Hverdagsbønn, hverdagsfred og hverdagsglede.

Jesus ber oss om å være gode med hverandre og tjene hverandre. Etter at han hadde vasket disiplene sine føtter på skjærtorsdag, sa han: «Når jeg som er herren og mesteren, har vasket deres føtter, da skylder også dere å vaske hverandres føtter. Jeg har gitt dere et forbilde: Slik jeg har gjort mot dere, skal også dere gjøre.» (Joh. 13,14.)

Pave Frans har hver skjærtorsdag vasket føttene til noen som har det vanskelig. Et år dro han til et ungdomsfengsel, og vasket føttene til 12 av fangene. Et annet år vasket han føttene til 12 fengsels-innsatte som har godtatt kortere straff i bytte mot informasjon som kan bidra til å felle mafiavirksomhet. Paven sier: «Vi er alle syndere, og har våre feil og mangler.» Paven oppfordret fangene til å vise hverandre godhet.

Et tredje år, vasket paven føttene til 11 asylsøkere og en ansatt på et senter for asylsøkere utenfor Roma. Dette for å inkludere, synliggjøre og vise verdenssamfunnet viktigheten av å gi flyktninger tak over hodet.

Jeg ser for meg at disiplene sine føtter var skikkelig møkkete. De levde i bevegelse, og brukte apostlenes hester (= beina) som framkomstmiddel. Dette var måten å kommer seg frem på, dag etter dag. Veiene var støvete og føttene svette. Varmt vann fantes ikke, med mindre man varmet det opp over en varmekilde. Jeg ser for meg at det ble skikkelig møkkete i vaskefatet som Jesus brukte til fotvask. Det luktet antakelig av svette og skitt. Kanskje brukte Jesus den samme teknikken som mange av oss som jobber i helsevesenet gjør, i møte med krevende lukter: Vi puster med munnen. Som sykepleier har jeg hjulpet mange pasienter med morgenstell eller en dusj. Jeg liker godt denne delen av jobben, fordi det gjør at man bruker tid sammen. Man får snakket sammen, og blir litt bedre kjent. En slik situasjon gir også et godt utgangspunkt for å gjøre viktige observasjoner i forhold til respirasjon, hud, smerter, osv. Vi har tilgang på varmt vann, dusj og såpe. Gleden og velværet til en pasient som får dusjet etter å ha følt seg uren noen dager, er helt fantastisk. Mange føler seg som et nytt menneske.

Jesus hadde ikke tilgang til såpe, varmt vann eller dusj. Han hadde tilgang til 12 par svært skitne manneføtter. Noen ganger er det lett å tjene hverandre, og være gode mot hverandre. Andre ganger krever det mer av oss. Jesus mener at det på ingen måte skal stoppe oss.

Jesus møtte mye motstand underveis, også før den svært voldelige påsken hvor han ble korsfestet. I Joh. 11 kan vi lese om hvordan overprestene og fariseerne kalte sammen rådet, og sa: «Hva skal vi gjøre? Dette mennesket gjør mange tegn. Lar vi han holde på slik, vil snart alle tro på ham.» Fra denne dagen la de planer om å drepe Jesus. Jesus utfordret lederne og fariseerne. Han gikk modig til verks, og utfordret de etablerte maktstrukturene.

I Luk. 4,14 kan vi lese om da Jesus kom tilbake til hjembyen sin, og besøkte synagogen i Nasaret. Det står: «I Åndens kraft vendte Jesus tilbake til Galilea, og ryktet om han spredte seg over hele området. Han underviste i synagogene og fikk lovord av alle.» Da Jesus reiste seg for å lese, rakte de han profeten Jesajas bok. Han åpnet bokrullet og fant stedet der det står skrevet: «Herrens Ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne et godt budskap for fattige. Han har sendt meg for å rope ut at fanger skal få frihet og blinde få synet igjen, for å sette undertrykte fri og rope ut et nådens år for Herren.»

