Hva vil det si å være kristen? I en av bøkene hvor Unni Lindell har samlet morsomme uttalelser fra barn, er det en av ungene som sier: «De kristne er de som går frivillig i kirka.» Jeg ser for meg både hvordan jeg selv opplevde det å være i kirka som barn, og hvordan egne barn har opplevd en del gudstjenester. Man må sitte stille, det er mange og noen ganger vanskelige ord, det tar lang tid og kan oppleves fjernt fra egen hverdag. Så hvorfor går mange av oss frivillig i kirka? For meg handler det om fellesskapet med de andre og at jeg lærer om Gud og Jesus der. Å være kristen er for meg å ønske og høre til hos Gud og Jesus. Prest Runar har lært både barn, konfirmanter og voksne å tegne oss selv med korsets tegn og si: «Hører Jesus til.» Dette kan du og jeg gjøre hvor som helst og når som helst. I Bibelen står det at vi mennesker er skapt i Guds bilde, og at han elsker hver og en av oss. Ikke bare når vi får til ting, men ikke minst når vi ikke fikser livet. I Luk. 15,4 sier Jesus: «Dersom en av dere eier hundre sauer og mister èn av dem, lar han ikke da de nittini være igjen ute i ødemarken og leter etter den som er kommet bort, til han finner den? Og når han har funnet den, blir han glad og legger den på skuldrene sine. Straks han kommer hjem, kaller han sammen venner og naboer og sier til dem: Gled dere med meg, for jeg har funnet igjen den sauen som var kommet bort. Jeg sier dere: På samme måte blir det større glede i himmelen over èn synder som vender om, enn over nittini rettferdige som ikke trenger omvendelse.»
Jeg kan ikke tenke meg noe bedre sted å høre til.
Hverdagsbønn, hverdagsfred og hverdagsglede. 