Hverdagsbønn, hverdagsfred og hverdagsglede.

Morgenrøden # 4. Salmen Lær meg å kjenne dine veie sier noe vakkert om morgenrøden i vers to:

Lær meg å kjenne dine tanker, og øves i å tenke dem!

Og når i angst mitt hjerte banker,

da må du kalle motet frem.

Når jeg har tenkt meg trett til døden,

si så hva du har tenkt, o Gud!

Da kan jeg se at morgenrøden bak tvil og vånde veller ut.

Morgenrøden kan være vakre soloppganger som overvinner nattens mørke. Men, mange har også opplevd indre morgenrøder som veller ut bak tvil og vånde når man søker Gud, ber til han og øver seg på å la Gud sine tanker bli sine egne tanker.

Morgenrøden # 3. En annen pasient fortalte om en gang han var med på en reise til Sinaifjellet. De var ei gruppe som red på kameler opp på fjellet på natten, godt påkledd i den kalde ørkenen. Da de kom til toppen, kunne de stå der og oppleve soloppgangen. Han fortalte at fjellet ble gullfarget, og at dette var noe av det vakreste han har opplevd. Gruppen begynte spontant å synge:

«Å, store Gud, når ydmykt jeg betrakter den jord du skapte ved ditt guddoms ord. Langt over vår forstand din visdom makter, og alt det skapte mettes ved ditt bord.

Da bryter lovsang i fra sjelen ut:

Å, store Gud! Å, store Gud.

Da bryter lovsang i fra sjelen ut:

Å, store Gud! Å, store Gud.»

Salmen er basert på et dikt skrevet av Carl Gustav Boberg i 1885. Den er oversatt til mange språk. På engelsk heter den «How Great Thou Art», og er blant annet blitt sunget av Elvis. Mange, mange mennesker har opplevd en storhet som er vanskelig å forklare i møte med naturen og soloppgangen. Hva liker du best i naturen? En gåtur langs elva eller på fjellet? Å sitte ved havet, og se bølgene rulle mot land? Å se soloppgangen fra vindusplass?

Morgenrøden # 2. Jeg jobber som sykepleier, og det gir mange fine og spennende pasientmøter. Ei av pasientene fortalte fra livet sitt, om da hun skulle flytte inn i et nytt og mindre hus etter at hun var blitt enke. Den første gangen hun kom inn i huset, la hun merke til at treverket som var mellom vinduene dannet et kors i lyset på gulvet. Hun ba en bønn til Jesus: «Jesus, nå bor jeg aleine her, så nå vil jeg gjerne at du flytter inn her sammen med meg!»

Etter en tid skulle pasienten ha en operasjon. Hun var spent på hvordan dette ville gå, og om resultatet ville bli vellykket. På sykehuset hadde hun enerom etter operasjonen. En morgen var hun tidlig våken, og klarte for første gang å komme seg ut av senga på egenhånd. Hun gikk bort til vinduet, og fikk oppleve en soloppgang som hun ikke glemmer. Pasienten fortalte at hun kjente Gud sin nærhet i rommet, og at hun kjente på en enorm takknemlighet. Hun sto der aleine i rommet og sang mens gledestårer rant nedover kinnene:

«Takk Gud, for vakre morgenstunder,

Takk Gud, for hver en dag du gir.

Takk Gud, for det store under:

Du fra synd meg frir.»

Søk gjerne opp, og les eller syng hele sangen. Den var ukjent for meg før pasienten fortalte historien sin. Nå synes jeg sangen er vakker, og at den beskriver takknemlighet på en fin måte.

Morgenrøden # 1. Da eldstemann Emil ble født, ble det oppdaget en kul på magen hans. Legene kunne ikke forklare kulen, for den lå atypisk til. Emil ble derfor henvist til videre utredning og operasjon på Rikshospitalet. Som nybakt mamma var jeg redd og bekymret. En morgen våknet jeg tidlig på barselavdelingen, og sto ved vinduet og kikket ut da det første lyset farget byen rosa. Og det skjedde noe annet «rart.»  Det kjentes ut som en jeg ble gylden på innsiden, også. Jeg ble fylt av en varme, fred og trygghet. Jeg så ikke på meg selv som kristen da dette skjedde. Men jeg tok erfaringen med meg som en skatt og en opplevelse av storhet og kjærlighet. Emil ble operert på Rikshospitalet da han var 2 ½ måned. Kulen viste seg å være et brokk, så det ble en enklere operasjon enn hva vi hadde fryktet. Jeg kjente på stor glede og takknemlighet. I 2.Kor. 9,15 står det: «Gud være takk for sin usigelige gave!»

