10. juni.

Den hellige ånd # 1. Bibelen beskriver at Gud, Jesus og Den hellige ånd er en treenighet. De er på en måte tre forskjellige, samtidig som de alle er en versjon av Gud. Bibelen beskriver at Den hellige ånd er kjærlighet og lys. Den hellige ånd er sannhetens ånd, som lærer oss hvem Gud og Jesus er. Den hellige ånd trøster, leger, styrker, velsigner og leder. Den hellige ånd kan ta bort «sløret», slik at vi ser Herrens herlighet. Og Den hellige ånd kan gi enhet, fred og binde sammen. Jesus fortalte disiplene at Gud ville sende Den hellige ånd til dem, og at de skulle vente på den. I Joh. 14,24 sier Jesus: «Talsmannen, Den hellige ånd, som Far skal sende i mitt navn, skal lære dere alt og minne dere om alt det jeg har sagt dere.» Dette har gitt uttrykket: «Å vente til man får ånden over seg.»

Den hellige ånd kom til menneskene den første pinsen etter at Jesus sto opp fra de døde. I Det gamle testamentet skriver profeten Joel i 3,1: «En gang skal det skje at jeg øser ut min ånd over alle mennesker.»

Ap.gj. 2,1 forteller hvordan dette skjedde i pinsen: «Da pinsedagen kom, var alle (disiplene) samlet på ett sted. Plutselig lød det fra himmelen som når en kraftig vind blåser, og lyden fylte hele huset hvor de satt. Tunger som av ild viste seg for dem, delte seg og satte seg på hver enkelt av dem. Da ble de alle fylt av Den hellige ånd, og de begynte å tale på andre språk etter som Ånden ga dem å forkynne.»

Disiplene hadde vært sorgtunge og redde etter at Jesus ble tatt til fange og korsfestet. De hadde låst seg inne, og holdt seg for seg selv. Etter dette kraftfulle møtet med Den hellige ånd, ble de svært frimodige. De var blitt fylt med inspirasjon og kraft, og gikk modig ut og fortalte andre om Gud og Jesus. Dette ble starten på den kristne kirken, som en tredjedel av alle mennesker hører til i dag. Hvordan kan vi merke Den hellige ånd i vår tid? Det vil jeg komme nærmere tilbake til i morgen.

9. juni.

Parterapi # 9. Her kommer siste runde med parterapi. En av hjemmeleksene vi fikk av terapeuten lød slik: «Skriv tre taler til din egen begravelse, til neste gang vi møtes. En fra ektefellen, en fra et av barna og en fra en i menigheten.»

Det opplevdes spesielt å få en slik oppgave. Terapeuten sa: «Det er lurt å starte med slutten i tankene.» Med dette mente han at ved å bli bevisste på hva som er viktig for oss i de lange linjene, så kan dette påvirke oss når vi står overfor uforutsette hendelser, vanskelige valg og fristende muligheter. Man kan stake ut en kompasskurs som samsvarer med kartet man ønsker å følge.

Et ordtak sier: «Det finnes ikke medvind for den som ikke vet hvor han skal.»

Livet er et usikkert prosjekt, hvor rammene kan endres brått. Jeg har møtt mange mennesker som har fått livet snudd på hodet, på grunn av sykdom. De hadde mange planer, som de måtte endre på underveis. Vi vil møte på uforutsigbare hindringer, skikkelig uvær, tåke og lite sikt. Dette kan gjøre det krevende å følge stien vi har staket ut. Til tross for det uforutsigbare livet, kan gode planer være med på å gjøre oss bevisste på hva som er viktig for oss og hva som har verdi. Dette kan gjøre at vi bretter opp ermene når ting er vanskelig, og ikke gir opp i de bratteste motbakkene.

Piet Hein har sagt: «Den som tviler på sin sak, han er slagen før sitt slag.» Tvil er en del av troen, og en del av livet. Samtidig kan det å vite hva som er mine «saker» gjøre at jeg prioriterer og setter av tid til akkurat disse.

Hvilke saker er viktig for deg? Hvis du skulle skrive de tre talene, hvilke ord ville du bruke? Hvordan ønsker du at hver og en av de tre skal omtale deg? Gud ønsker å gå sammen med oss når vi legger planer, når vi snubler i tåka og trår feil, og når vi mister motet. Han vil hjelpe oss til å fatte nytt mot, og å komme oss opp på beina igjen. I Ef. 2,10 skriver Paulus: «For vi er hans verk, skapt i Jesus Kristus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.» Når vi ikke tror på oss selv, så tror Gud på oss. Han har allerede lagt gode planer for livene våre.

8. juni.

