I 1. Mosebok fortelles historien om Hagar, som var slavekvinne hos Sara og Abraham. Sara og Abraham hadde lenge ønsket å bli foreldre, men Sara ble ikke gravid. Sara ba da Abraham om å gjøre Hagar til sin medhustru og lage barn med henne. Men, det Sara ikke hadde forutsett, var at relasjonen til Hagar ble svært vanskelig da Hagar ble gravid. Sara følte seg både krenket og sett ned på. Hun ydmyket derfor Hagar, noe som gjorde at Hagar rømte ut i ørkenen. Ved en vannkilde i ørkenen møtte Hagar på en av Guds engler. Engelen sa noen ord til henne som gjorde at hun klarte å vende tilbake og leve videre, til tross for vanskelige relasjoner.
I 1.Mos. 16,13 sier Hagar: «Du er en Gud som ser meg.»
Og opp igjennom historien er det mange som har gjort den samme erfaringen; vi har en Gud som ser oss, og som møter oss der vi er. Om det er ved en vannkilde i ørkenen eller midt i våre hverdager. Når vi har tatt gode valg, og når vi har rotet det til.
Hverdagsbønn, hverdagsfred og hverdagsglede. 