2. mars.

Før vi ser nærmere på hvert bud, vil jeg gjerne lufte noen tanker rundt hvordan vi ser på Gud og Jesus. Er Gud streng, en som leter etter feilene våre og ønsker å begrense vår livsglede? Eller er han raus, kjærlig, tilgivende og ønsker å fylle livene våre med mer glede? Er reglene som Gud setter for oss laget for å minne oss om hvor syndige vi er og hvor feil vi lever livene våre? Eller er de laget for å beskytte oss og fylle livene våre med mening og fred?

Etter å ha lest hele Bibelen flere ganger, og tatt inn den store sammenhengen, er det særlig noen tekster som oppsummerer kjernebudskapet slik jeg ser det: «Størst av alt er kjærligheten» fra 1. Kor.13. Og da er det altså Gud sin kjærlighet til oss som omtales. «Fordi du er dyrebar i mine øyne, høyt aktet og jeg elsker deg,» fra Jes. 43,4, og tekstene fra Lukas 15 hvor Jesus beskriver hvordan Gud kjærlig leter etter hver og en som har gått seg bort.

Når vi skal lese De ti bud, er det viktig å ha den store sammenhengen og de mest sentrale tekstene som bakteppe. Det at jeg frimodig skriver om De ti bud, betyr ikke at jeg tenker om meg selv at jeg har «skjønt» dette, eller at jeg tror om meg selv at dette er noe jeg «får til» i hverdagens små og store valg. At jeg setter fokus på disse budene, er fordi jeg ønsker å forstå mer og la meg inspirere til å la de gode rådene prege livet mitt i større grad. Jeg går inn i dette med ydmykhet, vel vitende om at det er nåden som bærer meg i all min ufullkommenhet.

Den neste ti dagene, vil jeg skrive om hvert av De ti bud. Disse finnes i Bibelen, i 2. Mos. 20.