Parterapi # 8. En av hjemmeleksene vi fikk da vi gikk i parterapi, var å velge ut 10 vers fra Ordspråkene i Det gamle testamentet. Vi gjorde dette hver for oss og skrev en begrunnelse for hvorfor vi hadde valgt akkurat disse versene. Ved neste samtale snakket vi om hvilke vers vi hadde valgt, og begrunnelsen for å velge akkurat disse. Dette kan være ganske spennende, og er en oppgave jeg med glede gir videre!

Når jeg går gjennom notatene til både Per og meg, ser jeg at vi begge valgte Ordspr. 4,23. Teksten lyder: «Bevar ditt hjerte framfor alt du bevarer, for livet får ut fra det.» Denne ene setningen rommer mye. Hva vil det si å bevare hjertet sitt? Vil det si å ta vare på sin egen integritet, og ikke gå på kant med egne verdier? Hvem gir oss liv? Teksten kan utfordre oss til å være mer bevisste på hva som er viktig for oss, noe som igjen kan føre til prioriteringer. Kanskje fører dette til at man i større grad tenker i lange linjer?

Teksten kan sees i sammenheng med andre tekster i bibelen. Noen av disse er: «For der skatten din er, vil også hjertet ditt være,» fra Matt. 6,22. Eller: «Jeg gir dere et nytt hjerte, og en ny ånd gir jeg inni dere. Jeg tar steinhjertet ut av kroppen deres og gir dere et kjøtthjerte i stedet,» fra Esekiel 36,26.

Hvilke vers liker du best fra Ordspråkene?

7. juni.

Parterapi # 7. Er du klar for enda en hjemmelekse? Denne gangen handler det om kjærligheten, slik Paulus omtaler den i 1. Kor. 13,4. «Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig, den misunner ikke, skryter ikke, er ikke hovmodig. Kjærligheten krenker ikke, søker ikke sitt eget, er ikke oppfarende og gjemmer ikke på det onde. Den gleder seg ikke over urett, men har sin glede i sannheten. Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt.»

Hjemmeleksen er å bryte opp dette sitatet i enkeltsetninger, og spørre seg selv for hver setning: «Hva innebærer dette for meg?» «Hva innebærer dette for oss?»

For eksempel så kan det at «kjærligheten ikke gjemmer på det onde», bety at man kommer til et punkt hvor man sier som i Hakkebakkeskogen at «gjort er gjort, og spist er spist.» Hvis man har hatt en historie hvor man har dårlig erfaring av å snakke om uenigheter, så kan det bety å legge bort de tidligere negative erfaringene, og gå inn i uenighet på en mer konstruktiv måte. I stedet for å si: «Alltid skal du trekke fram ting som ligger fem år tilbake i tid», så kan man kanskje si: «Vi har jo ikke alltid vært så gode til å være uenige på en god måte. Skal vi prøve å snakke om dette uten å heve stemmen og uten å trekke fram gammelt grums?»

At «kjærligheten er velvillig» kan for eksempel bety at man forsøker å se en sak fra den andre sin side, og ikke tolker kun fra eget ståsted.

6. juni.

Parterapi # 6. Et annet av temaene i parsamtalene, var forholdet til barna og foreldrene våre. To personer som danner et par har med seg ulike erfaringer av familieliv, kommunikasjon, tradisjoner og verdier. Man bærer med seg en ryggsekk hver, og det er både nyttig og nødvendig å pakke ut av disse ryggsekkene sammen. Hva fyller sekkene? Ligger det noe nederst i sekken, som gir unødvendig mye ballast? Hva ønsker vi å pakke i en felles sekk, og hva er det like greit å la ligge igjen når vi skal gå videre? Hvordan ser vi på barneoppdragelse, grensesetting, omsorg og bekreftelse?

For oss kom det fram i samtalen at vi ser på det som viktig å gi ungene både vinger og røtter. Vinger i form av frihet til å gjøre egne valg, og tro på seg selv og andre. Røtter i form av å vite at vi har hverandre og tar vare på hverandre. Som foreldre ønsker vi å være en trygg havn i en omskiftelig verden. Og røtter i form av tro, håp og kjærlighet.  Slik jeg ser det, har alle som lever tett på småbarnsfamilier et medansvar for å ta vare på familien, og beskytte ekteskapet. Dette kan man gjøre ved å være gode medvandrere, hente barn i barnehage og på skole, lage middag, hjelpe med lekser, kjøre til aktiviteter, tilby barnepass og overnatting. Småbarnsforeldre har utfordrende dager, ofte med et realt søvnunderskudd. Det å få litt tid hvor man bare er par, kan være en god investering for å ta vare på det gode man har sammen. Per og jeg gjorde tidlig en avtale med hans søster og mann, om å bytte barn ei helg i halvåret. Disse helgene ble viktige parhelger. Og vi fikk også gleden av å bli bedre kjent med våre nevøer, da det var vår tur til å låne barn.

