Noen ganger tenker vi smått om hva hver og en av oss kan få til. Det må vi slutte med! En historie som setter innsatsen hver og en av oss kan gjøre i et annet lys, går slik:
«Det var en gang en mann som gikk på stranden og kastet sjøstjerner ut i sjøen. Sjøstjernene var blitt skylt på land av tidevannet. En dame kom forbi og spurte: «Hvorfor kaster du sjøstjerner i sjøen? Det er jo så mange her, du kan ikke berge alle. Og alle de andre strendene der det er sjøstjerner – tenk så få du får uti igjen! Da snudde mannen seg mot henne, tok en sjøstjerne i hånden, og sa: «For denne sjøstjernen betyr det alt at jeg kaster den uti.»
Tenk stort om ordene du kan dele med andre! Det er en grunn til at jeg har spart på kortene jeg fortalte om i går, i mange år. Tenk stort om den hyggelige overraskelsen du kan gi. Kanskje er det akkurat denne oppmerksomheten som bringer litt lys inn i tilværelsen til en annen person.
Når du deler av din tid, din innsats eller ressurser, kan det vokse til noe mer enn hva det var i utgangspunktet. Ord du deler kan varme og deles videre. Blomstene kan gi glede lenge. Kakene kan minne om at man er med i et fellesskap. Middagen til uteliggeren kan gi han nytt håp, og en påminnelse om at han er verdifull.
For Jesus er det ikke størrelsen på en gave det kommer an på. En gang han var i tempelet, så han at en fattig enke la to småmynter, verdt noen få øre i tempelkisten. I Matt. 12,41 sa han til disiplene: «Sannelig, jeg sier dere: Denne fattige enken har gitt mer enn noen av de andre som la penger i tempelkisten. For de ga alle av sin overflod, men hun ga av sin fattigdom, alt hun eide, alt hun hadde å leve for.»
Hverdagsbønn, hverdagsfred og hverdagsglede. 