Jesus fikk ros, og folk undret seg over nådeordene som kom fra hans munn. Dette var jo sønnen til tømmermannen Josef. Til tross for at Jesus fikk ros for nådeordene i synagogen, endte det med at han ble jaget fra byen. De drev han mot en skrent i åssiden, og ville styrte han utfor. Men Jesus gikk midt gjennom flokken og dro bort. Han sa at ingen profet blir godt mottatt på hjemstedet sitt. Hva mente han med dette? Mente han at vi mennesker har lett for å sette hverandre i bås, og bruke historien som en begrensende faktor for hva fremtiden kan bringe?

Gud setter ingen i bås. Han ser muligheter der vi har lett for å se begrensninger. I Bibelen er det mange eksempler på at Gud ga store oppgaver til helt vanlige mennesker.

I Job, 32,7 kan vi lese: «Jeg tenkte: La alderen tale, la de mange år bære fram visdom! Men, det er ånden som er i mennesket, Den veldiges pust, som bringer innsikt. Det er ikke antall år som gir visdom, de gamle vet ikke alltid hva som er rett.»

Gud kan puste på hvem som helst av oss, og gi oss innsikt og oppgaver. Så er det opp til oss om vi vil lytte og handle.

Lyset du treng finst # 3. I januar skrev jeg flere tekster om lys, og siterte deler av teksten fra salmen Lær meg å kjenne dine veie:

«Lær meg å kjenne dine tanker og øves i å tenke dem. Og når i angst mitt hjerte banker, da må du kalle motet frem. Når jeg har tenkt meg trett til døden, si så hva du har tenkt, o Gud. Da kan jeg se at morgenrøden bak tvil og vånde veller ut.»

Gud er kjærlig der hatet råder og lys der mørket kjennes gjennomtrengende. Når vi øver oss i å tenke Gud sine tanker, slipper vi lyset og kjærligheten til. Å snakke med Gud om det som gjør vondt, og be han om hjelp, kan kalle motet fram og hjelpe oss ut av de mørke tankene.

I 2. Sam. 16 er kong David på flukt fra sin egen sønn. Sønnen Absalom har fått folket med seg mot faren, og har samlet hæren for å ta sin egen far. David er på flukt ut av Jerusalem sammen med sine nærmeste. I 16,12 sier David: «Kanskje Herren ser til meg i min nød og vender denne dagens forbannelse til noe godt.» Og nettopp dette tror jeg er noe av det Gud liker aller best, å vende det som er vondt til noe som er godt.

Når du bærer på smerte vil jeg anbefale at du gir den til Gud. Snakk med han, gråt til han og rop til han. Han tåler alt, og vil gjerne at vi skal komme til han med alt. Det er ikke alltid det blir en quick fix når vi jobber med det som er vanskelig, eller gir det til Gud. Noen ganger tar ting tid. Jeg er blitt minnet på dette mange ganger når jeg har mine ukentlige bønnestunder. Da følger jeg faste lister med bønner. Ved å gjøre dette over tid, ser jeg at selv om jeg ikke kan se at det skjer noe fra uke til uke, så skjer det mye over litt lengre tid.

I Jes. 43,19 beskriver Jesaja Gud på denne måten: «Se, jeg gjør noe nytt. Nå spirer det fram. Merker dere det ikke? Ja, jeg legger vei i ørkenen, elver i ødemarken.»

Er livet ørken og ødemark akkurat nå? Det er akkurat da Gud ønsker å skape noe nytt. For Gud er ikke ørken og ødemark noen begrensning for vekst og ny vei.

Lyset du treng finst # 2. Å ha angst oppleves helt forferdelig!! Mange tror at deres siste time er kommet, når de opplever et angstanfall. Så skremmende kan det oppleves. Ofte utvikles det en angst for angsten, som forverrer situasjonen. Heldigvis er det effektiv hjelp å få! Et angstanfall oppleves svært skremmende, men det går alltid over. Hvis du kjenner på angst, vil jeg på det sterkeste anbefale at du tar kontakt med helsesøster, fastlege, Rask psykisk helsehjelp eller en av hjelpetelefonene.

