28. september.

Det siste punktet fra den 15. september er mangel på kart og kompass. Det kan kanskje virke litt underlig å skrive om kart og kompass når temaet er å være til stede i øyeblikkene? Jeg lar i denne sammenhengen kartet være et bilde på at man har brukt tid på å gjøre seg kjent med det «terrenget» man står i og har foran seg på livsveien, samt at man lager en plan for hvor man vil. Dette henger igjen tett sammen med det forrige punktet, om å bli bevisst på hva som er viktig for en selv, og om å velge sine saker. Kompasset kan hjelpe oss å stake ut kursen, og ikke minst å holde kursen underveis. Når vi har fått stilt inn kompasset, kan vi følge den røde pila også når forholdene endrer seg, sikten avtar og man er usikker på opp og ned, syd og nord. Hvor vil du? Hvis du ønsker å være til stede i øyeblikkene, er dette et valg du kan ta. Når en av ungene vil vise fram noe, kan du velge å sette deg ned, få øyekontakt og legge bort andre ting.

På et sykehus ble det gjort et forsøk. Sykepleierne ble delt i tre grupper. Den første gruppen skulle gå til pasientrommet, stå i døra og prate med pasienten i to minutter. Døra sto halvåpen. Den andre gruppen skulle gå helt bort til sengen til pasienten, og stå der og snakke i to minutter. Den tredje gruppen skulle gå inn på rommet, finne en stol og sette seg ned og snakke med pasienten i to minutter. Etterpå ble pasientene intervjuet om hvordan de opplevde møtene med sykepleierne. Pasientene opplevde sykepleieren som sto i døra som om hun hadde dårlig tid. Da de skulle beskrive hvor lenge hun hadde vært innom oppga de mindre enn to minutter. Sykepleieren som kom bort til sengen og sto der og snakket, opplevde de som mer tilstedeværende. De oppga at hun hadde vært inne på rommet i ca. to minutter. Sykepleieren som satte seg ned, opplevde de som om hadde god tid. Det føltes som om hun var innom i mer enn to minutter.

Å være til stede i øyeblikket trenger ikke å ta lang tid. Men det krever fokus og bevissthet. Noen ganger må dette øves opp, som en muskel som har vært lite i bruk.

Om du føler at du ikke får det til, kan du forsøke å være like kjærlig og tålmodig med deg selv som Gud er. I Klag. 3,22 står det: «Herren er nådig, vi går ikke til grunne. Hans barmhjertighet tar ikke slutt, den er ny hver morgen.» Fikk du det ikke til i går? I dag er en ny dag. Den er blank og ubrukt.