19. juli.

Abrahams barn # 1. Abrahams barn var teaterforestillingen som først var planlagt på Scene 3 ved Det Norske Teateret. Så kom 22. juli 2011, og temaet for forestillingen ble svært aktuelt og fikk stor oppmerksomhet. Forestillingen ble flyttet til hovedscenen, og gikk for fulle hus lenge. Mange ville se og forsøke å forstå noen sammenhenger. Hva hadde påvirket terroristen til å ende opp med å drepe 77 mennesker? Han kalte seg kristen, og fryktet muslimers makt og påvirkning. Mange av de som kom til teateret ønsket å lære mer om hvordan kan vi leve sammen i fred og respekt, til tross for ulik tro. Hva har vi felles, og hva skiller oss? Svein Tindberg mottok Heddaprisen for monologen Abrahams barn. Juryen skrev i sin begrunnelse: «Årets forestilling er unik, holder et høyt kunstnerisk nivå og belyser innsiktsfullt og objektivt et politisk spørsmål som brått ble brennende aktuelt etter begivenheten som snudde opp ned på Norge 22. juli i fjor.» Jeg så forestillingen, og opplevde fortellingen som samlende.

I forestillingen fortelles historien om jødedom, kristendom og islam, som alle har Abraham som sin stamfar. Abraham fikk Isak med Sara, som ble utgangspunktet for den kristne retningen. Vi som kaller oss kristne, ser på Jesus som Guds sønn og frelser. Vi forholder oss til både Det gamle og Det nye testamentet, som våre hellige bøker. Jødene forholder seg til Mosebøkene i Det gamle testamentet, som sine hellige bøker. Jødene har også Abraham som sin stamfar. Husker du historien om Abraham og Hagar, som jeg delte i begynnelsen av januar? Abraham fikk også barn med slavekvinnen Hagar. Hun fikk sønnen Ismael, som ble utgangspunktet for islam, og den muslimske retningen. Muslimene har Koranen som sin hellige bok, og kaller Gud for Allah.

I en anmeldelse i Klassekampen 12.09.11, ble Abrahams barn omtalt på denne måten: «For meg som er ikke-troende er Abrahams barn en intellektuelt fascinerende og tankevekkende fortelling som viser det nære slektskapet mellom de tre monoteistiske religionene. «Du skal ikke slå i hjel», sier vår Gud og jødenes Elohim, mens Koranens Allah sier at «om noen dreper et menneske, skal en se på det som om han hadde tatt livet av hele menneskeslekta».

Når alle de tre religionene sine hellige skrifter er så tydelige på at man ikke skal drepe, hva gjør at noen dreper og utøver terror og begrunner sine handlinger i troen sin? Sannheten er at en terrorist på ingen måte representerer Gud eller Allah, men utfører gjerninger tuftet på galskap og ondskap. Jeg vil skrive videre om Abrahams barn i morgen.