Å møte pasienter som er deprimerte, gjør et stort inntrykk. Man får så lyst til å kunne ta bort smerten og den dype fortvilelsen. Å være deprimert kan oppleves som å sitte fast i ei hengemyr av mørke tanker. Hvis du har det slik: Søk hjelp! Ta kontakt med fastlegen din. Ofte kan det være nødvendig å bruke medisiner for å komme over den verste kneika. Og så vil det være viktig med samtaleoppfølging videre. Når man står midt i en krise, kan det komme tanker og følelser av å ikke klare dette mer. Man kan kjenne at man gir opp, og fylles av negative tanker om seg selv.

Noen sier at å velge å ta livet sitt, er et egoistisk valg. Det kan virke slik, fordi man påfører sine nærmeste en stor smerte. Men de som velger å ta livet sitt har dessverre ofte over tid, slitt med tanker om at de er en belastning for alle rundt seg. De har kommet fram til at det er bedre for andre om de blir borte.

Vi må alle være oppmerksomme på hvordan andre har det. Hvem har det vondt, og trenger hjelp til å komme ut av det som er vanskelig? Det finnes lys. Det finnes håp. Mørket kan virke voldsomt og truende, men lyset har vunnet over mørket. I Sal. 139,12 skriver David om Gud: «Men mørket er ikke mørkt for deg, natten er lys som dagen, mørket er som lyset.» Dette må vi minne hverandre på, og gå sammen når livet er krevende og vanskelig.

Lyset du treng finst # 1. Noen ganger kan det oppleves mørkt hele døgnet. Store selvmordstall bekrefter dette. Helge Torvund har skrevet den korte og innholdsrike linjen «lyset du treng finst.»

Gi ikke opp! Selv om det ikke virker slik, så vil det bli bedre. Klamre deg fast, i rent trass og håp! I den aller første teksten jeg delte på bloggen «Hverdagsbønn, hverdagsfred og hverdagsglede» beskrev jeg noe jeg opplevde da jeg var 12-13 år.  Jeg satt en kveld på rommet mitt, og kjente at hele tilværelsen var så vanskelig og mørk at jeg ikke visste hvordan jeg skulle klare å ta fatt på en ny dag. Foreldrene mine var skilt, og det var mye krangling dem imellom. Begge hadde nye kjærester som igjen hadde sine problemer. Mens jeg satt der, ble jeg plutselig «løftet opp», slik at jeg så ned på meg selv som satt ved skrivebordet. Jeg ble fylt av en varm visshet om at livet ville bli bedre, og at jeg hadde mye godt i vente. Dette varte i kort tid, men ble likevel en opplevelse som jeg har båret med meg videre. Jeg har tenkt tilbake på denne hendelsen mange ganger, og kjent at den har gitt håp, trøst og mot. Jeg kjente ikke Gud og Jesus da dette skjedde. I etterkant har jeg tenkt at det var Gud som møtte meg på rommet denne kvelden. Han så smerten min, og rørte ved meg.

I Bibelen beskrives det flere steder hvordan Jesus ble dypt rørt når han så mennesker som hadde det vondt. Gud og Jesus berøres av vår smerte, lider sammen med oss og ønsker å møte oss midt i det som gjør vondt. De ønsker å gi oss trøst, nytt håp og ny styrke.

I Joh. 11,33 møter Jesus venner som er i sorg. Det står: «Da Jesus så at både hun og alle jødene som fulgte henne, gråt, ble han opprørt og rystet i sitt innerste.»

