntre oss og vise veien til et godt liv – både her på jorda og i en himmelsk evighet. Men Gud har også gitt oss et hjerte og en hjerne for at vi skal bruke disse. Han har skapt oss med magefølelse og samvittighet, evnen til å analysere og se sammenhenger, vise omsorg og være kritiske. Alt dette skal vi ta med og bruke i hverdagene og i valgsituasjoner vi stadig står i. Vi skal også ta i bruk alt Gud har utstyrt oss med når vi leser i Bibelen. Og ikke ta store valg basert på enkelttekster.

Rachel advarer mot å forenkle Bibelens budskap. Hun skriver: «Gud har gitt oss en kakofoni av stemmer og perspektiver, i dialog med hverandre, som til sammen representerer bredden og dybden i den menneskelige erfaring, i all dens motsetningsfylte kompleksitet.» Det er dette som gjør Bibelen helt unik. For å få et innblikk i denne kompleksiteten trenger man å lese mer enn et vers her, og et vers der.

Utfordringer med å lese Bibelen # 2. Opp igjennom historien er enkelttekster fra Bibelen blitt brukt til å forsvare en holdning eller handling, eller til å underbygge en politisk retning. Jeg har tidligere brukt som eksempel på dette når Trump-tilhengere bruker teksten fra 2. Tess. 3,10: «Den som ikke vil arbeide, skal heller ikke spise», som argument for å bygge ned velferdsordninger. Det samme kan sies om Paulus sine ord fra 1.Tim. 2,11, hvor han sier: «En kvinne skal ta imot opplæring i stillhet og underordne seg i alt.» Dette står i kraftig kontrast til Paulus sine ord fra Gal. 3,28: «Her er ikke jøde eller greker, her er ikke slave eller fri, her er ikke mann og kvinne. Dere er alle èn i Kristus Jesus.» Ei klok, eldre dame i menigheten har noen interessante synspunkter på teksten om at kvinner skal tie i forsamlinger. Hun ser for seg at disse ordene var ment for en menighet, hvor det var en ukultur blant kvinnene som gjorde at de laget uro og skravlet mye når menigheten var samlet. Hvis dette er tilfelle, at en setning fra et brev som Paulus skrev for 2000 år siden, er blitt tatt ut av kontekst og brukt til å holde kvinner nede og utenfor helt frem til nå, så er det ganske ille! Jeg så nettopp en fersk undersøkelse blant kvinnelige prester, hvor mange har opplevd negative holdninger fra sine mannlige kollegaer – rett og slett fordi de er kvinner! Paulus beskrev i flere av brevene sine at han hadde en nær relasjon til kvinner, og at de arbeidet sammen for å dele evangeliet og utøve diakoni. Kvinnene var hans venner. De var også lærere og apostler. Slik sett var Paulus med på å gi kvinner en større plass i samfunnet, enn det som var vanlig på den tiden.

Ut ifra min forståelse, etter å ha lest hele Bibelen to ganger, er det samme skjedd når det gjelder homofile. Bibelen sier svært lite om homofili, og Jesus omtaler ikke homofili i det hele tatt. Til tross for dette har homofile opp igjennom historien opplevd å bli sett ned på og holdt utenfor, i kirker og menigheter.

Jeg vil oppfordre hver og en til å lese hele Bibelen selv. Jeg vil oppfordre til å «krumme nakken» når det er vers, kapitler og bøker som er vanskelig å forstå. Bruk gjerne en bibelleseplan hvor du daglige leser ulike tekster fra Bibelen. På denne måten får du kjennskap til det store bildet og den røde tråden. I lys av dette kan man forholde seg til enkelttekster. For meg er det slik at Jesus sine ord veier tyngst. Han kom tross alt til jorda for å vise oss hvem Gud er.

Utfordringer med å lese Bibelen # 1. Det er ikke lett å lese Bibelen. Jeg forsøkte å begynne fra side en flere ganger, og ga opp ganske raskt. Det er oppramsing av navn og slektsledd, detaljerte beskrivelser av regler for ofringer av dyr og beskrivelser av kompliserte lover som kan virke rare og utdaterte. At man ikke skal spise fjellgrevling, for eksempel.

