Salmedryss # 3. I Sal. 7,7 setter David ord på sin fortvilelse: «Jeg er trett av å klage. Jeg dynker mitt leie med tårer hver natt, sengen drypper av gråt. Mitt øye er sløvet av bitter sorg, eldet fordi mange står imot meg. Bort fra meg, alle som gjøre utrett! For HERREN hører min gråt. HERREN lytter til mitt rop om nåde, HERREN tar imot min bønn.»
Når livet oppleves som en eneste lang motbakke, og at mange står en imot, er Gud aldri langt borte. Jeg ser på kong David som et forbilde når det gjelder å komme til Gud med alt han har på hjertet. Ingen beskriver livets opp- og nedturer som David.
Vers to i sangen Jesus det eneste, beskriver noe av dette: «Motganger møter meg, aldri du støter meg bort fra din hellige, mektige favn. Mennesker glemmer meg, Herre du gjemmer meg fast ved ditt hjerte og nevner mitt navn.» Det er et vakkert bilde, synes jeg, å bli gjemt fast ved Gud sitt hjerte. Han ser meg, kjenner meg og nevner mitt navn. Kong David erfarte igjen og igjen, at Herren hørte hans gråt, lyttet til hans rop om nåde og tok imot han. Det fantes ingen motbakke som var for bratt eller natt som var for mørk for Gud.
Hverdagsbønn, hverdagsfred og hverdagsglede. 