Speiderloven # 6: «En speider kjenner naturen, og verner om den.»
Den første setningen i Bibelen lyder slik: «I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden.» I 1. Mosebok fortelles det videre om skapelsen av lys, vann, planter, dyr og mennesker. I 1. Mos. 1,31 står det: «Gud så på alt det han hadde gjort, og se, det var svært godt!» Utgangspunktet var svært godt, nesten perfekt. Da jeg studerte sykepleie, gjorde det et mektig inntrykk å lære hvor fantastisk kroppen vår er laget. Alt henger sammen, på en meget finstemt måte. En liten endring i hormonbalansen får store konsekvenser. Av ca. 1500 liter blod som passerer gjennom nyrene våre hvert døgn, dannes ca. 150-180 liter primærurin. 99 % av dette blir reabsorbert, slik at kun 1,5 liter ender opp som urin. Vi puster inn friskt oksygen, og dette finner veien fra lungene våre og over i de bittesmå blodårene som omgir lungene. Avfallsstoffet karbondioksid finner samme veien tilbake, og kan pustes ut. Når man gir en pasient som har brystsmerter en spray med Nitroglyserin i munnen, kan dette i løpet av sekunder utvide blodårene, slik at smertene avtar. Kroppen har mange mekanismer for å kompensere når noe kommer ut av balanse. Den fortjener heder og ære hvert minutt for sin innsats!
På sammen måte er det med naturen. Det er jo egentlig helt sprøtt hvordan alt våkner til liv om våren! De tørre, brune frøene i jorda som vokser til vakre blomster. Nytt gress spirer opp av den livløse plenen, trær skyter knopper og fugler finner på mirakuløst vis veien tilbake fra sin lange overvintring i sydlige breddegrader. Planter og trær har motsatt funksjon av lungene våre: de gir oss friskt oksygen og absorberer karbondioksid.
En viktig del av speiding er å lære om naturen, vise respekt for den og verne om den. Man lærer også om kroppen, og kroppen i samspill med naturen. Inn under dette, kommer fornuftig bekledning, fjellvettregler og førstehjelp.
Hverdagsbønn, hverdagsfred og hverdagsglede. 