Samtidig inneholder Det gamle testamentet velsignelsen, som jeg bruker daglig og som betyr svært mye for meg. I 3. Mos. 19,33 står også teksten som sier at vi ikke skal gjøre urett mot innflyttere i landet. Vi skal elske innflytterne som oss selv. Det gamle testamentet inneholder mye vakker tekst, i tillegg til viktig historiefortelling. Det jeg synes er særlig vanskelig i Det gamle testamentet, er hvordan Guds folk utøver mye vold. Dette til tross for at et av De ti bud sier at du skal ikke drepe. Dette gjorde mange av bøkene i Det gamle testamentet vanskelig å lese for meg. Jeg satt igjen med spørsmålet: «Er det slik Gud er?»

De to siste årene har jeg fulgt en bibelleseplan, som har gjort at jeg har klart å lese hele Bibelen i løpet av året. Å gjøre dette er noe jeg anbefaler, så tydelig som jeg kan. For meg er det blitt svært viktig å se tekstene i Bibelen som en helhet, og ha hele historien som bakteppe når jeg leser enkelttekster. Jesus setter mange av tekstene fra Det gamle testamentet i et nytt lys. Der Det gamle testamentet beskriver regler for ofringer, sier Jesus at det er barmhjertighet han vil ha, ikke offer. Og der Det gamle testamentet beskriver hevn og gjengjeldelse, beskriver Jesus tilgivelse og en ikke-voldelig linje. Det gamle testamentet beskriver strenge regler for å holde hviledagen hellig. Jesus sier at det er hviledagen som er til for oss, og ikke motsatt.

Hvilke tekster synes du er vanskelige og utfordrende i Bibelen?

I Matt. 18,21 spør Peter Jesus: «Herre, hvor mange ganger skal min bror kunne synde mot meg og jeg likevel tilgi ham? Så mange som sju?» «Ikke sju, ganger», svarte Jesus, men jeg sier deg: sytti ganger sju!»

Sytti ganger sju er mange ganger. 490, for å være helt eksakt. Jesus var svært radikal på sin tid. Fra Moselovene var det lov om gjengjeldelse som gjaldt. I 2. Mos., 21 23 kan vi lese: «Men, skjer det en skade, skal du bøte liv for liv, øye for øye, tann for tann, hånd for hånd, fot for fot, brannsår for brannsår, flenge for flenge, skramme for skramme.» Og så kommer Jesus og sier at vi skal elske vår neste som oss selv. Han sier også at vi skal vende det andre kinnet til, og be for våre fiender. Og tilgi vår bror 490 ganger.

Denne teksten kan sees i sammenheng med teksten fra Matt. 5,40 om å gå den ekstra milen. Jesus sier: «Vil noen saksøke deg og ta skjorten din, så la ham få kappen også. Om noen tvinger deg til å følge med èn mil, så gå to med ham. Gi til den som ber deg, og vend ikke ryggen til den som vil låne av deg.»

Har du noen gang gått i vranglås, og tenkt at nå er det den andre sin tur til å ta en telefon, strekke ut en hånd eller komme deg i møte? I så fall har vi noe til felles. Det kan være lett å føle seg forsmådd, og urettferdig behandlet. Da trekker man seg gjerne tilbake. Dette er med på å opprettholde avstand eller konflikt. De gangene jeg har klart å se litt stort på situasjonen, ta en telefon eller være den første til å komme noen i møte, har jeg ikke angret på det.

Kan kristne drikke alkohol? # 3. De to siste dagene har temaet vært alkohol. Jeg har blant annet vist til en tekst skrevet av Paulus i brevet i galaterne, og delt en tekst som beskriver bryllupet i Kana. Man finner ikke ett svar med to streker under i Bibelen når det gjelder dette temaet. Det advares flere steder mot å drikke seg full, da det påvirker dømmekraft, evne til å ta vare på seg selv og andre, samt evne til å kunne stå i arbeid. Noen kan drikke litt vin iblant, og la det bli med det. Andre får et sug og en avhengighet, som gjør det vanskelig å drikke alkohol. Hvis man har det slik, opplever man mange utfordringer. På arbeidsplasser er det ofte vinlotteri, og i sosiale lag og julebord serveres det som regel alkohol.  Mennesker som har en utfordring med alkohol kan derfor oppleve sosiale sammenkomster som så vanskelige, at det tryggeste er å la vær å gå.

