Tro, tvil og håp # 2. Mange synes det er vanskelig å tro. Å tro er ingen prestasjon eller noe man «får til». I Ef. 2,8 skriver Paulus: «For av nåde er dere frelst, ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave. Det hviler ikke på gjerninger, for at ingen skal skryte av seg selv.» Tro er altså noe vi kan få ta imot fra Gud, som en gave. Han ønsker å gi denne gaven til hver og en av oss. Martin Luther King har sagt at: «Tro er å ta det første skrittet selv når du ikke ser hele trappen.» Det kan bety å ta sjansen på å be, selv om man ikke er sikker på om Gud lytter eller svarer. Eller å lese i Bibelen, til tross for at det er mange ting man ikke forstår.
I Bibelen står det blant annet om tro: «Troen er et pant på det vi håper, et bevis for det vi ikke ser.» (Hebr. 11,1.) I Kol. 1,23 står det: «Dere må bare bli stående i troen, grunnfestet og stødige, uten å la dere rive bort fra håpet som evangeliet gir.» Kan man slik sett si at troen både er en gave fra Gud, men samtidig et valg om å bli stående i en nær relasjon til han?
Jeg sender med deg en velsignelse fra det fjerde århundret ut i dagen og natten: «Herren være foran deg, for å vise deg den rette vei! Herren være ved siden av deg, for å lukke deg inn i sine armer og beskytte deg. Herren være bak deg, for å bevare deg fra menneskers ondskap. Herren være under deg, for å fange deg opp når du faller, og redde deg ut av snarene. Herren være i deg, for å trøste deg når du har det vondt. Herren være over deg for å velsigne deg.»