Hva skjer med oss når vi minner oss selv på alt som er godt i livet vårt, og kjenner på takknemlighet. Gir det mer glede og mindre mismot?

For et par år siden kom den lokale presten vår med en utfordring. Han utfordret oss til å hver dag lete etter noe som vi kunne takke for, skrive det ned på en lapp og samle lappene i et glass eller en boks. Jeg tok utfordringen, og oppdaget at dette gjorde noe med fokuset mitt. Jeg tenkte i større grad over hverdagssituasjoner som det er lett å ta for gitt. Så jeg sender frimodig utfordringen videre ❤

Morgenrøde + glassengel fra Kirkens bymisjon + fullmåne

Hans Børli har skrevet diktet Å ta bolig i seg selv:

«Ett er nødvendig – her i denne vår vanskelige verden av husville og heimløse: Å ta bolig i seg selv. Gå inn i mørket og pusse sotet av lampen. Slik at menneskene på veiene kan skimte lys i dine bebodde øyne.»

I Matt, 6, 22 står det: «Øyet er kroppens lampe. Om øyet ditt er klart, er det fordi kroppen er fylt av lys. Men, om øyet ditt er sykt, er det fordi kroppen er fylt av mørke.»

Jesus sier videre at hva vi fylles av, henger sammen med hvor vi søker påfyll. Søker vi det gode, eller lar vi oss påvirke av det som bryter ned? I Ordspr. 3,5, står det: «Vend deg bort fra det onde! Det blir til helse for kroppen, en styrkedrikk for marg og bein.» Hvordan kan vi vite hva som bryter ned? I Luk. 7,20 beskriver Jesus hva det destruktive fører til: onde tanker, hor, tyveri, mord, ekteskapsbrudd, grådighet, ondskap, svik, utskeielser, misunnelige øyne, spott, hovmod og vettløshet. Jesus sier at det er dette som gjør oss urene, ikke hva vi spiser eller om vi følger religiøse ritualer.

I Galaterne 5,22 beskriver Paulus hva som er fruktene dersom vi søker påfyll av det gode: «Åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, ydmykhet og selvbeherskelse.» Selv merker jeg at det å velge hvor jeg søker påfyll er en kontinuerlig prosess, hvor jeg lykkes i større og mindre grad. Jeg ønsker å pusse sotet av lampen og ha lys i bebodde øyne. Gud vet hvor lett det er for oss å trå feil. Han går sammen med oss, leder oss og gir oss ei hånd når vi snubler. Han vil gjerne gi oss en ny start.

20. januar 2021 ble Joe Biden innsatt som USA sin 46. president. Den unge poeten Amanda Gorman gjorde et stort inntrykk på mange av oss, da hun leste sitt eget dikt: The hill we climb. Hun avsluttet med følgende ord: «There is always light, as long as we are brave enough to see it, as long as we are brave enough to be it.» Hvordan kan vi finne mot til å se og være dette lyset? I Bibelen står det i Matt. 5,14: «Dere er verdens lys!» Videre gjengir Matteus Jesus som sier at dette innebærer å gjøre gode gjerninger. Ellers som jeg siterte fra Bergprekenen i går at Jesus sa at vi skal gjøre mot andre som vi vil at andre skal gjøre mot oss.

Hvordan kan vi innlede det nye året med å gjøre mer av det som er godt? Kan vi i større grad lytte i stedet for å gå i selvforsvar? Bremse tempoet for å være mer til stede? Se oss rundt i nabolaget, om det er noen som kunne trenge litt hjelp? Ta en telefon til noen man ikke har snakket med på lenge? Slippe noen foran i køen på butikken eller trafikken? Smile og si hei? Gjøre bevisste verdivalg når det gjelder å stemme på politiske partier? Hvilke partier mener du jobber for gode verdier?

Jesus sier i Joh. 8,12: «Jeg er verdens lys. Den som følger meg skal ikke vandre i mørket, men ha livets lys.»

Jesus viste med sitt liv og det han sa, en måte å leve på som kan gi visdom og hjelpe oss å gjøre gode valg i livene våre. Det er lett å «gå seg bort», gjøre valg man angrer på, si ting man ikke skulle sagt og brenne broer som man i etterkant skulle ønske at var der.

