Salmedryss # 5. Mannen min og jeg har vært en del av et husfellesskap i over 20 år. Jeg opplever det fint å snakke med andre om ulike temaer, og får nye tanker og perspektiver gjennom disse samtalene. En av de andre i gruppa sa noe klokt en gang. Han sa: «Vi lever i et sannhetens univers. Sannheten kommer alltid fram. Noen ganger tar det bare litt tid.» Det kan være gode ord å hvile i når man opplever at urettferdighet begås, løgner deles eller makt misbrukes. Vi har alle et ansvar for å bidra til sannhet og rettferdighet, så langt vi kan i våre liv og våre hverdager. I Sal. 9,16 skriver David: «Folkene faller i graven de gravde, føttene fanges i garnet de selv spente ut. HERREN gir seg til kjenne, han kommer med rettferd. Den lovløse fanges i sin egen ugjerning.» Gud jobber kontinuerlig for rettferdighet, kjærlighet og sannhet. Han ønsker at vi alle skal jobbe sammen, med dette som mål.
Mennesker som ønsker noe negativt for andre, rammes gjerne av denne negativiteten selv. Hvordan påvirkes ens hjerte, tanker og følelser når man «graver en grav, eller spenner ut snuble-garn» for andre? Eller hvis bitterhet tar grep om hjerte og tanker? Hvis man blir gående og kverne og gruble på det som ikke gikk slik man ønsket i livet, kan disse tankene bli energityver som fører muskelspenninger og nedsatt søvnkvalitet. Slike tanker kan også gi næring til sinne og hevntanker. Gud ønsker å møte oss i det som er vanskelig. Han ønsker å hjelpe oss med å sortere vanskelige tanker og bringe rettferdighet inn i livene våre. Når urettferdighet er begått, når noen har gravd en grav for andre eller spent ut et snublenett, møter Gud det med sannhet, oppgjør og rettferdighet. Vi lever i et sannhetens univers, og sannheten kommer alltid fram.
En som opplevde urettferdighet og at andre spente ut garn for han, var Nelson Mandela. Han har sagt: «Bitterhet er som å drikke en gift, og håpe det vil drepe dine fiender. Da jeg gikk ut av døren mot porten som ville føre til min frihet, visste jeg at hvis jeg ikke la min bitterhet og mitt hat bak meg, ville jeg fortsatt være i fengsel.»
Hverdagsbønn, hverdagsfred og hverdagsglede. 