Hans Børli har skrevet diktet Å ta bolig i seg selv:
«Ett er nødvendig – her i denne vår vanskelige verden av husville og heimløse: Å ta bolig i seg selv. Gå inn i mørket og pusse sotet av lampen. Slik at menneskene på veiene kan skimte lys i dine bebodde øyne.»
I Matt, 6, 22 står det: «Øyet er kroppens lampe. Om øyet ditt er klart, er det fordi kroppen er fylt av lys. Men, om øyet ditt er sykt, er det fordi kroppen er fylt av mørke.»
Jesus sier videre at hva vi fylles av, henger sammen med hvor vi søker påfyll. Søker vi det gode, eller lar vi oss påvirke av det som bryter ned? I Ordspr. 3,5, står det: «Vend deg bort fra det onde! Det blir til helse for kroppen, en styrkedrikk for marg og bein.» Hvordan kan vi vite hva som bryter ned? I Luk. 7,20 beskriver Jesus hva det destruktive fører til: onde tanker, hor, tyveri, mord, ekteskapsbrudd, grådighet, ondskap, svik, utskeielser, misunnelige øyne, spott, hovmod og vettløshet. Jesus sier at det er dette som gjør oss urene, ikke hva vi spiser eller om vi følger religiøse ritualer.
I Galaterne 5,22 beskriver Paulus hva som er fruktene dersom vi søker påfyll av det gode: «Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, ydmykhet og selvbeherskelse.» Selv merker jeg at det å velge hvor jeg søker påfyll er en kontinuerlig prosess, hvor jeg lykkes i større og mindre grad. Jeg ønsker å pusse sotet av lampen og ha lys i bebodde øyne. Gud vet hvor lett det er for oss å trå feil. Han går sammen med oss, leder oss og gir oss ei hånd når vi snubler. Han vil gjerne gi oss en ny start.




