23. mars.

Bergprekenen # 3. Jesus sier videre i Bergprekenen at vi er jordens salt og verdens lys. I Matt. 5,16 sier han: «Slik skal deres lys skinne for menneskene, så de kan se de gode gjerningene dere gjør, og prise deres Far i himmelen!»

Saltet har flere funksjoner. To av de er å sette smak, og å forhindre forråtnelse. Hvordan kan dette overføres til våre liv? Hvordan kan vi være med på å sette god smak på omgivelsene der vi ferdes? Og hvordan kan vi være med på å unngå forråtnelse? Ordene vi bruker har enormt mye å si. Hvordan snakker vi om hverandre? Og hvordan reagerer vi dersom andre baksnakker noen som ikke er til stede? Ord som blir sagt, eller ikke blir sagt, preger familier og arbeidsplasser, og skaper gode eller dårlige miljøer.

Lyset gjør at vi kan se, og viser vei. Det er alltid litt uvant og mektig når strømmen går, og vi plutselig befinner oss i stummende mørke. Vi ser ingen ting! Til og med hos naboen er det putt mørkt. Når man så får famlet seg fram til fyrstikkene eller lommelykta, utgjør det en stor forskjell å få tent den ene lyset. Det gjør at vi kan orientere oss, se hverandre og bevege oss. Jeg delte de kloke ordene til poeten Amanda Gorman i en av januartekstene. Hun har skrevet diktet The hill we climb, som avsluttes slik: «There is always light, as long as we are brave enough to see it, as long as we are brave enough to be it.» Jesus oppfordrer oss til å både se dette lyset, men også være dette lyset i livene våre.