Speiderloven # 8. «En speider gjør sitt beste i motgang og vansker.»
Hvordan ser vi på motgang og vansker? Er dette noe som begrenser og hindrer oss, eller er det muligheter for læring, vekst og utvikling? Kan det komme noe godt ut av å måtte vente og oppleve utfordringer?
I Bibelen beskrives det i 5. Mos. 8,3 at Gud gjennom motgang og vansker ønsker å minne oss på at mennesket ikke bare lever av brød, men av hvert ord som kommer fra hans munn. Vi mennesker har lett for å ville klare oss selv, og vende oss bort fra Gud når vi synes livet går greit. Gud ønsker å gå sammen med oss i motgang og vansker. Han vil styrke oss, velsigne oss og lede oss. Gud forteller oss at han vil stride for oss, midt i motgangen. Vi kan få hvile i dette, og vite at han ikke bare går sammen med oss, men jobber for oss også når vi ikke kan se det.
Som speider lærer man at motgang og vansker er en del av livet. Man lærer å vente, samarbeide og ikke gi opp. Man lærer at det er naturlig å be andre om hjelp, og at man blir sterkere sammen. Om man ikke får til en oppgave første gangen, kan man prøve på nytt med en annen vinkling.
Hvordan ser du på motgang og vansker?
Hverdagsbønn, hverdagsfred og hverdagsglede. 