Ordspråkene # 5. 26,27: «Lik en som drar i ørene på en hund, er den som kommer forbi og hisser seg opp over en trette han ikke har noe med.» Hvilke kamper velger vi? Jeg har ei venninne som bruker følgende inndeling når hun setter grenser for ungene. Rødt lys = en kamp som må tas, hver eneste gang. Det kan for eksempel være at man skal bruke bilbelte når man kjører bil. Gult lys = betyr at dette er et viktig område, men kanskje man kan slippe opp noen ganger og la ungene gradvis gjøre egne erfaringer. Det kan for eksempel gjelde hvordan man kler seg før en tur ut i kulda eller å mekle når barna krangler. Grønt lys = en situasjon som ikke er så viktig, og som det ikke er verdt å ta en kamp for.
Jeg har tidligere beskrevet sinnsrobønnen: «Gud, gi meg sinnsro til å akseptere de ting jeg ikke kan forandre, mot til å forandre de ting jeg kan, og visdom til å se forskjellen.»
Noen av linjene i Frans av Assisi sin bønn, lyder slik:
Herre, gjør meg til et redskap for din fred! La meg bringe kjærlighet der hatet rår.
La meg bringe forlatelse der urett er begått.
La meg bringe enighet der uenighet rår.
Ved å ta med seg ordene fra Frans av Assisi og sinnsrobønnen kan man gå inn i situasjoner på en konstruktiv, god, langsiktig og forsonende måte. Hvis andre har en krangel gående, trenger man kanskje ikke å blande seg eller helle bensin på bålet? Min erfaring er at det kan være svært nyttig å trekke seg tilbake, og be for situasjonen. Be om at de som er uenige må lytte til hverandre med Gud sine ører, tenke med Gud sine tanker, snakke med Gud sine ord. Gud er kjærlighet, og han ønsker å skape fred og bringe forståelse.
Flere ganger har jeg bedt for par som jeg har observert at har en uenighet eller krangel på gang, på restauranter, flyplasser og andre steder hvor mennesker møtes. Da ber jeg stille, inni meg. Det kan være ganske så spennende!
Hverdagsbønn, hverdagsfred og hverdagsglede. 