16. januar.

I Luk. 1,37 står det at ingenting er umulig for Gud. Dette kan utfordre oss mange ganger. I teksten fra 1. januar, skrev jeg at når Guds livskraft kommer nær, kan det som er smått bli stort. Mange mennesker har opplevd dette, og Bibelen forteller om ulike slike situasjoner hvor mennesker erfarer at Guds livskraft er nær. Sara og Abraham var blitt gamle og barnløse. I 1.Mos., 16 sier Gud til Abraham at han og Sara skal bli foreldre. Abraham kastet seg da til jorden og lo. Sara reagerte på samme måte, men Gud sa: «Er det noe som er umulig for Herren?»

Har du opplevd at situasjoner som virket umulige ikke var så umulige likevel? At det fantes en løsning midt i det vanskelige?

Samtidig kan en slik tekst være utfordrende å forholde seg til når man har stått i en vanskelig situasjon over lang tid, som bare fortsetter å være vanskelig. Hvis man har vært syk i lang tid, og det ikke er håp om bedring. Eller hvis energi og livsmot forsvinner fordi relasjoner er vanskelige og bryter ned. Hvis ingen ting er umulig for Gud, hvorfor griper han ikke inn? Noen spørsmål må vi tydeligvis vente med å få svar på. Det er ikke en mening med alt, med Gud er med oss i alt.

I Det gamle testamentet beskrives Gud som en pottemaker, og at vi er leiren som han ønsker å forme til den beste utgaven av oss selv. Når noe raser sammen i livene våre, kan Gud forme leiren på nytt, til det bedre. Dreieskiva kan sees på som det omskiftelige livet med alle sine sorger og gleder. Mens leiren er i bevegelse på dreieskiva er den aldri ute av de omsorgsfulle hendene til pottemakeren.