Da jeg var på oppløpssiden som sykepleierstudent, sa en av foreleserne våre: «Er det en ting som vil bli forventet av dere som sykepleiere, så er det at dere har endringskompetanse!» I helsevesenet er det kontinuerlig forandring. Det er omorganisering og effektivisering over en lav sko. Ny kunnskap gir nye prosedyrer. Kravet til dokumentasjon øker stadig. Og koronasituasjonen har virkelig utfordret vår evne til å gjøre ting på nye måter. I perioder har retningslinjene endret seg fra time til time. Da Norge stengte ned 12. mars 2020, gikk jeg på arbeidshelg. Det var spennende tider med mange spørsmål, og veier som ble til underveis. Samtidig var det en opplevelse av å stå i det sammen, og jobbe på lag.
Det er blitt sagt at de siste ordene fra en menighet i negativ utvikling er: «Slik har vi alltid gjort det før, eller slik har vi aldri gjort det før.» Hvis man stritter imot endring, kan det bli som Ludvik sier i Flåklypafilmen: «Baklengs inn i fuglekassa!» Da kan man gå glipp av utvikling og miste mennesker som kommer med nye tanker og ideer, men som ikke blir hørt. I Jesaja 43,19 står det: «Se jeg gjør noe nytt. Nå spirer det fram. Merker dere det ikke? Ja, jeg legger vei i ørkenen og elver i ødemarken.» Gud skaper noe nytt hele tida.
Hvordan står det til med min og din endringskompetanse? Er du klar for å snu opp ned på gammel innsikt, riste litt på det hele og se om det kan dukke opp noe nytt? Eller trives du best når alt er ved det vante? Kanskje er det noe sant i utsagnet: «Det er bedre å snuble i riktig retning, enn å gå med faste skritt feil vei?»
Hverdagsbønn, hverdagsfred og hverdagsglede. 