Finnes det dyr i himmelen? Min aller første venn hadde fire bein, masse pels og var en riesensnauserhund av den største sorten. Hun het Beauty, og var den som sto trofast ved min side, trakk meg i pulk og alltid hadde tid og kos. Jeg var hennes bestevenn og medsammensvorne. Vi to var en enhet. Hvis jeg fikk tilgang til noe godt, delte jeg med henne. Det finnes et bilde hvor jeg er to år, og har fått tak i en potetgullpose. For at Beauty også skulle få glede av godsakene snudde jeg posen opp ned på gulvet, slik at vi begge kunne spise. Når jeg ser dette bildet, sender jeg en takknemlig tanke til foreldrene mine som hentet kameraet i stedet for å avbryte denne fine stunden.
Vi er mange som har hatt stor glede av dyrene i livet vårt. Døtrene mine har begge vært hestejenter, og kjent på stor sorg når hester har blitt syke, skadet, og avlivning har vært eneste utvei. Mange har kjent på det samme, og et spørsmål som kan dukke opp er: «Finnes det dyr i himmelen?» «Vil jeg møte igjen hunden, hesten eller katten min i himmelen?» Jeg syntes det var vanskelig å finne svar på dette spørsmålet, til jeg leste teksten i Salme 36,6:
«Herre, til himmelen rekker din miskunn, din trofasthet når til skyene. Din rettferd er som mektige fjell, som det store havdyp er dine dommer. Herre, du berger både mennesker og dyr. Hvor dyrebar er din kjærlighet, Gud! I skyggen av dine vinger søker menneskebarna ly. De får nyte av overfloden i ditt hus, du lar dem drikke av din gledes bekk. For hos deg er livets kilde, i ditt lys ser vi lys.»
Teksten sier altså at Herren berger både mennesker og dyr. Det gir håp om å få møte igjen våre firbeinte når det jordiske livet er slutt ❤
Hverdagsbønn, hverdagsfred og hverdagsglede. 