19. januar.

I Matt. 9,16 sier Jesus noe som jeg har tenkt en del på. Han sier: «Ingen setter en lapp av ukrympet tøy på et gammelt klesplagg. For en slik lapp vil rive med seg et stykke av plagget, og riften blir verre. Man fyller heller ikke ny vin i gamle skinnsekker. For da revner sekkene, vinen renner ut, og sekken blir ødelagt. Nei, man fyller ny vin i nye skinnsekker, da blir begge deler bevart.»

Dette er liknelser hvor Jesus belyser det gamle og det nye. Det gamle jødiske systemet, og Jesu sin lære. Jesus var svært kritisk til fariseerne, og i Matteus, 15 sier han at fariseerne er mer opptatt av det ytre enn hva som bor i hjertene. Jesus sier at fariseerne er blinde som veileder blinde. Og at når en blind leder en blind, så faller begge i grøfta. Jesus siterer Jesaja i Matt, 15, 8, når han beskriver fariseerne: «Dette folket ærer meg med leppene, men hjertet er langt borte fra meg. Forgjeves dyrker de meg, for det de lærer er menneskebud.»

For meg henger teksten sammen med teksten fra i går om endringskompetanse. Hva skjer når det gamle møter noe nytt? Oppleves det nye truende, eller møter man nye ideer med et åpent sinn? Tør vi ta en grundig gjennomgang av oss selv og sammenhengene vi står i? Hva fyller hjertene våre? Hva er menneskebud i våre liv? Et annet sted i Bibelen sier Jesus at det er barmhjertighet han vil ha.