Jesus er tydelig når han sier at vi ikke skal bekymre oss. Men, det betyr ikke at vi ikke skal legge gode planer og jobbe målbevisst. I Ordspr. 6,6 står det:
«Gå til mauren, du late. Se hva den gjør, og bli vis!
Den har ingen hærfører, verken oppsynsmann eller hersker.
Likevel sørger den for mat om sommeren og samler inn føde om høsten.
Hvor lenge vil du ligge, du late, når vi du våkne og stå opp?
Bare sov litt til, en ørliten blund, legg hendene sammen og hvil en stund,
så kommer fattigdommen over deg som en farende fant og nøden som en væpnet mann.»
Mine besteforeldre hadde opplevd krigen. De giftet seg 30. juni 1945, og dette ble en gledesdag i dobbelt forstand! Krigen var over, og de hadde fått hverandre. Bestefar hadde vært en av «gutta på skauen», og de andre «gutta» markerte dagen med noen friske dynamittladninger, som virkelig ga salutt på trygg avstand.
Jeg vet ikke om noen som var så gode på både arbeid og hvile som besteforeldrene mine. De jobbet som mauren og hvilte som katten!
De var nøysomme, og skar av muggen på gulosten før de spiste resten. De ba Fadervår når de hadde lagt seg om kvelden, og brettet opp ermene ved neste morgengry.
Hverdagsbønn, hverdagsfred og hverdagsglede. 