I det andre brevet til menigheten i Korint, beskriver Paulus blant annet i 12,7: «For at jeg ikke skal bli hovmodig på grunn av de høye åpenbaringene, har jeg fått en torn i kroppen, en Satans engel som skal slå meg – for at jeg ikke skal bli hovmodig. Tre ganger ba jeg Herren om at den måtte bli tatt fra meg, men har svarte: Min nåde er nok for deg, for kraften fullendes i svakhet. Derfor vil jeg helst være stolt av mine svakheter, for at Kristi kraft kan ta bolig i meg. Og derfor er jeg fylt av glede når jeg for Kristi skyld er svak, blir mishandlet, er i nød, i forfølgelser og angst. For når jeg er svak, da er jeg sterk.»

Hvordan tolker du denne teksten? Jeg får blant annet tanker om at det å kjenne på svakhet kan minne meg på at jeg aldri går aleine. Nettopp når jeg føler meg liten, går Gud tett ved siden av, eller kanskje også bærer meg når jeg trenger det. Jeg tenker også at vi mennesker noen ganger kan bli våre egne verste fiender, når livet består mest av medvind og suksess. Når livet går for knirkefritt, er det lett å kjenne på hovmod. En definisjon på hovmod kan være overdreven stolthet og selvhevdelse, hvor man ser ned på andre. Det motsatte av hovmod, er ydmykhet. Å oppleve at livet butter, kan gjøre oss mer ydmyke og vare for hvordan andre har det. Dette kan gjøre oss mer åpne og mottakelige for gavene som Gud ønsker å gi oss. Elisabeth Kübler Ross har skrevet: «The most beautiful people we have known are those who have known defeat, known suffering, known struggle, known loss, and have found their way out of the depths. These persons have an appreciation, a sensitivity, and an understanding of life that fills them with compassion, gentleness, and a deep loving concern. Beautiful people do not just happen.»

Så hvis du kjenner i ditt eget liv at det er ting i bagasjen som fortsatt tynger, at det er kamper som pågår og tap du sørger over – ikke gi opp! Når vi kjenner på svakhet, er dette det beste utgangspunktet for å ta imot ny styrke. Gud elsker å ta imot det som er vanskelig i våre liv, bære det for oss, gi oss nye krefter og ny tro på fremtiden. Han vil vise oss en vei ut og opp, når vi føler at vi er på dypet.

Det er tid for å ta en kikk på noen av brevene som Paulus skrev igjen. I Det nye testamentet er det gjengitt to brev som Paulus har skrevet til menigheten i Korint. I det første brevet står de svært så kjente ordene om Kjærlighetens vei, som avsluttes med: «Så blir de stående disse tre: tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten.» I det samme brevet skriver også Paulus noen kloke ord om at vi alle har sterke sider, og at når alle bidrar med sine sterke sider så kommer det fellesskapet til gode. Vi mennesker har lett for å sammenlikne oss med hverandre, og tenke at noen sterke sider, eller nådegaver som Paulus kaller de, er mer verdt enn andre. Paulus advarer mot dette, og beskriver at alle nådegaver er like viktige.

For noen år siden var jeg med noen fra menigheten til et Willow Creek-seminar i Gøteborg. Vi fordelte oss på ulike seminarer. Jeg var med på et seminar om barn og unge. De andre fordelte seg på seminarer om blant annet lyd/lys, musikk, formidling, forbønn og omsorg. Kjetil var en av de frivillige i kirka, og han deltok på et seminar om lyd og lys. Kjetil kunne i etterkant fortelle oss andre om en mektig opplevelse da han som ledet seminaret innledet med å si: «Jeg styrer lyd og lys for Jesus,» mens han var så rørt at han måtte tørke noen tårer. Lyd- og lysmannen så oppdraget sitt i en mye større sammenheng, og det oppfordrer Paulus oss alle til å gjøre i våre hverdager.

