Få dager etter at Gabriel kom til Maria, dro hun opp i fjellene for å besøke Elisabeth. Da Elisabeth hørte Maria sin stemme, sparken babyen i magen hennes. Vi kan lese i Luk. 1,41: «Hun ble fylt av Den hellige ånd, og ropte høyt: «Velsignet er du blant kvinner, og velsignet er frukten i ditt morsliv.» Maria svarte med en lovsang, som er gjengitt i 1,47. Maria ble hos Elisabeth i omkring tre måneder, før hun vendte hjem.
Da Elisabeth hadde født Johannes, fikk Sakarja tilbake talens gave igjen. Han lovpriste Gud. Johannes vokste og ble sterk i ånden. Han holdt til i ødemarken, helt til den dagen han skulle stå fram for Israel. I Matt, 3 kan vi lese om hvordan dette skjedde:
«På den tiden sto døperen Johannes fram i ødemarken i Judea og forkynte: «Vend om, for himmelriket er kommet nær!» Johannes hadde en kappe av kamelhår og et lærbelte om livet. Maten hans var gresshopper og villhonning! I 3,5 kan vi lese: «Folk dro ut til ham fra Jerusalem og hele Judea og landet omkring Jordan. De bekjente syndene sine og ble døpt av ham i Jordanelven.» Johannes var svært tydelig til fariseerne og saddukeerne. Han sa: «Ormeyngel! Hvem har lært dere hvordan dere skal slippe unna den vreden som skal komme? Bær da frukt som svarer til omvendelsen!»
Johannes var svært tydelig på den store kontrasten mellom liv og lære i fariseernes og saddukeernes liv. Han var ikke redd for å påpeke det når mennesker gjorde gale og nedbrytende ting, og han var heller ikke redd for å si ifra om dette. Det skulle etter hvert føre til en brutal død.
Hverdagsbønn, hverdagsfred og hverdagsglede. 