Kong Salomo # 4. I 1. Kong. 10, kan vi lese om da Dronningen av Saba besøkte kong Salomo. Hun ønsket å prøve han med gåter, og kom til Jerusalem med store rikdommer som balsamoljer, ull og edelstener. Salomo kunne svare på alle hennes gåter, og hun ble så imponert av alt hun så og opplevde at hun mistet pusten. Vi kan lese i 10,6: «Så var det da sant, det jeg hørte hjemme i mitt land om deg og visdommen din! Jeg trodde ikke det de fortalte, før jeg kom og fikk se det med egne øyne. Men nå ser jeg at de ikke engang har fortalt meg halvparten. Du er mer vis og velstående enn alt det jeg har hørt.» Hun ga kong Salomo 120 talenter gull, balsamoljer i store mengder og edelstener. Kong Salomo var like raus tilbake, og ga dronningen av Saba alt hun hadde lyst på.
Alf Prøysen reflekterer rundt hele situasjonen på en klok måte i sangen om kong Salomo og Jørgen Hattemaker. Han skriver at både Kong Salomo og Jørgen Hattemaker kom nakne til vår jord. Ingen av de visste hvordan morgendagen vil bli:
«Når dronninga av Saba gjør Salomo visitt, je ser`a Lea lettvint og hu har tenkt seg hit. Om leiet blir forskjellig frå silkeseng tel strå, vi går mot såmmå paradis og hører harper slå.
Sola skinn` på deg så skuggen fell på meg, men graset er grønt for æille.
Når sola synk og dale bak slottets tårn og tind, da kjæm den mørke natta med drøm og tankespinn. Da blir je sjøl kong Salomo, og hæinn blir kanskje den som står og svarver hatter uti hattemakergrend, og sola skinn på meg så skuggen fell på deg, men graset er grønt for æille.”
Prøysen, altså! Han klarer å skildre ulike skjebner med dybde og innsikt. Salomo som hadde alt, døde omgitt av fiender på alle kanter, med et land i oppløsning. De neste dagene vil jeg dele noen tekster fra «Forkynneren», en av bøkene i Det gamle testamentet. Den er skrevet av kong Salomo på sine eldre dager, og bærer preg av en konge som har vært igjennom en del mørke netter med tankespinn.