Paulus sammenlikner menigheten med en kropp eller et legeme, og sier at våre sterke sider eller nådegaver, er som deler av den samme kroppen. Kroppen er avhengig av hver og en del for å kunne fungere. I 1.kor. 12,17 skriver han: «Hvis hele kroppen var øye, hvor ble det da av hørselen? Hvis det hele var hørsel, hvor ble det av luktesansen?» I 12,21 fortsetter han: «Øyet kan ikke si til hånden: Jeg trenger deg ikke, eller hodet til føttene: Jeg har ikke bruk for dere. Tvert imot! De delene av kroppen som synes å være svakest, nettopp de er nødvendige.»

Hva er dine sterke sider? Klarer du å tenke like stort om hvem du er og hva du kan, som lyd- og lysmannen fra Gøteborg, Jesus og Paulus gjør?

Gud i hverdagen # 5. Jeg ser på Bibelen som et kart og et kompass, som Gud har gitt oss. Det kan være lurt å lese hele Bibelen, og se tekstene i en helhet. Dette for å få en dypere og bredere forståelse av tekstene.

Jesaja skriver om Gud i 48,17: «Jeg er HERREN, din Gud, som lærer deg hva som hjelper, og fører deg på veien du skal gå.» Har du noen gang gått deg bort? Sånn skikkelig altså, slik at du hverken vet hvor du er eller hvor du skal gå? Det kan skje så fort. Kjent terreng kan endres av snø og tåke. Vind og kulde kan gjøre turen mye mer krevende enn hva vi var forberedt på. I fjellet skjer slike endringer ekstra raskt, noe vi ble brutalt minnet på i fjor vinter da en svært så fjellvant og lokalkjent mann omkom i fjellet nær hytta vår. Fjellvettreglene kan gi oss gode råd når vi skal ferdes i fjellet, og hjelpe oss til å ta gode valg. På samme måte kan Bibelen fungere som kart og kompass i de små og store valgene vi står overfor i livene våre.

Vi dro årlig på kollega-fjelltur der jeg jobbet tidligere, og var blant annet på Besseggen, Knutshøe, Bitihorn, Høgdebrotet og flere topper i Senja. En gang var vi på tur mot toppen av Glittertind. Plutselig kom tåka brått, og la seg så tett at vi knapt kunne se en meter foran oss. Det var ikke langt igjen til toppen, og noen av oss var svært motiverte for å fortsette til tross for tåka. Vi hadde aldri vært på Glittertind før, og var ikke klar over hvor bratt stupet mot nord fra breskavlen er. Turlederen i gruppa vår tok ansvar, og blåste i ei fløyte. Dette var et signal for at sikkerheten ikke var godt nok ivaretatt, og at vi som gruppe skulle snu. Noen av oss var litt skuffet. Vi var jo så nærme. Da vi dro tilbake ett år seinere, og kom helt til toppen i vakker sol, kjente jeg på en takknemlighet over at noen hadde blåst i fløyta. Jeg kunne nå å se hvor lett det ville vært å gå for langt ut mot det flere hundre meter høye stupet i tåka. 

En rød tråd igjennom Bibelen er Gud sin kjærlighet til hver og en av oss. Han ønsker å vise oss hva som hjelper i den situasjonen vi står i akkurat nå. Han ønsker å lede oss på gode veier. Noen ganger innebærer dette at han blåser i fløyta dersom vi er på vei ut i fare.

Har du opplevd at Gud har ledet deg i et valg du har stått overfor, eller hjulpet deg i hverdagen? Er det ganger hvor du har opplevd at Gud har blåst i fløyta, og bedt deg om å vente eller endre kurs?

Gud i hverdagen # 4. I Jos. 1,9 står det: «Jeg har jo sagt deg: Vær modig og sterk! La deg ikke skremme, og mist ikke motet! For HERREN din Gud er med deg overalt hvor du går.» Det er lettere sagt enn gjort! Det er mye å bekymre seg over her i denne på mange måter uforutsigbare verdenen, som vi lever i. Det er mye som kan skremme oss. Men er bekymringer til hjelp for oss? Forbereder de oss, slik at vi er mer rustet dersom noe negativt skjer? Antakelig ikke. Bekymringer stjeler glede, energi og nattesøvn. Bekymringer kan gi oss muskelspenninger og kort lunte. Så hvordan klare å legge de bort? I Matt. 6,27 sier Jesus: «Hvem kan vel med all sin bekymring legge en eneste alen til sin livslengde?» Alen er en gammel måleenhet, som jeg kommer tilbake til om noen uker, da vi skal se nærmere på kong Salomo sin tempelbygging.

