5. september.

Lyset du treng finst # 3. I januar skrev jeg flere tekster om lys, og siterte deler av teksten fra salmen Lær meg å kjenne dine veie:

«Lær meg å kjenne dine tanker og øves i å tenke dem. Og når i angst mitt hjerte banker, da må du kalle motet frem. Når jeg har tenkt meg trett til døden, si så hva du har tenkt, o Gud. Da kan jeg se at morgenrøden bak tvil og vånde veller ut.»

Gud er kjærlig der hatet råder og lys der mørket kjennes gjennomtrengende. Når vi øver oss i å tenke Gud sine tanker, slipper vi lyset og kjærligheten til. Å snakke med Gud om det som gjør vondt, og be han om hjelp, kan kalle motet fram og hjelpe oss ut av de mørke tankene.

I 2. Sam. 16 er kong David på flukt fra sin egen sønn. Sønnen Absalom har fått folket med seg mot faren, og har samlet hæren for å ta sin egen far. David er på flukt ut av Jerusalem sammen med sine nærmeste. I 16,12 sier David: «Kanskje Herren ser til meg i min nød og vender denne dagens forbannelse til noe godt.» Og nettopp dette tror jeg er noe av det Gud liker aller best, å vende det som er vondt til noe som er godt.

Når du bærer på smerte vil jeg anbefale at du gir den til Gud. Snakk med han, gråt til han og rop til han. Han tåler alt, og vil gjerne at vi skal komme til han med alt. Det er ikke alltid det blir en quick fix når vi jobber med det som er vanskelig, eller gir det til Gud. Noen ganger tar ting tid. Jeg er blitt minnet på dette mange ganger når jeg har mine ukentlige bønnestunder. Da følger jeg faste lister med bønner. Ved å gjøre dette over tid, ser jeg at selv om jeg ikke kan se at det skjer noe fra uke til uke, så skjer det mye over litt lengre tid.

I Jes. 43,19 beskriver Jesaja Gud på denne måten: «Se, jeg gjør noe nytt. Nå spirer det fram. Merker dere det ikke? Ja, jeg legger vei i ørkenen, elver i ødemarken.»

Er livet ørken og ødemark akkurat nå? Det er akkurat da Gud ønsker å skape noe nytt. For Gud er ikke ørken og ødemark noen begrensning for vekst og ny vei.