Forkynneren # 2. Selv om det kan være tungt å lese Forkynneren på grunn av den nedstemte og pessimistiske ordlyden, så anbefaler jeg å lese hele boken. Jeg tror at kong Salomo beskriver noe som svært mange kan kjenne på i sitt eget liv. Det som ikke ble slik man håpet. Tomheten. Sorgen og savnet. Det å innse at livet går mot slutten, uten at slutten blir slik man hadde tenkt. Men at livet samtidig har sine lyse sider. Jeg har møtt mange «kong Salomoer» som sykepleier. Mennesker som er i dyp sorg og fortvilelse over situasjonene de er i. Som er i ferd med å gi opp. Som en gang hadde stor suksess, og ble sett opp til. Som hadde penger, verdier og karriere. Som andre så opp til, beundret og spurte om råd. Som ble invitert og bedt om å si meningen sin. Når alt dette rakner er det ikke så rart at man kan kjenne på sorg, sinne, frustrasjon og fortvilelse. Hva har man igjen? Hva gir mening nå?
Forkynneren løfter i all sin fortvilelse fram noen punkter som det er verdt å dele:
11,7: «Lyset gjør godt, en fryd for øyet er det å se solen.»
11,2: «Del det du har med sju eller åtte.»
9,16: «Visdom er bedre enn styrke.»
9,7: «Så gå og spis ditt brød med glede, og drikk din vin med glede i hjertet!»
7,14: «Er dagen god, så nyt den!»
7,5: «Det er bedre å bli klandret av en vismann enn å bli lovprist av en dåre.»
5,6: «Midt i alle drømmer, all tomhet, alle ord: Ha ærefrykt for Gud!»
4,9: «Det er bedre å være to enn en; de får god lønn for alt sitt strev. For om de faller, kan den ene hjelpe den andre opp.»
4,6: «Bedre med en håndfull ro enn begge hender fulle av strev.»
3,22: «Jeg så at ingen ting er bedre enn at mennesket finner glede i sine gjerninger: dette er den lodd det har fått.»
3,12: «Jeg skjønte at ingen ting er bedre for dem enn å glede seg og nyte det gode i livet.»
2,13: «Jeg så at visdom er bedre enn dårskap, slik lyset er bedre enn mørket. Den vise har øyne i hodet, mens dåren går omkrig i mørke.»
Hverdagsbønn, hverdagsfred og hverdagsglede. 