Egypt song # 6. Dansken fra bussen forsvant raskt fra buss-stoppet. Han hadde egne planer. De to svenskene sa at de visste om et hotell, og spurte om vi ville dele på en drosje og bli med dit. Vi hadde ingen bedre planer, så det hørtes ut som en brukbar ide.
Vi satte oss inn i en svært gammel bil. Sjåføren slang sekkene våre på taket, uten å feste de. Jeg prøvde å protestere, men satt mellom to på-ingen-måte-edru svensker i baksetet. Per satt foran, og forsøkte å holde fast sekkene med hånda ut av vinduet. Kjøreturen gjorde også inntrykk. Det virket som om vi var kommet til en by hvor det var fullstendig kaos, og ikke fantes trafikkregler. Det var full fart, tuting, kjefting, og nestenulykker på rekke og rad. Bilen bråstoppet foran «hotellet.» Bare at det ikke liknet på et hotell i det hele tatt. Ikke skilt, eller noe som beskrev at her kunne man overnatte. Vi ble satt av utenfor en sju etasjers høy bygning, som så ut som den var klar for rivning. Svenskene insisterte på at hotellet lå i øverste etasje. Jeg forsøkte å protestere, men Per mente at siden vi var kommet så langt, så kunne vi i alle fall bli med og se. Jeg lot meg overtale.
Jeg minner om at jeg nå hadde gått mange timer i frykt, hadde en urinblære som holdt på å sprekke, hadde spist og drukket minimalt og hadde fått flere inntrykk enn jeg klarte å fordøye. Vi gikk trappene opp til 7. etasje. Der var det en gammel, mørk, nedslitt gang, hvor en mann lå på en skitten madrass i et hjørne. På et flekket ark var det skrevet med tusj Hotel. Omtrent i det øyeblikket, begynte kroppen min å bevege seg av seg selv. Den gikk bort til enden av gangen, der det var et vindu. Der sto jeg mens tårene fosset. Per kom etter hvert etter. Jeg var kun i stand til å formulere en setning: «Jeg vil hjem. Jeg vil hjem. Jeg vil hjem.» Jeg var minst like motivert, som en hvilken som helst israelitt, til å komme meg ut av Egypt!
I 2.Mos, 3,7 sier Gud til Moses: «Jeg har sett mitt folks nød i Egypt og har hørt skrikene deres under slavedriverne. Jeg kjenner deres smerte. Jeg har steget ned for å fri dem ut av hendene på egypterne og føre dem opp fra dette landet og inn et godt og vidstrakt land, inn i et land som flyter av melk og honning.»
Per sa: «Kom, nå finner vi et annet hotell!»
Hverdagsbønn, hverdagsfred og hverdagsglede. 