Jeg kjenner en som er soldat i Frelsesarmeen. Frelsesarmeen har tatt et tydelig valg om at de som er soldater der, må avstå fra alkohol. Frelsesarmeen driver et betydelig hjelpearbeid for mennesker med rusproblemer, og ønsker å være en organisasjon hvor ingen skal oppleve fristelser når det gjelder alkohol. Det er fint å vite at det finnes noen sammenhenger hvor man kan føle seg trygg på alkoholfrie rammer.

Jeg avslutter temaet om kristne og alkohol, med å vise til noen flere bibeltekster:

Ordspr. 20: «Vinen er en spotter, sterk drikk en skrålhals, vettløs er den som raver i rus.»

Efeserne 5,18: «Drikk dere ikke fulle på vin, det fører til utskeielser, bli heller fylt av Ånden.»

I kirka kan vi gå til nattverd, og ta imot brød og vin som tegn på Jesu kropp og blod. Dette siste og kraftfulle måltidet, som Jesus delte med vennene sine, og som vi spiser til minne om han. I kirka der jeg hører til, er brødet glutenfritt og vinen alkoholfri. Dette for å ikke ekskludere noen. Kanskje kunne vi i større grad lagt til rette for noen alkoholfrie sammenkomster, både på jobb og privat, for å i større grad å unngå å skape vanskelige situasjoner for noen?

Når jeg skal forsøke å svare mer konkret på om kristne kan drikke alkohol, så kommer måtehold opp som et aktuelt ord. Da kan man unngå å bli full, skrålhals og vettløs, som igjen kan føre til utskeielser. Samtidig kan drikking med måtehold oppleves utrygt for barn, og vanskelig for noen som har problemer med alkohol. Så jeg forlater spørsmålet bare løselig besvart. Hvor synes du at grensa går?

Kan kristne drikke alkohol? # 2. Vin var en del av måltidet for Jesus og disiplene. Hvor mye drakk de? 1 – 2 glass til maten? Drakk de mer enn dette? Ble de påvirket av alkoholen, og endret atferden? Ikke vet jeg.

Selv vokste jeg opp i et hjem hvor det var en del festing i helgene. Det var mange flasker på bordet med betydelig høyrere prosentinnhold enn hva vin kan by på, og det var voksne som oppførte seg mer og mer annerledes etter hvert som timene gikk. Det finnes flere bilder fra min oppvekst hvor du ser et bord som er så fullt av flasker at det ikke er plass til å sette fra seg en flaske til, voksne i mildt sagt hurra-stemning og jeg som står i et hjørne med pysj, smokk og røde kinn. For å si det rett ut: Dette var ikke greit! Hvis du har barn eller barnebarn, og drikker sammen med dem på en måte som gjør at du endrer atferd, skjerp deg! Slutt! Dette er situasjoner som skaper enorm utrygghet for barn.

Hvor går forresten grensa for når man begynner å endre atferd når man drikker alkohol? Jeg tror denne grensa treffer før man tror. Barn er vare, og fanger opp små forandringer i atferd. Jeg skriver denne teksten fra et glasshus. Og da skal man som kjent ikke kaste stein. Selv er jeg med i to vinklubber, og jeg har aldri vært avholds selv. I ungdommen vokste jeg opp i ei bygd hvor det var en festkultur blant ungdommen, og jeg tok del i denne. Da jeg ble mamma, kom noen av minnene fra barndommen tydeligere fram. Det ble viktig for meg å skape en oppvekst for ungene som var preget av forutsigbarhet og trygghet. Samtidig har det vært fester hvor jeg har drukket mer enn jeg hadde tenkt.

I Ordspr. 31,4 advarer Kong Lemuel om at å drikke vin eller trakte etter sterk drikk kan påvirke dømmekraften slik at man «glemmer lovbudene og fordreier retten for alle undertrykte.»

For noen fører alkohol til en avhengighet som gjør det vanskelig å gå på jobb, eller ta vare på de man har rundt seg. En periode da jeg var tenåring, var min mor samboer med en mann som var alkoholiker. Det gjorde inntrykk å se en mann med gode intensjoner endre seg fordi han drakk, eller fordi abstinensene herjet.

Vi må visst bruke en dag til på dette temaet. Hvilke erfaringer har du selv med alkohol?