6. desember.

Da Elisabeth var seks måneder på vei, ble engelen Gabriel sendt fra Gud til byen Nasaret. Der besøkte han Maria, som var jomfru og forlovet med Josef. Engelen sa til Maria: «Vær hilset, du som har fått nåde! Herren er med deg!»

I Luk. 1,32 kan vi lese at Gabriel fortalte Maria at hun skulle bli med barn, og føde en sønn som hun skulle gi navnet Jesus. «Han skal være stor og kalles Den høyestes Sønn og Herren Gud skal gi ham hans far Davids trone. Han skal være konge over Jakobs hus til evig tid; det skal ikke være ende på hans kongedømme.» Maria svarte: «Hvordan skal dette kunne skje når jeg ikke har vært sammen med noen mann?» Engelen svarte: «Den hellige ånd skal komme over deg, og Den høyestes kraft skal overskygge deg. Derfor skal barnet som blir født, være hellig og kalles Guds Sønn. Og hør: Din slektning Elisabeth venter en sønn, hun også, på sine gamle dager. Hun som de sa ikke kunne få barn, er allerede i sjette måned. For ingen ting er umulig for Gud.» Da sa Maria: «Se, jeg er Herrens tjenestekvinne. La det skje med meg som du har sagt.»

En jomfrufødsel. Maria skulle bli gravid uten å ligge med noen. Denne delen av historien har vært gjenstand for både stand-up vitser og uttalelser om at det er vanskelig eller umulig å skulle tro at dette faktisk kunne skje. For min del tenker jeg at hvorfor skulle en jomfrufødsel være umulig for en Gud som har skapt himmelen, jorda og havet med alt som lever av mennesker, dyr og planter? En Gud som kunne la sønnen sin bli født som en baby for å frelse mennesker og hente ut nøklene fra dødsriket?  En baby som skulle vokse seg stor, og gjøre mange undre. Som kunne gå på vannet, gi blinde synet tilbake og mette flere tusen mennesker med to fisker og fem brød? I dette perspektivet virker en jomfrufødsel «innafor».

Men hvordan opplevde Josef å få denne nyheten? Forloveden hans var gravid, og han visste at de ikke hadde hatt sex. Vi tar en kikk på historien med Josef sine øyne i morgen.