I Salme 119,105 står det: «Ditt ord er en lykt for min fot og et lys for min sti.» Hvordan kan vi finne denne lykten og dette lyset? Mitt beste råd er å sørge for å bli «utsatt» for ord fra Bibelen. Ved å lese Bibelen, lytte til andakter eller kristne sanger, gå på gudstjeneste, abonnere på ei kristen avis eller søke opp kristne podkaster. På denne måten kan vi bli kjent med Jesu ord, og bruke disse aktivt i eget liv.

I Matt. 5-7 står Bergprekenen, som kanskje er Jesus sin viktigste tale. Her kommer visdom og gode livsråd som perler på en snor. Noen eksempler: «Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, det skal også dere gjøre mot dem.» «La et ja være et ja, og et nei være et nei.» «Be, så skal dere få. Let, så skal dere finne. Bank på, så skal det lukkes opp for dere.» «Salige er de som hungrer og tørster etter rettferdigheten, for de skal mettes.» «Elsk deres fiender, velsign dem for forbanner dere og gjør godt mot dem som hater dere.»

Jeg vil komme tilbake til Bergprekenen i slutten av mars. Den er verdt å kikke nærmere på.

De neste tekstene vil handle om lys. Når nettene blir lange og kulda setter inn, er det lett å kjenne på et savn etter de lange og lyse sommerkveldene. Det er en overgang å venne seg til at det blir mørkt tidlig på ettermiddagen og at gradestokken kryper til minusgrader. Men så en kald morgen er jeg tidlig oppe, og legger merke til vinterlyset. Eller morgenrøden. Det første rosa lyset som omslutter en fjelltopp eller åskam, og så tenker jeg at vinteren har sine gylne stunder den, og. Eller blåtimen, den helt spesielle blåfargen som farger himmelen før natten senker seg igjen. For ikke å snakke om når det er fullmåne, og man kan kle seg godt og ta en tur ut, uten noe kunstig lys. Hvordan fullmånen gjør at trærne kaster skygger. Eller nordlyset. Mennesker krysser kontinenter, for å oppleve dette helt spesielle, dansende, grønne lyset.

I Salme 8 står det: «Når jeg ser din himmel, et verk av dine fingre, månen og stjernene som du har satt der, hva er da et menneske – at du husker på det, et menneskebarn – at du tar deg av det?»

Midt i alt det store er ingen av oss for små for Gud. Han har skapt oss, ser og elsker hver og en av oss.

I 1.Mos. 28,16 er det Jakob sin tur til å møte en engel i en drøm. Jakob var på reise og sov ute i naturen med en stein som pute. Han våknet, og sa: «Sannelig, Herren er på dette stedet og jeg visste det ikke.» Det kan være lett å glemme dette, at Gud er overalt. Kong David skildrer dette vakkert i salme 139:

«Hvor kunne jeg gå fra din pust, hvor kunne jeg flykte fra ditt ansikt? Stiger jeg opp til himmelen er du der. Legger jeg meg i dødsriket er du der. Tar jeg soloppgangens vinger og slår meg ned der havet ender, da fører din hånd meg også der, din høyre hånd holder meg fast. Jeg kan si: La mørket skjule meg, og lyset omkring meg bli natt. Men, mørket er ikke mørkt for deg, natten er lys som dagen, mørket er som lyset.»

Oppleves Gud som langt borte? Bibelen beskriver at bønn er kommunikasjonslinjen til Gud. Vi kan snakke med han om hva som helst, hvor som helst. Min erfaring er at da jeg turte å begynne å be, så opplevde jeg Guds nærhet på en ny måte.

I 1. Mosebok fortelles historien om Hagar, som var slavekvinne hos Sara og Abraham. Sara og Abraham hadde lenge ønsket å bli foreldre, men Sara ble ikke gravid. Sara ba da Abraham om å gjøre Hagar til sin medhustru og lage barn med henne. Men, det Sara ikke hadde forutsett, var at relasjonen til Hagar ble svært vanskelig da Hagar ble gravid. Sara følte seg både krenket og sett ned på. Hun ydmyket derfor Hagar, noe som gjorde at Hagar rømte ut i ørkenen. Ved en vannkilde i ørkenen møtte Hagar på en av Guds engler. Engelen sa noen ord til henne som gjorde at hun klarte å vende tilbake og leve videre, til tross for vanskelige relasjoner.

I 1.Mos. 16,13 sier Hagar: «Du er en Gud som ser meg.»

Og opp igjennom historien er det mange som har gjort den samme erfaringen; vi har en Gud som ser oss, og som møter oss der vi er. Om det er ved en vannkilde i ørkenen eller midt i våre hverdager. Når vi har tatt gode valg, og når vi har rotet det til.