Nadine # 3. Nadine fortalte i et av brevene hvordan Gud bruker menneskene rundt henne til å vise henne kjærlighet. Hun skriver også: «Jeg kan bare ikke forstå hvordan jeg skulle kunne klare meg gjennom dette uten å ha en tro på Gud. Hvordan noen kan klare seg gjennom livet ute å kunne stole på Gud, er et mysterium for meg.» 11. juli 1999 skriver Nadine og gratulerer meg med at jeg er gravid. Hun avslutter med: «Jeg lover å be for familien din og babyen.»
22. januar 2000 skriver hun et brev, hvor det blant annet står: «Noen dager er jeg redd, men det er de dagene jeg holder ekstra godt fast i Jesus.»
28. august 2002 skriver hun i et langt brev: «Stine, det er virkelig en sann velsignelse å være i live. Hver dag er en bonus. Det er så viktig for meg at dere som er mine venner og familie vet at det er bønnene deres som holder meg i gang.» Jeg opplevde det som en stor styrke å vite at Nadine ba for meg og familien min.
Å kunne dele tanker om tro med henne, var en dyrebar gave. Nadine opplevde det også som avgjørende at hun visste at både venner og familie ba for henne. Jeg føler meg overbevist om at det var Gud sin vilje at vi skulle gjenoppta kontakten i disse årene.
I Fil. 4,10 står det: «Alt makter jeg i ham som gjør meg sterk. Likevel gjorde det meg godt at dere sto sammen med meg da jeg var i nød.» Som Nadine skrev, Gud bruker oss mennesker til å vise hverandre hans kjærlighet.
Hverdagsbønn, hverdagsfred og hverdagsglede. 