8. september.

I Joh. 13,34 sier Jesus: «Et nytt bud gir jeg dere: Dere skal elske hverandre. Som jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre. Ved dette skal alle forstå at dere er mine disipler: at dere har kjærlighet til hverandre.» Mye er sagt om kjærligheten opp igjennom tidene. Jesus sin oppfordring her, tolker jeg som en oppfordring til menigheter og kristne fellesskap. Vi som ønsker å være Jesu disipler kan være svært ulike. Vi kan være uenige om mangt og mye. Hvordan leve med ulikhet og uenighet på en god måte? Jeg har tidligere sitert Jesus som sa at vi ikke bare skal elske de som det er lett å elske, men vi skal også elske våre fiender og be for de som forfølger oss. Da snakker vi om en annen type kjærlighet enn den som kan skifte fra dag til dag, og som påvirkes av følelser i stadig endring.

Jeg har snakket med mange i koronatiden som har sagt: «Jeg tør nesten ikke si det, men jeg synes denne tiden har ført mye godt med seg. Det har vært fint å ha mindre som skjer, og det har vært godt å få en pause fra fellesskapene.» Dette er sagt av mennesker som lever sammen med andre, er i jobb og er aktive.

Andre lever kanskje aleine, og har kjent på det motsatte. Man har ikke kunnet møtes i de viktige fellesskapene, og det er blitt for lite menneskekontakt over lang tid. Fellesskap byr på både gleder og utfordringer. Jesus ber oss om å elske hverandre, og ha kjærlighet til hverandre. Han kom til jorda for å gi oss en erfaring av Guds kjærlighet, og oppfordrer oss fortsatt til å møte hverandre med den samme kjærligheten. Jeg kommer ikke utenom Paulus sine ord i Kjærlighetens høysang, når jeg skal skrive om kjærlighet: «Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig, den misunner ikke, skryter ikke, er ikke hovmodig. Kjærligheten krenker ikke, søker ikke sitt eget, er ikke oppfarende og gjemmer ikke på det onde. Den gleder seg ikke over urett, men har sin glede i sannheten.» (1. Kor. 13,4.) En menighet som praktiserer disse ordene, og lever etter dem, vil kunne gi en forsmak på himmelen!

Det er flere som har delt kloke ord om kjærligheten. En av dem er Johan Falkberget: «Det er først og fremst gjennom kjærligheten man fatter det gudommelige.»

«Kjærligheten skaper det trygge rom hvor du kan bli deg selv,» har Romano Guardini skrevet. Jeg kjenner mange som har fått erfare dette i møte med sunne menigheter.

«Bevar kjærligheten i ditt hjerte. Et liv uten kjærlighet er som en hage uten sol der blomstene er døde. Bevisstheten om å elske og bli elsket gir varme og rikdom til livet som ingenting annen kan gi deg,» skriver Oscar Wilde.

Hvordan har du opplevd ulike møter med Guds fotfolk og menigheter? Har de møtt deg med kjærlighet og en smak av det gudommelige? Har møtet vært som en frodig hage som bugner av blomster og vekst, eller har møtet vært av en annen karakter? Det er ingen tvil om hvor Gud har lagt lista.