Paulus sier i Fil. 4,6: «Vær ikke bekymret for noe! Men legg alt dere har på hjertet, fram for Gud. Be og kall på ham med takk. Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus.»

1. Pet. 5,7: «Kast all deres bekymring på ham, for han har omsorg for dere.»

Jes. 49,16: «Se, jeg har tegnet deg i mine hender, dine murer er alltid foran meg.»

Kristoffer Haugen Hetlebakke er psykolog ved Modum Bad. Han viser i en kommentar under temaet «Hverdagspsyken» til en episode av «Kompani Lauritzen», hvor fenriken sier: «Jeg ser at du er redd, men husk at det er forskjell på skummelt og farlig.» Haugen skriver: «Noen av kjennetegnene til de menneskene jeg arbeider med, er at de har mange bekymringer. De har også mye kroppslig uro og selvfokusert oppmerksomhet. Det kjedelige med bekymring er at man sjelden kommer noen vei med den. Da blir man oftest surrende rundt og rundt i en sirkel med økende angst og uro.»

Bekymringer kan lede oss inn i en «fight or flight»-reaksjon, eller gjøre at vi unngår situasjoner som gir ubehag. Dette kan redusere risiko for angst og uro, men også ta fra oss muligheter for gode opplevelser.

Gud peker på en annen vei. Han vil hjelpe oss til å skille mellom skummelt og farlig. Han ber oss om å komme til han med det som bekymrer oss. Gud vil bære det med oss. Han står sammen med oss, midt i alt vi opplever, og vil beskytte oss mot farer. Gud ønsker å fylle oss med fred og styrke, slik at vi kan få leve livene våre i trygghet og tillit, med mot til å søke gode opplevelser.

Gud i hverdagen # 3. I Hebr. 13,8 står det: «Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja, til evig tid.» Det betyr at alle løftene fra Bibelen står fast. De gjaldt ikke bare for noen få mennesker for mange år tilbake. De gjelder til hver og en av oss i dag. Vi mennesker har lett for å være harde med oss selv, og husker gjerne en negativ tilbakemelding bedre enn fem hyggelige tilbakemeldinger. Jeg tror derfor vi tåler godt å bli minnet på noen av Bibelens mange gode løfter:

«Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile.» Matt. 11,28.

«Og dette er det har han lovet oss: Det evige liv.» 1. Joh. 2,25.

«Det som er umulig for mennesker er mulig for Gud.» Luk. 18,27.

«Jeg søkte HERREN, og han svarte meg, fra alt som skremte meg, berget han meg.» Sal. 34,5.

«Jeg vil stride mot dem som strider mot deg, og barna dine vil jeg frelse.» Jes. 49,25.

«Så skal min Gud, som er så rik på herlighet i Jesus Kristus, gi dere alt dere trenger.» Fil. 4,19.

«Jeg lar sårene dine gro og leger slagene du fikk, sier HERREN.» Jer. 30,17.

«Jeg vil gi dere fremtid og håp.» Jer. 29,11.

«Jeg gjør deg sterk og hjelper deg og holder deg oppe med min rettferds høyre hånd.» Jes.  41,10.

«Herren skal selv gå foran deg. Han skal være med deg. Han svikter deg ikke og forlater deg ikke. Vær ikke redd og mist ikke motet!» 5. Mos. 31,8.

Noen ganger er ting for godt til å være sant. Når det gjelder Jesus sine løfter er de både gode, sanne og like mye ord til hver og en av oss inn i våre hverdager, som de var ord og sannheter til mennesker for snart 2000 år siden.