17. september.

Stefanus var en av de sju diakonene i urmenigheten i Jerusalem. Stefanus regnes som kirkens første martyr. Han ble steinet til døde, og dette er første gang Paulus sitt navn nevnes i Bibelen. Paulus var med og holdt kappene til de som steinet Stefanus. I Ap.gj. 6,8 kan vi lese om Stefanus: «Stefanus var full av nåde og kraft og gjorde store under og tegn blant folket.» Det ble satt fram falske anklager mot Stefanus, som hisset opp både folket, de eldste og de skriftlærde. Han ble ført fram for Rådet, hvor de førte falske vitner som beskyldte Stefanus for å tale mot det hellige, og mot Moseloven. Stefanus holdt en lang forsvarstale, hvor han begrunnet sine uttalelser ut ifra hellige skrifter og Israels historie. Dette er den lengste talen i Apostlenes gjerninger, og jeg anbefaler å lese hele talen. Stefanus gir en interessant historietime over to sider. Han beskriver blant annet hvordan Abrahams folk var blitt tallrikt i Egypt, men at de levde under svært tøffe kår. Det var kommet en ny konge i Egypt, som behandlet israelittene dårlig, og som tvang dem til å sette ut spebarna, så de ikke skulle leve opp. Stefanus beskriver israelittene sin vei ut av Egypt, og de 40 årene i ørkenen. Stefanus avslutter sin forsvarstale på følgende måte: «Stivnakket er dere, uomskåret både på hjerte og ører! Alltid står dere Den hellige ånd imot, som deres fedre, så også dere. Har det noen gang vært en profet som fedrene deres ikke forfulgte? De drepte dem som på forhånd forkynte at den rettferdige skulle komme. Og nå har dere forrådt og myrdet ham, dere som mottok loven på befaling fra engler, men ikke holdt den.»

Da rådet hørte dette ble de så rasende at de skar tenner mot ham. De drev han foran seg og steinet han utenfor byen.

Stefanus var ingen godvær-supporter, som vendte kappen etter vinden. Han hadde erfart en kjærlighet og sannhet som gjorde at han var villig til å gå i døden, i stedet for å vike fra sannheten. Stefanus levde så nær Gud at han kunne se himmelen åpen og Menneskesønnen stå ved Guds høyre hånd. Dette sa han til de sinte rådsmedlemmene, noe som gjorde at de skrek høyt og holdt seg for ørene.

Stefanusalliansen er en misjons- og menneskerettighetsorganisasjon som jobber for trosfrihet og demokrati over hele verden. Stefanus sitt mot har inspirert mennesker i 2000 år. Hans vilje til å stå opp for sannhet og kjærlighet påvirker fortsatt mennesker kloden rundt. Søk gjerne opp Stefanusalliansen, og lær mer om deres imponerende arbeid. Tenk om vi alle kunne låne litt av motet til Stefanus?