5. desember.

I Lukas 1,5 kan vi lese om Sakarja og Elisabeth. De ble etter hvert foreldre til Johannes, som ble kalt døperen Johannes. Johannes beskrev seg selv som en som ryddet vei i ødemarken for Jesus. Teksten går slik: «I de dager da Herodes var konge i Judea, var det en prest i Abias vaktskift som het Sakarja. Hans kone var også av Arons ætt og het Elisabeth. Begge var rettferdige for Gud og levde uklanderlig etter alle Herrens bud og forskrifter. Men de var barnløse, for Elisabeth kunne ikke få barn, og begge var nå langt oppe i årene.»

En dag da Sakarja var i tempelet for å brenne røkelse og gjøre tjeneste for Gud, viste en engel seg for han. Sakarja ble slått av redsel, men engelen sa:

«Frykt ikke, Sakarja! Din bønn er blitt hørt. Din kone Elisabeth skal føde deg en sønn, og du skal gi ham navnet Johannes. Han skal bli til glede og fryd for deg, og mange skal glede seg over at han er født, for han skal være stor i Herrens øyne. Han skal ikke drikke vin eller sterk drikk, og helt fra mors liv skal han være fylt av Den hellige ånd. Han skal få mange i Israel til å vende om til Herren, deres Gud. Han skal gå i forveien for Herren med samme ånd og kraft som Elia, for å vende fedrenes hjerter til barna og gi ulydige det sinn som rettferdige har, for å gjøre i stand for Herren et vel forberedt folk.»

Den videre reaksjonen til Sakarja er veldig menneskelig. Til tross for at han var prest, var kjent for å følge bud og forskrifter, og over tid hadde bedt til Gud om å få bli far, så svarte han engelen på følgende måte: «Hvordan kan jeg være sikker på dette? Jeg er jo gammel, og min kone er også langt oppe i årene.» Å stole på Gud har tydeligvis vært vanskelig til alle tider. Kan virkelig Gud gjøre mer enn det vi forstår?

Engelen svarte: «Jeg er Gabriel, som står for Guds ansikt. Jeg er sendt for å tale til deg og bringe deg dette gledesbudskapet. Nå skal du bli stum og ikke kunne tale før den dagen dette skjer, fordi du ikke trodde mine ord. Men, det jeg har sagt, skal gå i oppfyllelse når tiden er inne.»

Sakarja ble stum der og da, og måtte kommuniserte med tegn. Etter en tid ble Elisabeth gravid. Hun sa: «Dette har Herren gjort for meg. Nå har han sett til meg og tatt bort min vanære blant folk.»

Snart skulle også en annen kvinne få et overraskende besøk av Gabriel. Hun het Maria, og var i familie med Elisabeth.