I 1. Tim. 5,8 står det: «En som ikke har omsorg for sine nærmeste, og særlig for sin egen familie, har fornektet troen og er verre enn en vantro.» Eller som Mor Theresa sa: «If you want to change the world, go home and love your family.»

5. juni.

Parterapi # 5. Legen vi snakket med oppfordret oss til å be sammen. «People that pray together, stay together,» sa han. Hvorfor er det slik? Jeg kan bare snakke for meg selv, men jeg vet at noe av det næreste jeg kan gjøre med et annet menneske, er å be sammen med han eller henne. Det er helt umulig å be sammen med noen som jeg er irritert på, eller har noe usagt til.

Når jeg ber, er det helt uten forsvarsverk og med en åpenhet som jeg har i få andre sammenhenger. Dette gjør meg både sårbar, men også mottakelig. For å få til dette, må jeg ta opp temaer som det er behov for å snakke om før vi ber, lufte ut og rense lufta. Min erfaring er at bønn sammen med andre, skaper et svært nært fellesskap. Det skjer noe med oss når vi ber. Som kristne tror vi at Gud er der sammen med oss. Han ser hva hver og en trenger. Gud tar imot bønnene, og velsigner oss tilbake. Jesus sier i Matt. 18,20: «For hvor to eller tre er samlet i mitt navn, der er jeg midt iblant dem.»

For Per og meg var det en treningssak å skulle be sammen. Til å begynne med var det svært krevende, nesten umulig. Men etter hvert er det blitt gradvis mer naturlig, og nå er det å be sammen blitt noe som gir oss økt nærhet til både hverandre og Gud. Så oppfordringen og utfordringen gis herved videre!

4. juni.

Parterapi # 4. Da vi gikk i parsamtaler var en av hjemmeleksene våre å hver for oss gjøre opp en status på hvordan det står til fysisk, psykisk, sosialt og åndelig i forholdet vårt. Dette var ganske interessant, og ga oss en mulighet til å snakke mer i dybden om temaer som det i hverdagen er lett å snakke overfladisk om. Hvis man klarer å legge bort egen sårhet eller skuffelse i samtalen, kan den bli lærerik og bevisstgjørende. En slik samtale kan bære preg av spørsmål som:

Det fysiske: Hvordan har vi det med nærhet i forholdet vårt? Hva med sex? Er det aktiviteter eller trening vi liker å gjøre sammen? Er det rom for lek?

Det psykiske: Legger vi til rette for å kunne dele felles opplevelser? Noen eksempler kan være å lese bok sammen, eller lese den samme boken etter tur, gå på foredrag, teater eller konsert, diskutere aktuelle temaer og nyheter.

Det sosiale: Hvordan er nettverket vårt? Er vi passe eller masse sammen med andre? Tar vi vare på hverandre som par? Setter vi nødvendige grenser, eller har vi lett for å si ja til forespørsler?

Det åndelige: Dette kan høres luftig ut, hvis man ikke er vant til å snakke om tro, håp og kjærlighet. Et annet ord for dette, kan være «det eksistensielle» eller verdier. Hva er viktig for oss? Hvilke verdier ønsker vi at skal ligge i bunnen? Hva er meningen med livet? Hva tenker vi om at vi mennesker har et forvalteransvar? Hva tror vi på? Er det et liv etter døden? Hvilket syn har vi på miljøvern? Skal vi døpe barna våre, og fortelle dem om Jesus?

I 1. Kor. 6,12, sier Paulus: «Jeg har lov til alt, men ikke alt tjener til det gode. Jeg har lov til alt, men jeg skal ikke la noe få makt over meg.» Dette kan være kloke ord å ta med inn i en verdisamtale. Hva tjener til det gode? Hvordan kan vi merke det når noe får makt over oss?

3. juni.

Parterapi # 3. Frans av Assisi sier i sin bønn:

«Herre gjør meg til et redskap for din fred! La meg bringe kjærlighet der hatet rår.

La meg bringe forlatelse der urett er begått. La meg skape enighet der uenighet rår.

La meg bringe tro der tvilen rår. La meg bringe sannhet der villfarelse rår.

La meg bringe lys der mørket ruger. La meg bringe glede der sorg og tyngsel rår!

Å Mester! La meg ikke søke så meget å bli trøstet som å trøste.

Ikke så meget å bli forstått som å forstå.

Ikke så meget å bli elsket som å elske!

For det er gjennom at man gir at man får.

