Ordspråkene # 2. Da mannen min og jeg gikk i parsamtaler, fikk vi hjemmelekser mellom hver samtale. En gang var hjemmeleksen at vi hver for oss skulle plukke ut 10 av Salomo sine ordspråk, og begrunne hvorfor vi hadde valgt akkurat disse. Dette ga utgangspunkt for en interessant samtale sammen med terapeuten neste gang vi møttes.
Jeg vil dele flere av erfaringene fra parsamtalene neste måned, men kan nevne nå at ett av ordspråkene som jeg hadde valgt var fra 18,14: «Motet holder et menneske oppe i sykdom, men mismot, hvem kan bære det?» Vi hadde opplevd alvorlig sykdom hos mennesker som sto oss nær, og hadde også erfart at det å stå sammen i tøffe perioder kan gi mot.
I 2012 hadde yngstejenta vår, Mina, et stygt fall på trampolinen. Det førte til seks brudd i armene, hvor to av disse bruddene var åpne. Per og jeg var på padletur i nærheten, og fikk en telefon om ulykken fra naboen vår. Vi padlet til bilen så raskt vi kunne, og rakk å se luftambulansen på vei til sykehuset. Da føler man seg veldig liten som forelder!
Det ble en lang operasjon på natten, og heldigvis gikk alt bra. Mina hadde ingen skader i nakke eller rygg. Hun måtte ha behandling for to infeksjoner i etterkant og det ble noen komplikasjoner knyttet til en av naglene. Men dette er som bagateller å regne sammenliknet med hvor alvorlig dette kunne vært. Mina har i dag normal funksjon i begge armene. Hun har vært aktiv med sprangridning og jobber som frisørlærling. Takk til dyktig helsepersonell og takk til Gud!!
Mens vi var på sykehuset, og dagene var preget av smerter og usikkerhet, gjorde Per noe som jeg husker som veldig fint. Han vet at jeg setter stor pris på lukta av myr. En dag kom han innom med en vakker boks, som inneholdt en pose med myrmose. Denne overraskelsen ga meg glede, og jeg tror også at den var med på å sette mot i meg i en tøff situasjon.
Hverdagsbønn, hverdagsfred og hverdagsglede. 