27. juni.

I Joh. 4,7 kan vi lese om Jesus som er på reise gjennom Samaria, og som setter seg ned ved en vannkilde, mens disiplene går inn til byen for å hente mat.  

Det står: «Da kommer en samaritansk kvinne for å hente vann. Jesus sier til henne: «La meg få drikke.» Hun sier: «Hvordan kan du som er jøde, be meg, en samaritansk kvinne, om å få drikke?» For jødene omgås ikke samaritanene. Jesus svarte: «Om du hadde kjent Guds gave og visst hvem det er som ber deg om drikke, da hadde du bedt ham, og han hadde gitt deg levende vann.»  Jesus fortsetter: «Den som drikker av dette vannet, blir tørst igjen. Men, den som drikker av det vannet jeg vil gi, skal aldri mer tørste. For det vannet jeg vil gi, blir i han en kilde med vann som veller fram og gir evig liv.»

Kvinnen sier til ham: «Herre, gi meg dette vannet så jeg ikke blir tørst igjen og slipper å gå hit og hente vann.» Da sa Jesus til henne: «Gå og hent mannen din og kom hit.» «Jeg har ingen mann», svarte kvinnen. «Du har rett når du sier at du ikke har noen mann», sa Jesus. «For du har hatt fem menn, og han du nå har, er ikke din mann. Det du sier er sant.» «Herre, jeg ser at du er en profet», sa kvinnen. «Jeg vet at Messias kommer, og når han kommer, skal han fortelle oss alt.» Jesus sier til henne: «Det er jeg, jeg som snakker med deg.»

Disiplene kom tilbake, og undret seg over hvorfor Jesus snakket med en kvinne. Kvinnen lot vannkrukken sin stå og gikk inn til byen og sa til folk: «Kom og se en mann som har fortalt meg alt jeg har gjort! Han skulle vel ikke være Messias?» Folk fra byen ble da med ut til vannkilden, og det endte med at Jesus og disiplene ble i byen i to dager. Mange kom til tro.

Denne bibelfortellingen viser nok en gang at Jesus ser de menneskene som andre ikke ser. Jesus beskriver seg selv som den gode hyrden, som leter etter sauene som har gått seg bort.

Kvinnen ved vannkilden blir fri, glad og utadvendt av møtet med Jesus. Hun hadde en livsstil som ble sett ned på, og var antakelig godt kjent med utenforskap. Hun gikk til brønnen sent på dagen, kanskje for å slippe å møte andre? Etter møtet med Jesus ble hun frimodig, og løp inn til byen for å dele opplevelsen med de andre. Jesus ser hele oss, og vi kan komme til han med alt, uansett hva vi har gjort og opplevd.