Det er ved å glemme seg selv at man finner seg selv.

Det er ved å tilgi andre at man selv får tilgivelse!

Det er ved å dø at man oppstår til det evige liv!

Amen.

Hvor lett er det ikke å vente på at den andre skal forstå, og være skuffet fordi han eller hun ikke gjør det? Både i et parforhold, og i et venne- eller familieforhold? Hvis vi klarer å flytte fokus til hva hver og en av oss kan gjøre for at forholdet skal bli bedre, i stedet for å bli passiv og furt fordi den andre ikke forstår oss, trøster oss eller gir oss oppmerksomhet, kan gode ting spire og blomstre. Det kan også være lurt å sette ord på hva vi ønsker oss eller savner.

2. juni.

Parterapi # 2. Jeg har fortsatt en gul lapp hvor legen vi gikk i samtaler med tegnet opp fire ruter, i en stor firkantet rute. Dette skulle illustrere hvordan vi organiserer livene våre. Vi kan velge å jobbe med det som er viktig før det haster, eller vi kan vente til det haster. Og vi kan jobbe med det som ikke er viktig før det haster, eller vente til det haster. Å tenke gjennom dette, kan gi økt bevissthet på hva som er viktig for meg, og for oss som par. Det kan lede til samtaler om verdier og valg. Hva vil vi bruke tid på? Hva ønsker vi å prioritere i en verden full av mange muligheter? Hvis man har definert hva som er viktig, og klarer å jobbe med og løse disse oppgavene før de haster, har man skaffet seg en hverdag med mindre stress.

I koronatiden har mange satt ord på at det har virket positivt inn, at tempoet hjemme er skrudd ned. Det er færre aktiviteter og mindre man skal rekke. Kanskje kan vi ta med oss noe av dette når koronatiden endelig er over? Bevissthet rundt disse spørsmålene kan være like aktuelt dersom man lever aleine. Døgnet har 24 timer for oss alle. Hvis vi har tenkt igjennom hva som er viktigst for oss, kan vi sørge for å få tid til dette først.

I Bibelen omtales «tid» blant annet i Fork. 3,1: «Alt har sin tid, det er en tid for alt som skjer under himmelen: en tid for å fødes, en tid for å dø, en tid for å plante, en tid for å rykke opp.»

1. juni.

Parterapi # 1. Juni er den store bryllupsmåneden, og jeg har falt for fristelsen til dele noen samlivserfaringer. Har du opplevd å være i et bryllup, og hørt taleren sin: «Jeg skal ikke dele mange råd med dere, for dette tror jeg dere finner ut av selv,» for så å gi råd på råd? Det har jeg, flere ganger. Og hvorfor skulle vi ikke kunne dele noen samlivserfaringer med hverandre?

Kanskje har vi noe å lære av indianerne. Da barna la seg for å sove i tipien, satt de voksne indianerne sammen med barna, og fortalte hverandre historier. Historiene var valgt fordi de var ment som læring og erfaringsdeling for barna, noe som minner om alle gangene Jesus fortalte det han ville lære oss i lignelser.

Jeg har tidligere fortalt at Per og jeg i to omganger har gått til parterapi, og de neste dagene vil jeg dele noen «drypp» og erfaringer fra samtalene og hjemmeleksene som vi fikk i forbindelse med dette. Og her kommer den første: Kjenner du til uttrykket synergieffekt? Det betyr at summen av noe/noen gir større og bedre resultater enn summen hver for seg. Det blir på en måte et regnestykke som sier at 1 + 1 = 3. Overført til et parforhold, kan dette bety at man kan berike hverandre dersom man i utgangspunktet er ulike. Men man kan også frustrere hverandre ganske rikelig! Hvis man klarer å forstå ulikhetene i større grad og kan snakke sammen om situasjoner som oppstår, kan det føre til mer berikelse og mindre frustrasjon. Et tips på veien, kan være å bruke «FuelBox PAR», som er kort med mange spørsmål. Disse kan bestilles på nett, og kjøpes i en del bokhandlere. Vi har også brukt noen av kortene sammen med ungene, men har da plukket ut de som ikke er så aktuelle til familiebruk. Eksempler på spørsmål fra kortene: «Hva er det viktigste i et godt vennskap?», «Hvilke verdier ønsker du skal gjennomsyre vår familie?» og «Hvilken kjendis synes du at du likner mest på?» Kortene kan også brukes sammen med en venner, og kan gi gode og spennende samtaler.

I Ordspr. 24,26 står det: «Et ærlig svar er et kyss på leppene.» Ved å snakke åpent og ærlig sammen, gir vi hverandre en mulighet til å forstå hverandre og i større grad la 1 + 1 bli 3.